Offentlige kvinner og private menn

Til tross for at en rekke tiltak er satt inn for å få kvinner og menn til å velge utradisjonelt, går utviklingen i mer tradisjonell retning, viser rapporten ”Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv. Status og årsaker” som ble presentert i dag. Rapporten er laget av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo på oppdrag for LO og NHO.

Går i gal retning

Fra 1991 til 2009 økte kvinneandelen i offentlig sektor fra 60, 2 prosent til 68,5 prosent. I samme periode gikk kvinneandelen i privat sektor ned, fra 38 prosent til 36,3 prosent.

Flere av kvinnene som velger privat sektor etter endt utdanning, bytter til offentlig sektor når de får barn.

Hva er årsaken til at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet lever i beste velgående?

– Forskningen tyder på at gutter sosialiseres inn i snevre kjønnsroller i større grad enn jenter når de skal velge studieretning i videregående skole. Videre gir ubalansen vi har i arbeidsmarkedet, der tradisjonelt kvinnedominerte fag gir lavere status, har en mer utpreget deltidskultur og lavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerte fag, at gutter finner de sosiale og økonomiske omkostningene ved å velge utradisjonelt lite attraktive, sier ISF-forskerne Liza Reisel og Idunn Brekke.

Selv om tallene i undersøkelsen er fra 2009, gir ferskere tall fra Statistisk sentralbyrå ingen grunn til å tro at utviklingen har snudd, sier Liza Reisel.

Forslag til tiltak

I rapporten skisserer forskerne ulike tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg og tiltak rettet mot arbeidslivet.

Tiltak for å redusere kjønnsdelingen i utdanning:

• Større oppmerksomhet på guttenes studievalg, særlig med tanke på å øke mannsandelen på helse- og sosialfag. Der det er mulig bør man opprette kjønnsbaserte klasser på helse- og sosialfag i videregående opplæring. I tillegg bør det satses på kompetanseheving blant lærere og rådgivere i ungdomsskolen, kanskje opprette en mastergradsstudie i rådgivning.
• Jenter velger ofte bort fysikk, informasjonsteknologi og forskningslære blant realfagene på studieforberedende linjer. Forskerne foreslår at arbeidslivets parter samarbeider om en informasjonskampanje rettet mot jenter i ungdomsskolen og videregående skole.
• Det bør gjøres en vurdering av hvordan fagene presenteres, hva de kalles og hvordan de profileres, slik at man unngår særlig kjønnede undertekster i presentasjonen av tradisjonelt kjønnsdelte fag.

Tiltak for å redusere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet:

• Forskerne trekk særlig fram to satsningsområder; status og lønn. De støtter Likestillingsutvalgets forslag om en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet etter mønster av IA-avtalen som et utgangspunkt for dette arbeidet.
• Forskerne etterlyser mer forskning på kvinners og menns forflytninger i arbeidsmarkedet i forbindelse med foreldreskap. Det bør utredes hvordan virksomheter, særlig i privat sektor, kan legge til rette for familieorientering på en slik måte at kvinner ikke skyves ut av konkurranseposisjon.

Les: Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv. Status og årsaker