Gir for mye næring

– Jeg ble veldig overrasket, sier Mette Dokken.

I sin ferske masteroppgave viser hun at det er en fare for at man overernærer barn på intensiv. Resultatene er nylig publisert i Journal of Parenteral and Enteral Nutrition.

Frustrasjon

– Ernæring er et grunnleggende behov, påpeker hun.

– Jeg opplevde en frustrasjon i praksis fordi vi var usikre på om vi klarte å ivareta dette behovet hos barn på intensiv.

Dokken har lang erfaring med kritisk syke barn og nyfødte, og jobber i dag som ledende spesialsykepleier på barneintensiv på Rikshospitalet.

– Det var nok en oppfatning om at vi er for lite flinke til å tenke ernæring og at barn «sulter» på sykehus.

Men da hun gikk gjennom litteraturen, fant hun ikke det hun forventet.

– Vi gir disse barna oftere for mye næring enn for lite. Derfor mener jeg det er nødvendig å måle kaloriinntaket og tilpasse mengden til hvert enkelt barn.

Sårbare

Barn har små energireserver og når de blir kritisk syke er de sårbare for både underernæring og overernæring. Både for lite og for mye proteiner, fett og kalorier kan føre til redusert immunrespons ved infeksjoner, redusert sårtilheling, nedsatt tarmfunksjon, lengre tid på respirator og lengre sykehusopphold. Forskning viser at adekvat ernæring synes å bedre utfallet for disse pasientene.

Vanligvis beregnes energibehov ut fra høyde og vekt, men ifølge Dokken viser flere studier at standardiserte beregninger ikke er nøyaktige nok.

– Det viser seg at energibehovet hos kritisk syke barn er veldig ulikt, sier hun.

Målinger

I artikkelen Indirect Calometry Reveals That Better Monitoring of Nutrition Therapy in Pediatric Intensive Care is Needed konkluderer Mette Dokken med at indirekte kalorimetrimåling gir et bedre utgangspunkt for å beregne ernæringsbehovet til hvert enkelt barm.

– Vi måler puls, blodtrykk, respirasjon og temperatur på disse barna hele tiden, sier hun.

– Hvorfor ikke også måle kaloriforbruk? På barneintensiv er nøyaktighet stikkord i alt vi gjør.

I artikkelen beskriver hun hvordan hun målte kaloriinntaket til 30 barn. De var mellom tre måneder og 14 år, og var innlagt ved to ulike intensivavdelinger for barn på Rikshospitalet. Alle barna lå på respirator. Målingene ble gjort når de var stabilisert og gjentatt hver dag i inntil fem dager. Dokken gjorde selv alle målinger, totalt 104.

Greit

Ved indirekte kalorimetri måles forbruket av oksygen og produksjonen av karbondioksid.

Dokkens erfaring er at målingene gikk greit å gjennomføre.

Hun brukte det samme bærbare apparatet til alle målingene.

Justerer

I 60 prosent av målingene viste det seg at barna fikk for mye ernæring. I 18 prosent ble det gitt adekvat ernæring, og i 22 prosent for lite. Funnene samsvarer med andre studier som er gjort.

– Hva slags konsekvenser får dette i praksis?

– Jeg har publisert funnene mine. Frykten nå er at vi skal bli for redde for å overernære, så barna i stedet blir underernært.

– Utfordringen i forhold til ernæring er ikke de som ligger på intensiv noen dager og så kommer av respiratoren, men de som blir liggende på respirator lenge. Da må vi passe på at ikke for lite eller for mye ernæring bidrar til å forlenge oppholdet.

Nøyaktig

Da hun begynte å studere ernæring, hadde hun en antakelse om at barna fikk for lite. Derfor kartla hun også årsakene til at tilførsel av ernæring blir avbrutt. Fasting for prosedyrer var den hyppigste årsaken til slike avbrudd, og mange fikk ikke de kaloriene som var forordnet.

– Selv om mange av barna fikk for mye ernæring, fikk de ikke forordnet mengde. Studien min viser at forordningene ikke var nøyaktige nok. Målet må være at det forordnes mest mulig nøyaktige mengde, og da må vi sørge for at den faktisk blir gitt. Spørsmålet er om vi kan samarbeide bedre og unngå at avbrytelser gjør at de får for lite.

Etterpå

De 30 barna som inngikk i studien, var av ulik alder, hadde ulike diagnoser, fikk forskjellig type ernæring og var på forskjellige stadier i sykdomsforløpet. Dokken påpeker at det er sånn virkeligheten på intensiv er.

Hun har ikke undersøkte hvordan det gikk med barna etterpå.

– Det hadde vært interessant å undersøke, men et altfor stort arbeid for en masteroppgave.

Ansvar

Å ivareta pasientenes behov for ernæring på intensiv er ikke sykepleiernes ansvar alene.

– Men vi har også et ansvar for å forske på områder som er tverrfaglige. Når vi ser forhold som kan forbedres, kan vi gjøre noe med det. Jeg oppfatter at leger og ernæringsfysiologer er positive til det jeg har gjort.

Hun er også glad for å bli antatt i et tverrfaglig tidsskrift.

– Mange mener at sykepleiere må publisere i sykepleietidsskrifter, men da er det mange som ikke vil få lese artikkelen. Når man jobber tverrfaglig, kan man ikke bare publisere i sykepleietidsskrifter, mener hun.

Utstyr

Dokken håper nå indirekte kalorimetri kan bli en av rutinemålingene på barneintensiv.

– Foreløpig mangler vi utstyr, sier hun.

– Det er et tankekors at vi ikke har utstyr til å gjøre målinger som ville vært viktig for pasientene.