Ikke nok å få ting gjort

Det går fram av en rapport forskere ved Senter for omsorgsforskning Sør har gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.  I dag har omkring 30 prosent av de ansatte i kommunal pleie- og omsorgssektor ingen formell utdanning, samtidig som man ser at kommunene i stadig større grad blir stilt overfor oppgaver som krever kompetanse.

Når 52 prosent av de ufaglærte i undersøkelsen svarer at de utfører arbeidsoppgaver de ikke har kompetanse for, og 48 prosent enten er delvis eller helt uenig i at ansatte med formell utdanning gjør en bedre jobb enn personer uten, er det grunn til å slå alarm, mener forskerne Runar Bakken og Bjørnulf Arntsen som har gjennomført undersøkelsen.

Sett fra den ansattes side synes resonnementet å være: Hvorfor skal jeg skaffe meg mer utdanning når jeg har gjort arbeidsoppgavene til både hjelpepleiere og sykepleiere i årevis?

Les: Holdninger til formell utdanning blant ufaglærte innen kommunal pleie- og omsorgssektor.

Preget av dugnadsånd

Ifølge de to forskerne synes sektoren å være et sted preget av at det viktigste er å få jobben gjort, ikke om man har formell kompetanse eller lov til å utføre den. At de ufaglærte behandler sår, setter sprøyter og utfører faglig krevende oppgaver som de verken har lov eller kunnskap til bærer preg av det forskerne kaller dugnadsånden.

Behandlingen på det nivået som kreves i sykehjemmene nå er ikke en arena for ufaglærte. I en kronikk i Dagsavisen kommer de to forskerne med følgende advarsel til helsemyndighetene: ”Hvordan helsemyndighetene velger å forholde seg til dette, vil ha avgjørende betydning for kvaliteten på kommunale pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer, og om samhandlingsreformen skal kunne lykkes.”

Økende gap

Utviklingen i befolkningen gjør at vi i 2035 vil mangle 59 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere ifølge SSB. Er det realistisk å håpe på at de om lag 60 000 ufaglærte som allerede er i sektoren til å ta fagutdanning?

På spørsmålet: Hva ville du gjort dersom det ble bestemt at alle skulle ha formell utdanning innen 2015, svarer 58 prosent at de ville tatt utdanning/fagbrev, 24 prosent at de ville sluttet og 19 prosent ”annet”.

Forskerne kommer med følgende tre tiltak som kan bidra til at flere ufaglærte tar formell utdanning. For det første bør sentrale helsemyndigheter bidra til at kommunene stiller strengere krav til formell kompetanse. For det andre bør det tilrettelegges for arbeidsplassbaserte utdanningsløsninger. Sist, men ikke minst så henger motstand mot å ta formell utdanning sammen med arbeidsvilkår. Tiltak rettet mot økt grunnbemanning og innføring av hele faste stillinger vil kunne bidra til å bryte opp det mønsteret som også skaper motstand mot formell utdanning, ifølge forskerne.