Lite forskningsmidler til sykepleiere

Helse Sør-Øst delte før jul ut 104,1 millioner kroner i forskningsmidler for 2012 til nye prosjekter og tiltak. Av 540 søknader var det 103 som gikk gjennom.

Blant dem er det kun en sykepleier, en jordmor, en fysioterapeut og en ergoterapeut som har fått støtte som prosjektansvarlig.

– Det betyr at kun 1,5 prosent av forskningsbevilgningene går til sykepleie- og jordmorfaglig forskning i Helse Sør-Øst. Det er mer enn i 2010. Da fikk de ingenting, sier Karen Bjøro, andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I Helse Sør-Øst er det den prosjektansvarlige og ikke stipendiaten som er søker. Derfor er det ofte flere stipendiater enn det er søkere med helsefaglig bakgrunn. Så langt har tre av stipendiatene helsefaglig bakgrunn, i tillegg er det 59 prosjekter som er åpne, det vil si uten navngitt stipendiat.

Dette er helsefaglig forskning:

Få sykepleiere vurderer søknader

– I Helse Sør-Øst er det svært vanskelige forhold for forskere innen sykepleie og helsefag. Sykepleiere er sterkt underrepresentert når det gjelder vurdering av prosjektene. I gruppen som rommer helsefaglig forskning er det kun én sykepleier med som fagfelle, sier Karen Bjøro.

Ut fra dette og sin mangeårige erfaring som forsker ved Oslo universitetssykehus, konkluderer Bjøro med at Helse Sør-Øst ikke har vilje til å satse på helsefaglig forskning.

Det er ikke forskningssjef i Helse Sør-Øst, Øystein Krüger, enig i.

– Vi ønsker ikke å øremerke forskningsmidler til en type profesjonsbundet forskning. Det tror vi kan skade forskningen og bidra til at vi får A- og B-typer av forskning. Forskningsmidlene tildeles etter strenge kvalitetskriterier av ulike profesjonsnøytrale vurderingskomiteer med fagfeller fra andre helseregioner, forklarer han.

– Men kvalitet er et relativt begrep og avhengig av hva man synes er viktig og hvilken fagbakgrunn man har, påpeker Bjøro.

– Jeg skjønner at man ikke skal være så opptatt av profesjon, men jeg tror at også Krüger ville vært bekymret hvis ingen leger fikk forskningsmidler et år. Også sykepleiere må ha forskning som vi kan bygge vår praksis på, sier Monica W. Nortvedt, leder for Senter for kunnskapsbasert praksis i Bergen.

Kan søke innen ulike kategorier

Irene Kronkvist er konserntillitsvalgt for NSF/Unio i Helse Sør-Øst og er en av to sykepleiere i det regionale forskningsutvalget til Helse Sør-Øst. Utvalget følger opp den regionale forskningsstrategien, ser på kriteriene for søknadsvurderingen, men vurderer ikke den enkelte søknad. Det gjør uavhengige fagfeller.

– Jeg er enig i at det er få sykepleieprosjekter som får støtte, og skulle virkelig ønske at flere fikk det. Sykepleieforskning er usedvanlig viktig for å sikre en tjeneste av høy kvalitet, sier hun og minner om at sykepleiere ikke nødvendigvis trenger å søke i gruppen for forebygging/epidemiologi og helsefaglig forskning.

Kronkvist synes også det er lite med bare én sykepleier i komiteene som vurderer søknadene. Fysioterapeuter er for eksempel oftere representert.

– Blir sykepleierne ikke spurt, eller vegrer de seg for å sitte i vurderingskomiteene, Krüger?

– På langt nær alle takker ja til å delta i vurderingsarbeidet som innebærer mye arbeid i tillegg til full jobb. Enkelte kandidater ønsker dessuten kun å vurdere søknader innenfor sitt spesialområde, som for eksempel kan være kvalitativ forskning. Dette er vanskelig å få til, på grunn av det store antallet søknader som spenner over et vidt område med hensyn til forskningstema og metode. Vi trenger derfor folk med breddekompetanse som kan vurdere søknader fra flere fagområder og med flere forskningsmetoder, sier Krüger.

Disse vurderer søknadene:

Mangler søknader fra små miljø

Bjøro mener at mye av midlene går til de store forskningsmiljøene på Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

– De store miljøene blir dermed stadig sterkere, mens fagfelt som mangler lange forskningstradisjoner, slik som sykepleie, blir skadelidende. Det blir da vanskelig for nye miljø å komme på banen, sier hun.

Krüger forklarer at 19 prosent av søknadene får støtte, både i gruppen for universitetssykehus og i gruppen for ikke-universitetssykehus. Men universitetssykehusene sender inn så mange flere søknader at de i år fikk knapt 87 prosent av den totale tildelingssummen.

– Vi ønsker generelt at antall søknader av høy kvalitet øker, også fra ikke-universitetssykehusene, sier Krüger.

10 millioner i Helse Vest

I Helse Vest er 30 millioner kroner for 2012 fordelt til i alt 59 nye forskningsprosjekter.

Helse Vest tok et spesielt grep for å styrke den helsefaglige forskningen i 2009. De bevilget 10 millioner kroner over en femårsperiode til et prosjekt de kalte «Strategisk forskningsprogram i kunnskapsbasert praksis innen helsefag», ledet av Monica W. Nortvedt fra Senter for kunnskapsbasert praksis i Bergen. Midlene er brukt til å gi stipend til aktuelle kandidater for at de skal komme i posisjon til å søke midler fra Helse Vest.

For 2012 resulterte det i støtte til tre doktorgradsstipend og en postdoc fra Helse Vest. I tillegg har satsningen gjort at de fikk støtte fra andre finansieringskilder til ytterligere fem doktorgradsstipendiater.

– Totalt har vi nå 19 stipendiater og tre postdoc i den strategiske satsningen. De fleste av dem er sykepleiere. Da satsningen startet opp i 2009 var det ingen med PhD ansatt i helseforetakene i Helse Vest. Nå er det elleve, hvorav åtte er sykepleiere, sier Nortvedt.

I Helse Vest har to av de totalt 16 i vurderingskomiteene sykepleiefaglig bakgrunn. De sitter i hver sin komité.

– Underkomiteene er bredt sammensatt med ulik kompetanse. Vi forsøker så langt som råd er å fordele søknadene etter komitémedlemmenes fagbakgrunn, inkludert den helsefaglige bakgrunnen. Helsefaglige forskningsprosjekter blir derfor stort sett behandlet i komiteene som har medlemmer med sykepleiefaglig bakgrunn, sier seniorrådgiver Sølvi Lerfald i Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning i Helse Vest.

To millioner i Helse Sør-Øst

Også Helse Sør-Øst forsøkte i fjor å øremerke midler til kompetanseheving hos de med helsefaglig profesjonsbakgrunn, slik at både kvaliteten og kvantiteten på den helsefaglige forskningen kan økes. Det ble satt av to millioner kroner til dette. Disse midlene ble ikke brukt opp og er videreført i år.

– Jeg synes Helse Sør-Øst tar helsefaglig forskning på alvor og har gjort et godt grep med disse to millioner kronene som ble brukt til tre ulike kompetansehevende tiltak med ulike program. Interessen har vært stor, og evalueringen har vært meget god, sier Nina Waaler, dekan ved fakultetet for helsefag på Høgskolen i Oslo/Akershus, og medlem i det regionale forskningsutvalget i Helse Sør-Øst.

– Disse midlene kunne vært brukt til oppstartstipend for et antall helsefaglige ansatte i Helse Sør-Øst. På den måten kunne flere kommet i gang med forskningsprosjekt under kyndig veiledning, sier Karen Bjøro i NSF.

– Helse Sør-Øst mangler vilje

Bjøro mener Helse Sør-Øst mangler den viljen som Helse Vest har til å satse på helsefaglig forskning.

– Forskere i helsefag har i flere år nå prøvd å få Forskningsutvalget i Helse Sør-Øst til å gi helsefaglig forskning litt drahjelp, påpeker hun.

– Vi prioriterer ut fra en annen tenkning. Det er et helt aktivt og bevisst valg at vi ikke prioriterer enkelte profesjonsgrupper, men det betyr ikke at vi ikke prioriterer den type forskning. Helse Sør-Øst ønsker også de med helsefaglig yrkesbakgrunn velkommen inn i forskningen. Vi har imidlertid valgt å bygge opp forskningskompetansen hos disse gruppene i stedet for å kvotere midler til et spesielt forskningsområde eller profesjonsgruppe. Til neste år vil det antakelig komme nye midler slik at vi kan videreføre det arbeidet som startet med de to millionene, opplyser Krüger.

– Krüger og hans kolleger i forskningsutvalget bygger dette på en antakelse om at kompetanseheving vil gi større uttelling. Men det er søkeren med flest publikasjoner i prestisjetunge legetidsskrifter og med den sterkeste forskergruppen bak seg som vinner frem, sier Bjøro.

Hun har liten tro på at kompetanseprogrammet vil gi større uttelling i forskningskroner til høyskolegruppene.

– Det er kriteriesystemet som diskvalifiserer sykepleiere og andre med treårig høyskoleutdanning, fremhever hun.