Fremtiden i deres hender

Det er fremtidens helsevesen som står på spill, innsatsen er 90 000 sykepleiere, deg inkludert.

Som du sier, Arvid. Vi hører hva de andre sier.

Klokken på veggen i syvende etasje i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedkontor viser tolv. Om en halvtime skal forbundsleder Lisbeth Normann møte Helse- og omsorgskomiteen til høring i Stortinget.

Høringen er en av de desidert viktigste mulighetene for å påvirke - i tillegg til lobbyvirksomhet.

- Det er to farmasøytiske foreninger før oss. Da er det viktig å understreke at det ikke hjelper med riktig medisin om det ikke er sykepleiere som sikrer at riktig pasient faktisk får den, sier Anne Marie Flovik.

Små grønne lapper fylles i et frenetisk tempo.

- Økonomi?
Anne Marie Flovik, rådgiver i samfunnspolitisk avdeling, og leder samme sted, Arvid Libak, briefer Lisbeth Normann for siste gang før høringen. Ingen av dem ser spesielt stresset ut.
- Økonomi? spør Flovik.
- Det har vi lite mening om, altså. 70-30, eller... nei, det har vi ikke tatt stilling til. Men jeg er veldig i tvil om medfinansiering er så lurt.
- Skal du si noe om det? spør Libak.
- Nei. Det vet jeg ikke.

Trykte meninger
I det pent innbundne heftet som om en knapp halvtime skal leveres komiteen, mener imidlertid forbundet noe om finansieringen. Økt kommunalt ansvar må følges opp med tilstrekkelig ressurser.
«Vi vil i den forbindelse påpeke at nødvendig kapasitets- og kompetanseoppbygging i kommunene også kan løses gjennom de ordinære bevilgningene, forutsatt at disse knyttes til faglig normering og styring for å sikre god måloppnåelse,» er det skriftlige budskapet.
De to andre hovedsynspunktene NSF vil presentere for Helse- og omsorgskomiteen går på kommunesamarbeid og kompetanse.
«Helsekommuner/kommuneområder som utgangspunkt for nødvendige helsetilbud er etter vår mening påkrevd. Lov og forskrift må både kreve og fremme etablering av «helsekommunesamarbeid» og hensiktsmessig finansiering, samt presisere faglige og organisatoriske krav.»
I forhold til kompetanse, er budskapet flere ansatte med helsefaglig kompetanse. Robuste fagmiljøer i de lokalmedisinske sentrene og i forebyggende helsearbeid. Og - alle nytilsatte bør være faglærte. 2 av 3 av disse bør ha minst 3-årig høyskole.

Legeforeningen er på plass
Inne ventehallen foran høringssalen fylles det opp. Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Den norske jordmorforening, Den norske legeforening.

- Samhandling er viktig
Etter at alle har fått satt seg, leses det med skjelvende stemmer opp synspunktene fra ferdigskrevne manus. Normann skriver intenst på de små, grønn lappene, blar i papirene, og streker under.
Nå er det Sykepleierforbundets tur. Hun har fem minutter på seg for å formidle til komiteen hva forbundet, med sine nærmere 90 000 sykepleiermedlemmer, mener om det som kommer til å bli en svært omfattende endring - alle sykepleiere kommer på en eller annen måte til å merke reformen.
- Komiteen er vel allerede kjent med våre synspunkter, spør hun.
- Men vi gjentar dem gjerne.
- Ja, samhandling er viktig, og vi må holde fokus på de viktige områdene.

Tiden ute
I løpet av de første minuttene har hun vært igjennom både kommunesamarbeid og kompetanse, med mest vekt på kompetanse. Hun får sagt at sykepleiere ønsker seg til arbeidsplasser med tydelig ledelse og mulighet for faglig utvikling.
- Vi mener også at det må tvinges fram et forpliktende samarbeid mellom kommunene, i form av helsekommuner.
- Når det gjelder økonomi, støtter vi oss på Legeforeningen
- fordelingsmodellene må utredes grundig. Men vi mener at reformen må gjelde for alle, ikke bare de over 80.
Minuttene går fort.
- Og så støtter vi Legeforeningen i forslaget om pilotering og forsøkskommuner.
Tiden er ute.
Et par spørsmål fra komiteen, og så er det over. Nå ligger fremtidens helseorganisering i Helse- og omsorgskomiteens hender. Der blir den liggende til 20. april. Da sendes den over til Stortinget, som behandler den 27. april.