En måned i Haiti
Monica Falk er tilbake i akuttmottaket på Ullevål. Nå trer enkeltskjebnene fra Haiti fram.
11. februar reiste sykepleier Monica Falk til Haiti. Da var det en måned siden den karibiske øya ble rammet av det katastrofale jordskjelvet.
Det var ikke lenger et voldsomt kaos som i begynnelsen, men behovet for hjelp var fremdeles enormt.
Det som særlig slo mot henne var hvordan folk bodde og levde.
- Det var voldsomme skader på bygninger. Noen sto hele igjen, andre var delvis og mange var helt ødelagte. Innimellom var det samlinger av telt og presenninger hvor folk forsøkte å leve videre.
Lokalt sykehus
Falk jobbet på Choscal-sykehuset i Cite Soleil, et av de verste slumområdene i hovedstaden Port-au-Prince. Her jobbet hun for det meste på intensivenheten.
Choscal-sykehuset ble tidligere drevet av Leger Uten Grenser, før det haitiske helsevesenet tok over. Nå har organisasjonen igjen tatt ansvaret for driften av sykehuset. Cite Soleil er et usikkert område med mye kriminalitet og gjenger, men Leger Uten Grenser er kjent for befolkningen, respektert og ”fredet”.
Etterskjelv
Etter katastrofen lå det rundt 250 skadde mennesker på bakken utenfor Choscal-sykehuset. Selve sykehuset var også skadet. Leger Uten Grenser satte opp telt, og her lå de fleste inneliggende pasientene. Operasjonssal og intensivenhet var inne på selve sykehuset. Fremdeles vil pasientene helst være i teltene fremfor å komme inn i bygningen, i frykt for nye skjelv.
Monica Falk opplevde et par kraftige etterskjelv i den måneden hun jobbet her. Men alle gikk relativt raskt over og hun rakk ikke helt å bli redd.
- Jeg våknet av at hele huset ristet, det var en rar opplevelse, forteller hun.
Men pasientene ble redde. Det var intensivpasienter som hadde kommet seg løs fra tilkoblet utstyr og tatt seg ut av bygningen.
- Det var ganske dramatisk.
Vold
På sykehuset hadde de rundt 100 senger, to vanlige og en liten operasjonssal og et akuttmottak. Det var fortsatt mange pasienter med amputasjoner og skader etter jordskjelvet som ble fulgt opp kirurgisk. Daglig kom det også inn pasienter med skuddskader og voldstraumer, og det var ikke uvanlig at barn eller andre uskyldige hadde havnet i kryssild og blitt rammet.
Etter hvert kom det flere og flere pasienter med vanlige medisinske tilstander og tropesykdommer som tyfoidfeber, malaria og andre infeksjoner.
- I tillegg hadde vi obstetrikk. Kort sagt: Hele spekteret.
Trenger mer hjelp
Sykehuset hadde haitiske sykepleiere ansatt. Falks jobb var blant annet å veilede dem, sørge for kvalitet i arbeidet og at grunnleggende utstyr og medisiner var tilgjengelig.
- Vi jobbet sammen som et team og hjalp hverandre.
Hun er imponert over sine haitianske kolleger. Selv om de hadde mistet hjem og familie, kom de på jobb. Hun ser at problemene ikke er over.
- Mange organisasjoner forlater nå Haiti, minner hun om.
- Offentlige helsetjenester kommer sannsynligvis igjen til å koste penger, noe som kan bli et hinder for mange. Strukturene i helsevesenet har tatt skade. Det er ufattelig mange hjemløse i en svært vanskelig situasjon og det er fremdeles et massivt behov for hjelp.
Leger Uten Grenser blir.
- Hva med det psykiske helsetilbudet?
- Mental helse ble prioritert og var en viktig del av våre prosjekter i Haiti. Internasjonale og lokale terapeuter var til stede på Choscal-sykehuset og de gjorde en kjempegod jobb.
- Hvordan har du det nå?
- Jeg har vært ute før, så jeg kjenner meg selv bedre og vet det kan være vanskelig å komme hjem. Jeg aksepterer at ikke alle er like opptatt av hva som skjer i Haiti, men blir glad når noen er interessert.
Drar ut igjen
Leger Uten Grenser har debrifing med dem som har reist ut og tilbyr også samtale med psykolog. Falk synes det beste er å snakke med andre som har vært i felt.
Enkeltskjebner har hun med hjem.
- Når jeg er i felt, beskytter jeg meg følelsesmessig for å fokusere på jobben som må gjøres. Men det kommer tilbake nå som jeg er hjemme. Som for eksempel barnet på intensivenheten som var blitt funnet i en søppelkasse, alvorlig dehydrert og underernært. Det viser hva folk gjør i desperasjon.
- Har du lyst til å reise ut igjen?
- Ja, helt klart, men det er opp til Leger Uten Grenser hvor de vil sende meg, sier Monica Falk.
Les mer:
Intervju med Monica Falk før hun reiste til Haiti:
Kommentarer