– Vi gleder oss

I 1999 ble Terje Søviknes landets første Frp-ordfører og allerede valgnatta proklamerte han at han skulle gjøre Os til utstillingsvindu for Frp. Siden ble det konkurranseutsatt sykehjemsdrift, full barnehagedekning, sydenturer for pensjonister, utvidede skjenketider og et spinndyrt kulturhus.

Men i 2007 fikk kommunen stryk på servicenivået av Forbrukerrådet og ved forrige valg mistet Frp fire representanter i kommunestyret. Flere skoler er i dårlig forfatning og i år vant kommunen anbudsrunden for sykehjemsdriften. Nå er det bare renholdet som fremdeles er privatisert i kommunen.

Vil ha konkurranse

– Utstillingsvinduet ditt ser ut til å ha slått sprekker?

– Nei, det der er bare tull. Jeg har aldri ment at privatisering er et mål. Det er konkurranseutsettingen som er viktig fordi det får tilbyderne til å skjerpe seg og yte maksimalt og fordi man får flere aktører til å utvikle et tilbud, slik at vi ikke stagnerer i et monopol, sier ordfører Søviknes.

– Skeptikerne hevder at transaksjonskostnadene ved stadige anbudsrunder er store?

– Det viktigste i anbudsprosessene er å definere hvilke tjenester vi ønsker oss, og den type beskrivelser måtte vi jo hatt likevel. Vi er altfor redd for konkurranse i offentlig sektor. De aller fleste av oss er opptatt av å prestere og være best, og jeg har sjelden sett en så stolt gjeng som de som vant årets anbudsrunde, hevder Søviknes.

I 2001, da Luranetunet omsorgssenter stod ferdig i moteriktig sibirsk lerk, delte politikerne driften i to som et kompromiss: Den øverste etasjen skulle konkurranseutsettes, mens den nederste skulle være kommunal. Avdelingene var identiske. På den måten ville man kunne sammenligne de to driftsformene, noe som foreløpig bare er gjort én gang, etter et års drift.

– Konklusjonen på den eksterne rapporten var at det var liten forskjell, og at både ansatte, beboere og pårørende var svært fornøyde på begge avdelinger, sier Søviknes.

En helt ny verden

Det har vært tre anbudsrunder på Luranetunet. Norlandia drev i fem år og Aleris i sju. Den 2. september tar kommunen over, og rundt 60 ansatte går fra privat til offentlig arbeidsgiver.

Det er Nina Lindén glad for. Hun er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved den privatiserte avdelingen, og har tatt turen oppom arbeidsplassen sin i ferien for å vise Sykepleien rundt.

– Jeg har alltid ment at eldreomsorgen må være kommunal. Hvordan kan en privat aktør som drifter for en kommune, drive billigere, gi bedre omsorg og i tillegg tjene penger på det? Det går ikke – det må jo alle skjønne, sier hun.

Lindén merker allerede en helt ny verden.

– Kommunen følger spillereglene for drøftinger. Som tillitsvalgt blir jeg tatt med på møter for å være med på prosessene, og blir hørt. Før hadde vi ikke et ord vi skulle ha sagt.

Kommunens fordeler

Lindén tror ikke beboerne vil merke store forskjeller på hvem som driver sykehjemsavdelingen, men mener det vil bety mer for personalet.

– Vi har allerede en fin arbeidsplass med en kjempeflott personalstab. Forskjellen vil mer gå på slike ting som pensjon, sykelønnsordning, overtidstillegg og ansiennitetsstige, forteller hun.

Hos Aleris har det vært slik at etter tre måneders sykmelding går man automatisk over til NAV, men Lindén har ikke opplevd én eneste gang at denne overføringen har fungert. Dermed har de ansatte ikke fått lønn når de skal. Men dette har NSF forhandlet med NHO om, slik at Aleris nå forskutterer lønn i et år.

Overtidsreglene hos NHO er slik at frem til klokken 21 er det kun 50 prosent overtidsbetaling, uansett hvor mye overtid de har, mens hos kommunen vil de få 100 prosent etter fire timer.

– Vi har også hatt dårligere helligdagsgodtgjørelse. I det offentlige får de 133,33 prosent, mens i NHO er det 100 prosent. Lokalt har vi nå forhandlet oss frem til 133,33 prosent. Videre har NHO bare fire års ansiennitetsstige, mens KS har 10 år, forteller Lindén.

Mindre lønn, mer helg

– Hva er bedre hos Aleris enn i kommunen?

– Topplønnen i Aleris er noen tusenlapper mer i året, men forskjellen minsker når vi tar med tilleggene og tidspunktene for den lokale lønnsjusteringen. I kommunen regnes det fra første juni, mens Aleris regner fra første januar neste år.

Hos Aleris jobber man også bare hver fjerde helg, mens det er hver tredje helg i kommunen.

– Det er vel ikke så populært?

– Men det er det verdt, når vi får alle de andre fordelene. I kommunen vil vi også bli færre ufaglærte og får 2,5 årsverk mer på sykepleiersiden, sier Lindén.

En bakside ved stadig skiftende arbeidsgivere, er at det kan bli vanskelig å gå av med AFP ved 62 års alder.

– Regelen sier at man må ha vært ansatt i sju år hos samme arbeidsgiver for å få AFP, og jeg har ennå ikke fått svar hvordan dette vil slå ut for oss på Luranetunet, sier Lindén.

Foreløpig gjelder kontrakten med kommunen i fire år med mulighet for forlengelse til seks år. I 2019 blir det sannsynligvis ny anbudsrunde, hvis ordføreren får det som han vil.