Tilsynssak mot Ullevål etter hjertestans
Fylkeslege Petter Schou har gått til sak på bakgrunn av et
omstridt forskningsprosjekt, den såkalte IV Ja/Nei-studien, som
foregår i hans tilsynsområde. Sykehuset må redegjøre for en
rekke forhold om selve studiet, og om konkrete hendelser med
pasienter. Ledelsen blir også bedt om en forklaring på
hvordan en avviksmelding skrevet av paramedic Jakob Nielsen ble
håndtert.
Omstridt
Forskningsprosjektet har pågått siden 2003, med Lars Wik og
professor Petter Andreas Steen i spissen. Forsøket som utøves på
pasienter med hjertestans, gjennomføres i Oslo. En vanlig prosedyre
er hjerte-lunge-kompresjon, ventilering og elektriske sjokk.
I tillegg kan en sette en intravenøs nål, og i den kan man
gi adrenalin, atropin eller andre medikamenter som kan bedre
sirkulasjonen eller stabilisere hjerterytmen.
Men ambulansepersonell i Oslo og Ski må åpne en konvolutt
når de setter i gang gjenopplivning, ifølge NRK
Brennpunkt. Halvparten av konvoluttene inneholder lapper som
er grønne og merket ”IV Ja”, den andre halvparten av lappene er
røde og merket ”IV Nei”. Konvolutten avgjør om pasienten skal få
tradisjonell behandling eller fratas muligheten for å få
medikamenter intravenøst.
Flere kilder i ambulansetjenesten har uttrykt frustrasjon over
dette forskningsprosjektet overfor NRK Brennpunkt. Jakob Nielsen er
en av dem. Selv valgte han å bryte protokollen da han behandlet
astmapasienten Mary Elisabeth Flølo. Hun ble ble
randomisert til IV Nei i studiet, noe han mente var uforsvarlig
behandling. I ettertid skrev han en avviksmelding på grunnlag
av denne hendelsen.
Ikke etter prosedyren
Avviksmeldinger skal behandles i sykehusets kvalitetsutvalg,
men Nielsens nærmeste sjef, medisinsk ansvarlig Anne Cathrine
Braarud Næss sendte saken til forskningsutvalget. Da
Brennpunkt spurte henne om denne uvanlig saksgangen, svarte hun
slik:
"Jeg mottok en avviksmelding vedrørende en pasient med
hjertestans, pasienten ble først inkludert i iv- ja/ nei-studien.
Ambulansepersonellet valgte så å ekskludere pasienten fra studien
etter en stund med hjertelunge redning og ga pasienten spesiell
hjertestans-medisin da han mente at det var til det beste for denne
pasienten. I avviket skrev melder at han mente studien var ”moralsk
og etisk forkastelig med inklusjons- og eksklusjonskriterier”, og
ba om begrunnelse for hvorfor vi opprettholdt vårt pålegg om at
utøvere i tjenesten skal følge randomiseringen til studien. Fordi
melding var en klage på en forskningsprotokoll, mente vi det var
riktigst å behandle den i divisjonens forskningsutvalg. Jeg tok
avviket videre til studieledelsen og vi tok dette opp i
forskningsrådet i divisjonen som består av representanter for alle
avdelingene i divisjonen. Tillitsvalgt henvendte seg også på vegne
av melder og etterlyste svar på avviket. Grundig, men tidkrevende
gjennomgang av saken ble lovet, samtidig som jeg bekreftet overfor
melders tillitsvalgte at vi ikke hadde funnet det uforsvarlig å
randomisere pasienter og at vi også mente at det ikke hadde vært
uetisk eller uforsvarlig behandling å inkludere denne pasienten da
det ikke er dokumentert at denne pasientgruppen skal behandles
annerledes enn andre hjertestanspasienter. "
Forsvarlig?
Nå vil fylkeslegen vite mer om grunnlaget for studien, og om
konsekvensene for de om lag 900 pasientene som har vært omfattet av
studien.
Næss avviser at forskningsprosjektet kan ha gitt negative
konsekvenser i behandlingen av enkeltpersoner.
- Jeg har ikke grunn til å tro eller mene det. Vi vet ikke hva
som er best behandling for hjertestanspasienter, med den omtalte
studien forsøker vi å finne ut nettopp det. I studieperioden har vi
hele tiden fokusert mye på hjerte-lunge-redning generelt blant de
ansatte og jeg tror det har fått ambulansepersonellet til å
fokusere enda mer på det vi vet øker overlevelsen etter
hjertestans; gode brystkompresjoner hele tiden til (og hvis)
pasienten får egen hjerterytme. Det viser seg at overlevelsen etter
hjertestans har øket mye i Oslo i den tiden studien har vært i
gang, og personlig tror jeg dette har sammenheng med både denne og
tidligere studier av hjertestans behandling i Oslo, men det er
altså min mening og ikke vitenskap. Overlevelsen i Oslo har
imidlertid aldri vært så høy og hjernefunksjonen blant overleverne
aldri vært bedre og ligger på topp i verden etter at studien
startet, skriver medisinsk ansvarlig Anne Cathrine Braarud
Næss.
0 Kommentarer