1. mai - kampdag eller arbeidsdag?

Mange sykepleiere jobber på 1. mai, enten fordi de må eller fordi de vil.

Den norske 1. maifeiringen har røtter i den internasjonale arbeiderbevegelsens kamp for åttetimersdagen og går helt tilbake til 1800-tallet. I 1989 ble kravet om åttetimersdagen vedtatt som grunnlag for 1. mai-markeringen på Den internasjonale arbeiderkongressen i Paris. Etter dette ble åttetimerskravet for alvor etablert også i den norske arbeiderbevegelsen, og i 1947 ble 1. mai erklært som offentlig fridag av Stortinget.

1. mai-frokost

Her i Oslo feirer NSF dagen med å invitere alle Oslo-medlemmer til å spise frokost i Sykepleiernes hus i tollbugata 22 kl 9.30. Etterpå går de som vil i samlet tropp bort til Youngstorget for å demonstrere under parolen "Regjeringen har råd - likelønnspott nå". Trommekorpset sørger for marsjtakten. Men blir 1. mai sett på som en viktig dag av sykepleiere flest? Hvor mange sykepleiere går egentlig i demonstrasjonstog? Sykepleien har spurt fem sykepleiere om de synes 1. mai er en viktig markering og om hva de selv gjør denne dagen.

Bård Nylund, bachelorstudent i sykepleie ved Høgskolen i Oslo:

- Jeg synes absolutt at 1. mai er en viktig dag og har markert denne dagen hele livet. Jeg synes det er spesielt viktig å markere den akkurat i år, med tanke på fremtidige arbeidskår for sykepleiere, som kampen for likelønn og pensjon. Men også i et internasjonalt perspektiv er dagen viktig. Vi er tross alt heldige som lever i et land der arbeidslivet er regulert med avtaler og regelverk.

- Jeg har fullt program hele dagen. Først frokost hos en venninne som også er sykepleier. Etterpå går vi til Youngstorget for å høre statsministerens tale kl. 12. Jeg har planer om å gå i toget under parolen "Arbeid til alle".

Rønnaug Finnøy Bråten, sykepleier ved Bråset Bo- og omsorgssenter i Røyken:

- Jeg har ikke noe spesielt forhold til 1. mai og det kommer nok av at jeg ikke har vokst opp i en tradisjonell arbeiderfamilie. Men jeg synes det er fint at andre markerer dagen.

- Jeg jobber på 1. mai, men hadde heller ikke gått i tog dersom jeg hadde hatt fri.

Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund:

- Jeg synes 1. mai er viktig fordi den representerer en årelang viktig tradisjon i gjennom taler, tog og paroler, kampen for arbeidsfolks rettigheter og solidaritet.

- Selv skal jeg, på grunn av stramt program fremover, vaske sommerhytta og få den i stand før ferien!

Torhild Bjørge, sykepleier ved avdeling for infeksjonssykdommer på St.Olavs Hospital:

- Det er jo dagen for å ytre sine meninger, så det er det jeg forbinder med 1. mai. Selv om jeg ikke har vært så flink til å benytte meg av den tidligere år.

- Jeg skulle så absolutt ønske jeg kunne delta i toget i år, men jeg må jobbe. Med en mulig pandemi på trappene jobbes det nå for fullt med å sette opp en beredskapsplan. Vi følger de foreløpige prosedyrene, men skal være godt forebredt dersom en pandemi skulle bryte ut, sier hun.

- Hvorfor ønsker du at du kunne gå i tog akkurat i år?

- På grunn av pensjonssaken. Etter mine beregninger kan mine jevnaldrende kollegaer og jeg komme til å tape en million kroner hvis de nye forslagene for tjenestepensjoner blir vedtatt. Det er det verdt å gå i tog for. Men vi har mobilisert skikkelig på arbeidsplassen, så det blir et godt oppmøte selv om noen av oss må jobbe.