Mer tid til pasienten

Uten medisinrom

Apotektjenesten har døgnservice. Det fins ikke medisinrom på avdelingene. Farmasøyter er i satellitter på enhetene. De leverer legemidler og blander drypp.

– Det gir bedre pasientsikkerhet, og jeg kan konsentrere meg om den direkte pasientkontakten, poengterer Mathisen.

På en konsoll som er tre-fire meter bred, kan han logge seg på med et brukernavn og fingeravtrykk. Der klikker han på pasientens navn og legemiddel.

– Systemet beskytter mot å gi feil medikament til pasienten. Det er bare å gå og hente i skuffen som åpner seg.

Er det snakk om narkotika, er sikkerheten streng. Trenger han en og en halv tablett, må den resterende halve kastes. Da må han ha et vitne på at den faktisk blir kastet, ellers får han ikke ut medisinen i det hele tatt.

Callingsystemet gir valgmulighet mellom telefon og tekstmelding. Har han et spørsmål eller en beskjed, kan han sende en tekstmelding via intranettet.

– Når det er g jort, slipper jeg å tenke mer på det. Da er det inne i systemet.

Får hjelp med vasken

Renholdere er i enheten 16 timer i døgnet, men kan tilkalles hele døgnet.

– Når vi avslutter behandling, er det de som gjør klart til neste pasient.

Postsekretæren tar seg av skrankehenvendelser dag og kveld syv dager i uken.

– Da føler folk seg velkomne. Det er jo mange som kommer til et universitetssykehus.

Postsekretæren tar alle telefoner og selekterer dem. Det betyr at samtalene Mathisen får videreformidlet, dreier seg om pasientene, ofte fra pårørende.

Han forteller videre om løfteteam.  To pleiemedhjelpere på hver enhet har denne oppgaven. De spør hvem som trenger hjelp til å mobilisere, snu eller veie pasientene. Når og hva? spør de og lager seg en liste.

Pleiemedhjelperne kan også hjelpe til med å vaske pasientene. Derfor kan Mathisen konsentrere seg om det mer kompliserte stellet. Det erfarte han nylig med en av pasientene:

– Jeg barberte pasienten og tok meg av et komplisert munnstell med løse tenner og harde skorper. Siden pleiemedhjelperen hadde vasket, rakk jeg det jeg skulle.

Intensivenheten har minstekrav til bemanning. Mathisen kan ha ansvar for to pasienter – eller de kan være to sykepleiere på én pasient. Bemanningen skaleres opp og ned avhengig av de inneliggende pasientenes behov.

– Er det for mange sykepleiere på vakt, kan man bli avbestilt på kort varsel. Da uteblir også inntekten for den vakten.

Det utveksles sykepleiere mellom fem intensivenheter i sykehuset for å få kabalen til å gå opp.

– Det er en krevende logistikk. Arbeidspresset er jevnt og høyt. Men forventningene både til meg selv og til kollegene er klarere.

Slipper å passe på andre

Alt dette gjør at jeg får mer tid til pasienten så jeg kan gjøre det jeg er utdannet til. Jeg bruker lite tid til systemvedlikehold eller å passe på at andre gjør jobben sin.

– Som du bruker tid på i Norge?

– Ja. Her opplever jeg mer å være en del av et team med tydelig fordelte funksjoner. Hjemme blir oppgavene ofte skjøvet over til sykepleierne når internservice skal spare penger.

– Men californierne skal vel spare penger de og?

– Ja, de er jo nærmest konkurs. Men mitt inntrykk er at de etablerer system de har tro på og hvis det er effektivt i drift, får det bli.

Tydelige navneskilt

Skulle Mathisen ha punktert et dekk på vei til jobben, er redningen nær. Everyday errands – hverdagsærend – er en tjeneste som er til for å løse slike akutte problem. Den sørger for å få reparert dekket. Men selve reparasjonen må Mathisen betale selv.

Mathisen er nå tilbake i USA. Der er de i ferd med å innføre nye uniformer. Navneskilt har fulle navn – og tittel.

– Sykehuset her er opptatt av at pasienter og pårørende skal vite om de snakker med en sykepleier.

Mathisen og sykepleierkollegene skal få marineblå uniformer. Over brystlommen er det brodert «UCSF Medical Center – Registered Nurse». Mathisen kjenner igjen organiseringen fra 15 år tilbake som mastergradsstudent i samme by.

– Er det noe du er kritisk til?

– Arbeidslivets spilleregler og velferdsordninger er svært forskjellig fra norske forhold, men pasienten og pårørendes behov er mer likt enn ulikt på tvers av kontinentene.

Mathisen mener alt som kan redusere forstyrrelser i pasientarbeidet er verdt å se nærmere på i Norge.

– Hva ville du først tatt med deg hjem?

– Sekretær og servicemedarbeider på kveld og i helg er kanskje det som kan frigjøre mest tid til å gi sykepleie på en økonomisk bærekraftig måte. Apotektjenester på kveld og natt ligger nok lenger inn i framtiden.