Trenger ny skole for en ny tid
Nå endevender Kunnskapsdepartementet sykepleierutdanningen. Hva som kommer ut i andre enden, vet ingen.
Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet peker på det
meterhøye- og brede lerretet bak seg.
– Akkurat denne har jeg vist mange ganger.
Statssekretær Lekve peker på tre sirkler som går inn i
hverandre, snakker tydelig og setter ned tempoet litt:
– Vi har nå en historisk mulighet. Tre store reformer samtidig.
Nav. Helse. Barnevern. Kan vi få disse feltene til å snakke sammen?
spør han, før han med et klikk lanserer svaret: En fjerde sirkel.
«Utdanning og forskning for velferdstjenestene,» står det der.
– Binde sammen, sier statssekretær Lekve.
32 måter
Lekve taler ikke til menigheten, han er klar over det.
Tilhørerne er i overveiende grad studieprogramledere,
instituttledere, dekaner fra landets sykepleierutdanninger, som har
kommet for å diskutere fremtiden på NSFs dialogkonferanse om
utdanning.
32 sykepleierutdanninger, og 32 måter å gjøre det på. Minst.
Studentene klager. De ansatte klager. Praksisfeltet klager.
Bare i år er landets sykepleierutdanninger pålagt å produsere
drøye 4000 splitter nye sykepleiere. Produksjonskravet kommer fra
Helse- og omsorgsdepartementet, og er basert på forventet behov i
helsevesenet framover. I dag må hver sjette student velge
helseutdanning for å dekke det estimerte behovet. Om noen tiår er
det regnet ut at hver tredje student må ønske en karriere innen
helsefag – for eksempel sykepleie. For å møte fremtiden, går nå
Kunnskapsdepartementet gjennom helse- og sosialutdanningene. I høst
kommer stortingsmeldingen, og det er fremdeles tid til å komme med
innspill.
Studentene misfornøyd
Men det er altså ikke bare de 32 sykepleierutdanningene Lekve
snakker om å binde sammen. Det er alle utdanningene for
velferdstjenestene, det vil si barnevern, sosionom – og sykepleie.
Det er disse som skal veves tettere. En studie fra Høgskolen i Oslo
viser at sykepleierstudentene er blant de studentgruppene som er
minst fornøyd med utdanningen, og de gir uttrykk for at
undervisningen virker dårlig planlagt. Bare mellom 20 og 30 prosent
er sikre på at de ville valgt samme lærested hvis de skulle valgt
på nytt. Men sykepleierstudentene angrer likevel ikke på
yrkesvalget, over 80 prosent av de spurte sier at de ville valgt
samme utdanning. En studie viser at sykepleierne opplever et
betydelig større kunnskapsgap i forhold til praktiske former for
kunnskap og kompetanse enn legene.
- Skoleslakten
Mange er det som har hamret løs på landets sykepleierutdanninger de siste årene. Det gikk et skjelv gjennom skolebyggene da Nokut i 2005 kom med grundig slakt av nesten samtlige utdanninger. Ikke bare måtte de oppgradere kompetansen, slik at 20 prosent av personalet tilknyttet studiet hadde førstestillingskompetanse. Gjennomgangen varslet også svikt på flere andre områder. Dette var Nokut-dommen over skolene: - Utdanningene har i noen tilfeller en uklar profil og framstår
som lite helhetlige.
››FoU-arbeid er lite prioritert, og der det er det, har studentenesom regel lite kjennskap til lærernes forskning, eller forskningenhar liten relevans for utdanningen/praksis. - Studieplanene er lite forskningsrelaterte, og pensumlitteratureni liten grad internasjonal eller preget av forskningsresultater; i tillegg er det for dårlige bibliotekressurser i noen tilfeller.
- Praksislærere er ikke alltid oppdatert, kontakten med praksisstedet kan være svak, og kliniske kunnskaper hos høyskolens fagpersonale kan være dårlige/utdaterte.
- Gjennomstrømningen er varierende.
- Karakterskalaens øvre del brukes litt for mye; i tillegg mangler flere høyskoler klart definerte krav for bestått i ulike emner.
- Undervisningen i medisinske og naturvitenskapelige emner, til dels også i sykepleiefaglige kjerneområder, er for svak i flere tilfeller, mens undervisning i etikk, filosofi og samfunnsfag i en del tilfeller ikke oppfattes som særlig relevant av studentene.
Flere høyskoler ble også bedt om å styrke og kvalitetssikre oppfølgingenav studentene. Skolene tok Nokut-kravene til seg, og alle skolene kom til slutt gjennom nåløyet. Likevel opplever studentkontoret til Sykepleierforbundet stor pågang av misfornøyde studenter.
Så galt kan det gå
Men først: En sak fra Statens helsetilsyn som viser hvor galt
det kan gå, når utdanningen svikter. En sykepleier knuser en
tablett antibiotika og gir den intravenøst til pasienten. Pasienten
dør like etter. Obduksjonen viser ingen sikker sammenheng mellom
hendelsen og dødsfallet, men Statens helsetilsyn, som får oversendt
saken fra Fylkeslegen, reagerer likevel umiddelbart på
sykepleierens handlemåte. I brevvekslingen mellom tilsynet og
sykepleieren, hvor sykepleieren får mulighet til å forklare seg,
kommer det blant annet fram at sykepleieren selv mener at
vedkommende ikke har «hatt bruk for noe jeg lærte som student».
Alarmen går hos tilsynet, som kontakter høyskolen som har
uteksaminert sykepleieren. Det viser seg at vedkommende har brukt
seks år på å fullføre utdanningen, har strøket på praksis flere
ganger, og har karakteren 4 i flere fag. Den daværende studenten
klagde på en av strykkarakterene til høyskolenemnda, og det endte
med at faglærerens vurdering ble overprøvd av skolens klageorgan,
og studenten fikk til slutt bestått vitnemål. Statens
autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH), som utsteder
autorisasjoner, hadde bare et fullført og bestått vitnemål å
forholde seg til, og ga sykepleieren autorisasjon som sykepleier.
Statens helsetilsyn tilbakekalte autorisasjonen. Det ble også en
oppvask ved den aktuelle skolen etterpå.
– Det er viktig at utdanningene selv luker ut studenter som
ikke er egnet til sykepleieryrket, sier fungerende fagsjef Bjørn
Jamtli i Statens helsetilsyn.
– Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er
vurdert som skikket for yrket. Det innebærer at høyskoler og
universiteter i tillegg til å vurdere faglige prestasjoner, også
plikter å vurdere skikkethet til yrket.
Under lupen
For tiden debatteres sykepleierutdanningens fremtidige innhold
heftig. Stortingsmeldingen som kommer til høsten har satt i gang
diskusjonen om hva som egentlig må til for å dekke fremtidens
behov. «Stortingsmeldingen skal presentere en samlet nasjonal
kunnskapspolitikk for framtidas helse- og sosialutdanninger, »
heter det. Alt fra helsefagutdanningen på videregående til
forskerutdanningene i helse- og sosialfag skal under lupen.
«Målet er at utdanningene skal kvalifisere medarbeidere i
velferdstjenestene til å utøve sitt yrke med grunnlag i helhetlig
kunnskap basert på både forskning og praktisk erfaring. Hovedvekten
skal være på de profesjonsrettede bachelorutdanningene,» heter det
i departementets omtale.
Vil ha tilsynsorgan
For leder i NSF Student, Kristine Katrud, er Nokut-slakten ei
kjent vise som synges like ofte i dag som i 2005. Daglig blir hun
og de andre som jobber på Norsk Sykepleierforbunds (NSF)
studentkontor kontaktet av fortvilte studenter. Morten
Kristoffersen er studentrådgiver i NSF. Han har sett det meste når
det gjelder skoler som ikke gjør det de skal. Både han og Katrud er
bekymret over at det ikke finnes noen klagemuligheter for skoler
som ikke oppfyller kravene i rammeplanen.
– Dersom en student har fått vitnemål, sjekker
autorisasjonskontoret kun at vedkommende er under 75 år, og at de
ikke har noen bekymringsmeldinger på personen, sier Kristoffersen.
Han mener det største problemet ved dagens utdanninger ikke først
og fremst er at for mange uskikkede studenter får gjennomføre –
selv om det også er en utfordring. Det største problemet mener han
er at godt skikkete, godt motiverte studenter ikke får den
utdanningen de trenger for å gjøre en forsvarlig jobb etterpå.
– En stor del av sykepleierstudentene ser ut til å være
overlatt mer eller mindre til seg selv, veiledet av en sykepleier
som ikke har kompetanse til å veilede og evaluere innenfor høyere
utdanning. Vi får svært ofte henvendelser fra studenter som ikke
har fått reell veiledning eller evaluering fra skolens lektorer
gjennom lange praksisperioder, sier han. Kristoffersen mener det
undergraver innholdet i utdanningen.
– Praktiske studier blir i for stor grad redusert til å bli
praktiske opplæringssituasjoner som mer ligner på hva som hører
hjemme på lavere utdanningsnivåer. Han viser til rammeplanen. – Der
står det at studenten skal ha handlingskompetanse på en rekke
områder. Det fordrer gode og relevante praksisstudier.
– Vi har hatt studenter som har hatt psykiatripraksis ved
barnevernsinstitusjoner – uten ansatte sykepleiere. Det er
lovbrudd. Vi har hatt studenter som knapt har sett veilederen fra
skolen utenom midt- og sluttevalueringen. Det er også lovbrudd,
sier han.
Ifølge rammeplanen skal skolens veileder være jevnlig til
stede.
– Det betyr minst en gang i uken, sier Kristoffersen.
Kristoffersen sier at studentene som henvender seg til ham, ofte
ser på rammeplanen som et rettighetsdokument.
– De ønsker ikke å være vanskelige, de ønsker å lære det de
skal, sier han.
– Respekten for rammeplanen er for liten, og det finnes ingen
sanksjonsmuligheter. Vi må ha en instans som kan ta imot klager,
sier Katrud.
Studentlederen mener akkreditering av praksisplasser ville ført
til en bedre utdanning.
– Men om alle bare hadde fulgt minimumskravene i rammeplanen
hadde vi kommet langt. Vi er ikke for å jenke på kravene og gi
skolene mer styring over innholdet i utdanningene – ikke når vi ser
hvordan det lempes på kravene allerede i dag.
Tre problemer
Fra skolene pekes det gjerne på tre hovedforklaringer til at
sykepleierutdanningen ikke er så god som den skal være: For mange
elever, for få lærere og for strenge kvalitetskrav. Eli-Anne Skaug,
leder i Sykepleierutdanningens faglige lederforum (SUFAL), peker på
tre hovedutfordringer: Praksisstudier. Sammenheng mellom teoretiske
og kliniske studier. Økonomi.
– Hva studentene skal lære må tydeliggjøres, mener hun. – Og
det må stilles tydeligere krav til læringsmiljøet. Veileder må ha
veilederkompetanse og det må settes av tid til å ivareta
veiledning.
Skaug ønsker også en tydeligere ansvarsfordeling mellom
høyskolene og praksisfeltet.
– For å få bedre sammenheng mellom teori og praksis må høyskole
og praksisfelt også samarbeide enda bedre, sier hun. Og økonomien
må styrkes.
– For eksempel er det utviklet mange læremidler som kan være
med på å øke studentenes kliniske kompetanse betydelig, men
høyskolene har ikke penger til å ta dem i bruk.
P
rofesjonene
Tilbake på dialogkonferansen for utdanning:
– Kjenne hverandre. Forebygge, utdyper statssekretær Lekve
fremme på podiet.
NSF-leder Lisbeth Normann sitter i salen. Hun liker ikke det
hun hører. Eller, rettere sagt, hun liker ikke det hun ikke hører.
For Lekve snakker om overgangsmuligheter mellom utdanningsnivåer.
Om tilstrekkelige utdanninger med «relevant kompetanseprofil. Men
hvor blir det av sykepleierutdanningen? Normann er helt imot at for
eksempel sykepleie/sosionom/barnevern skal ha første året av
utdanningen felles.
– Vi trenger tre år på å utdanne sykepleiere med sterk faglig
identitet og kompetanse. Da er ikke et felles første år veien å gå.
Samarbeide gjør vi gjerne, men sykepleie må være en egen
profesjonsrettet utdanning, mener hun.
I prosess
På direkte spørsmål fra salen på om det blir et felles første
utdanningsår, unnviker statssekretær Lekve. – Det er ikke snakk om
et felles første år, men noen felles fag det første året. Hvordan
utdanningene skal «bindes sammen», kan han ikke svare mer konkret
på. Og henviser for øvrig til at alle innspill er velkomne. Normann
er imidlertid klar. Hun frykter at det profesjonsspesifikke vannes
ut.
– Blir det uklart hva som er sykepleiens profil, vil både
kvalitet og rekruttering lide.
Les også intervjuet med NSF-leder Lisbeth Normann om utdanningen.
0 Kommentarer