- Helsesøster har for mye ansvar

Hvilke observasjoner gjør helsesøster på helsestasjonen, hva gjør henne bekymret og hvem kan hun snakke om dette med?

Slike spørsmål diskuterer Cecilie Basberg Neumann i sin doktorgrad i kriminologi fra 2007. Den handler om helsesøstres handlingsbetingelser.

I kapittelet «Det profesjonelle blikket» om helsesøstres arbeid, i boka «Profesjon, kjønn og etnisitet» som kom ut i høst, trekker hun diskusjonen enda et hakk videre.

Vold mot barn

– Kapittelet er basert på prøveforelesningen hvor oppgaven var å klargjøre forholdet mellom klasse og etnisitet i avhandlingen min, utdyper hun.

Egentlig ville Neumann skrive om vold mot barn.

– Jeg tenkte at helsesøstre måtte vite mye om dette. De har jo en unik posisjon når det gjelder å observere forholdet mellom foreldre og barn på helsestasjonen. Men helsesøstre varsler veldig sjelden, og ingen av dem jeg intervjuet i undersøkelsen hadde noen erfaring med vold mot barn.

Derfor ble det til at hun skrev om helsesøstres handlingsbetingelser i stedet.

Gode observatører

– Jeg ville undersøke hva helsesøstrene så etter i møte med foreldre og barn på helsestasjonen, hva de opplevde som utfordrende, hva som bekymret dem, og hvilke andre profesjoner og instanser de samarbeider med, forteller hun.

Neumann fant ut at helsesøstre er gode observatører, de ser mye og de bærer på en god del bekymring. Dårlig kosthold og lite frisk luft er klassiske eksempler på hva som bekymrer helsesøstrene. Men også psykososial atferd hos barn kan gjøre dem urolige.

– For eksempel når barn de aldri har sett kaster seg i armene deres og sitter klistret på fanget til besøket på helsestasjonen er over. Eller barn som i løpet av to minutter har rasert kontoret deres, dratt alle bøker ut av hyllene, veltet det som kunne veltes, mens mor eller far sitter passive og ser på, forteller hun.

– Samtidig er helsesøstrene veldig klar over sin egen rolle og posisjon. Profesjonen er dominert av etnisk norske kvinner fra middelklassen på 38 pluss, og de er selv klar over at dette preger deres syn på hva som er rett og galt.

Homogen gruppe

– De fleste blir helsesøstre som godt voksne og hadde egne barn, og en mann som kunne forsørge dem da de tok helsesøsterspesialiseringen. Neumann understreker at helsesøstrene selv ironiserte over dette.

– De beskrev seg selv som like, både i klesstil og når det gjaldt spisevaner. De røkte ikke og mange unnlot å drikke kaffe på jobb.

– Jeg har aldri sett så sunne matpakker som hos helsesøstrene. De bugnet over av frukt og grønnsaker, smiler hun.

– Det sunne imaget henger nok sammen med at de fungerer som rollemodeller, både i jobben som helsesøstre og hjemme for sine egne barn.

Varsler sjelden

Ifølge Neumann har helsesøstre et syn på hva som er en god og normal oppvekst som altså er forankret i den norske middelklassens verdier. Hun tror dette er en medvirkende årsak til at de sjelden varsler når de mistenker at et barn ikke får nok omsorg.

– Helsesøster opplever at hennes verdier og målestokk for hva som er riktig og galt ofte kommer til kort i møte med foreldre med annen klassebakgrunn eller etnisk tilhørighet.

Neumann tror dette gjør helsesøster forsiktig og tvilende når det gjelder å uttrykke sin bekymring eller å gå videre med den.

– Det er jo positivt i den forstand at helsesøster ikke bidrar til stigmatisering av sosiale eller etniske grupper. Men samtidig kan det bidra til usynliggjøring av omsorgssvikt.

Taushetsbelagt

Hun mener Barnevernets tolkning av taushetsplikten er en annen medvirkende årsak til at helsesøstre sjelden varsler.

– Hvis helsesøster melder omsorgssvikt til barnevernet har de ikke krav på å få vite hvordan det går med barnet videre.

Neumann tror dette gjør at i de tilfellene hvor det er tvil – og det er det jo som oftest – vil helsesøster la være å melde saken til Barnevernet.

– Jeg mener helsesøster trenger et åpnere og bredere samarbeid med andre fagfolk og institusjoner.

De har et enormt ansvar som de er relativt ensomme om.

Uten fasit

– En annen grunn til at helsesøster ofte holder sine bekymringer for seg selv er at hennes kunnskapsområde stadig er gjenstand for forhandling. De områdene hun er pålagt å veilede foreldre i, som mat, oppdragelse og fysisk aktivitet, er jo ikke eksakt kunnskap, påpeker Neumann.

– Her vil meningene om hva som er riktig og galt variere fra en kultur til en annen. Ja, selv norske ernæringseksperter er ikke enige. Før var det enklere, da var det en allmenn oppfatning om at grovbrød og melk var det barna skulle ha.

Enormt mandat

Neumann opplevde at mange helsesøstre reagerte negativt på avhandlingen hennes.

– Jeg tror de følte seg kritisert, sier hun.

– Men mitt poeng er tvert imot å åpne opp for en diskusjon om helsesøstrenes enorme ansvars og arbeidsområde. Jeg synes helsesøstrene gjør en veldig god jobb, men at de er altfor ensomme i jobben sin i forhold til ansvaret de har. De har et enormt mandat som de står faglig alene om å forvalte.

I tillegg til å følge opp de statelige vaksinasjonsprogrammene skal helsesøstre veilede foreldre i barnas fysiske og psykiske utvikling, oppdragelse, kosthold og fritidssysler og følge opp og støtte opp om dette.

– Selv om foreldre kan velge mellom fastlegen og helsestasjonen for helsekontroll av barna sine, viser undersøkelser at cirka 95 prosent velger helsestasjonen.