Lett å bli mistenkt

Dahlstrøm påpeker at det ofte er et spørsmål om tillit når man håndterer medisiner.

– Å bli utsatt for mistanke er en stor belastning. Men arbeidsgiver har også plikt til å forfølge saker der det har vært medikamentsvinn.

Dahlstrøm understreker at først og fremst bør arbeidsplassen ha gode rutiner for hvordan man håndterer medikamenter. Han ser stadig eksempler på at dårlig bemanning gjør det vanskelig å overholde virksomhetens kontrollrutiner.

– Det bør også være lokale rutiner for hvordan man skal følge opp medisinsvinn. Det må gjøres slik at det blir minst mulig belastende for den enkelte. Det må ikke rettes uberettiget mistanke mot én person. Arbeidsgiver må ikke ta politiets rolle.

Han føyer til at hvis man ser gjengangere, der dato for vakt og tyveri stadig sammenfaller, kan nettet snøre seg sammen.

Stor belastning

I denne saken er gjerningsdato 17. april. Anmeldelsen skjer 24. juni.

– Går det for lang tid før saken anmeldes?

– Det er et langt tidsperspektiv for den som er involvert, men om dette er uakseptabelt kommer an på hva som har vært en nødvendig prosess for i det hele tatt å kunne melde forholdet.

Dahlstrøm mener slike saker kan bli så belastende at den ansatte faller ut av arbeidslivet.

– Man kan risikere tre parallelle løp: Politietterforskning, oppsigelsessak og tilsynssak. Det er tøft.

– Håndterer NSF mange saker om medisintyveri?

– Sett i forhold til antallet medlemmer er det forsvinnende få. Det er flere saker om rus og misbruk av medikamenter på jobb. Noen saker kan også dreie seg om salg eller et ønske om å «hjelpe» noen i familien med rusproblemer.

Dahlstrøm viser til en kulturendring.

– Før var det greit å ta to Paracet til eget bruk fra medisinskapet. Slik er det ikke lenger.

Å kreve oppreisning etter å ha vært mistenkt, kan være vanskelig.

– Men det kan være klanderverdig hvis arbeidsgiver har beskyldt noen for å være gjerningsperson. Å identifisere den mistenkte er politiets oppgave. Det er viktig å tenke på at sykepleieren eventuelt skal leve videre på arbeidsplassen.

– Hun er ikke dømt

Grete Follestad, rådgiver i NSF Akershus, synes arbeidsgiveren på Ahus har trampet inn uten å ta hensyn til den de utsetter for mistanke.

– Det er utrolig dårlig at de ikke kan si unnskyld. Hun var aldri tiltalt. Hun er ikke dømt.

Follestad viser til at Karin i starten var alene i tre lange møter med arbeidsgiveren.

– Men selv om en ansatt sier hun ikke vil ha med noen, bør arbeidsgiver insistere på at arbeidstakeren ikke skal være alene i møter med flere representanter fra arbeidsgiveren. Det blir så ujevnt og hører ikke hjemme i arbeidslivet.

Follestad har ingen grunn til å tro at Karin ikke snakker sant. Hun påpeker dessuten at det å være gravid i en slik situasjon er ekstra belastende.

– Tyveri-saker blir ofte henlagt

Mona Hertzenberg er politiinspektør i Romerike politidistrikt, som etterforsket pilletyveriet på Ahus.

– Det gikk over to måneder før arbeidsgiver anmeldte. Er det for lang tid?

– Tja. Arbeidsgiver prøvde vel å finne ut av det selv. Men det er en fordel å anmelde som ferskvare.

Hertzenberg synes det er naturlig at arbeidsgiver snakker med dem det gjelder, med mindre bevis kan forspilles.

– Er det mistanke om en kasse piller i hjemmet, er det nok ikke så lurt. I denne saken er det ikke anvendt tvangsmidler, som ransaking eller pågripelse. Politiet har gjort avhør og snakket med vitner.

Det er ikke ofte Romerike politidistrikt etterforsker pilletyveri på sykehus eller sykehjem.

– Ingen i løpet av 2010

– Vanskelige saker?

– Det kan det være. I likhet med saker om andre tyveri, som av penger og utstyr, blir de ofte henlagt. Det typiske er at folk ferdes alene på steder der mange har tilgang. Hvis man ikke tar noen på fersken, er det nesten håpløst. For å ransake må man ha noe konkret å rette mot en bestemt mistenkt.

– Når saken henlegges etter bevisets stilling, får man ikke renvasket seg. Hva tenker du om det?

– En dom krever sikre bevis. I mange saker som henlegges, tror politiet fortsatt at den mistenkte er skyldig. Men den kan også være uskyldig. Det henger i luften. Slik må det nesten være. Det er ikke noe politiet kan gjøre noe med, sier Hertzenberg.