Ingen grunn til panikk
- Hvis det er noe land som vil kunne klare utfordringene i eldreomsorgen framover, så er det Norge, mener forsker Svein Olav Daatland i NOVA.
Sammen med forsker-kollega Marijke Veenstra har Daatland skrevet boken "Bærekraftig omsorg?". Her beskriver de hvordan Norge skal kunne takle at vi får relativt flere eldre og færre unge mennesker i Norge. De to forskerne er i hovedsak optimistiske.
Viktig med normer
Daatland mener at eldreomsorgen ikke bare vil bli påvirket av
økonomi og politikk, men vel så mye av hvilke normer samfunnet har
og hvordan vi tenker om velferdsstaten og familiens
rolle. Faktum er at de fleste av de som nå er mellom 45
og 60 år har en eldre mor eller far som trenger mer eller mindre
omfattende helsehjelp. Med færre unge mennesker blir den
såkalte "forsørgelsesbyrde" tyngre, mens befolkningens
omsorgspotensiale går ned: Ikke bare er vi færre til å ta oss av de
gamle, men vi er også opptatt med arbeid, bor andre steder og har
dessuten barn som vi også skal forsørge.
- Forskning viser at det i Norge er flere enn i andre land som svarer nei på spørsmålet om barn bør ta ansvar for omsorgen når foreldre trenger det. Både i Frankrike og Tyskland svarer folk flest at de må ha et større ansvar, mens vi i Norge mener at dette i større grad er velferdsstatens og kommunens oppgave, sier Daatland.
Rettigheter
Dette handler om at eldreomsorgen i Norge i større grad enn i
andre land er basert på individuelle rettigheter. I følge Daatland
svarer nordmenn at de gjerne vil ha samvær med og omsorg for sine
eldre foreldre. Men det er staten/kommunen som skal stå for den
lovpålagte omsorgen. Det er særlig kvinner som mener at
familiebasert omsorg aldri må erstatte den kommunale omsorgen.
Likevel må flere trolig være villige til å yte sin skjerv når foreldrene blir hjelpetrengende. Tendensen er at relativt færre over 80 år får hjelp fra det offentlige, men at de som har krav på hjelp utløser større ressurser.
- Det blir færre "utvalgte" som får omsorgstjenester fra det offentlige, men de som får, får mer, bekrefter Daatland. Han arbeider til daglig ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Han ser kritisk på at 72 prosent av utgiftene i eldreomsorgen går til instutsjonsbasert omsorg (sykehjem), mens man i "yngreomsorgen" nettopp har gått i motsatt retning: Der går 85 prosent av utgiftene til åpen omsorg.
Ikke skrekkbilde
Daatland og Veenstra mener at det ikke er grunn til å skape et
skrekkbilde av eldreomsorgen i framtiden. I Norge er det stor
oppslutning om velferdsstaten. Derfor er det god grunn til å
tro at målrettede tiltak kan nytte, også når den demografiske
utviklingen tipper mot flere eldre.
Men de anbefaler at myndighetene - foruten å satse mer på
omsorgsteknologi - bygger opp alternativer til sykehjem.
Det trenges gode allianser mellom det som det offentlioge tilbyr og
det som nærmiljøet og familien kan bidra med.
- Viktig er det at politkere må lytte til hva folk mener om rollen til det offentlige. Derfor må de ta velferdsstatens primæransvar for eldreomsorgen på alvor, mener Daatland. På et såkalt inspirasjonstreff i regi av Norsk Sykepleierforbund fridde han også til sitt publikum ved å understreke hvor viktig det er at folk flest setter pris på personalet. Om velferdsstaten fortsatt skal fungere , må vi ha tillit til de som jobber der.
Rapporten "Bærekraftig omsorg" kan lastes ned påwww.nova.no
0 Kommentarer