Akademikerne spiser mer fiber
I løpet av 30 år er norsk kosthold vesentlig endret.
Fettinnholdet har gått ned og fettsyresammensetningen har gått mer
i retning av mer umettet fett, noe man mener har redusert
forekomsten av hjerte-/karsykdom (1). Forbruket av grønnsaker har
økt betydelig, men omsetningen av frukt er stagnert. Forbruket av
matpoteter er gått ned, mens forbruket av chips og pommes frites er
økt (2). Fiberinntaket er redusert på grunn av redusert forbruk av
cerealer som mel, brød, grøt, flatbrød og poteter (3).
Sukkerforbruket har derimot økt radikalt i form av brus og godteri.
Kjøtt, melk og melkeprodukter er de viktigste kildene til mettede
fettsyrer. Forbruket av fete oster og kjøtt har økt betydelig, mens
forbruket av fisk, som inneholder umettet fett, har avtatt (2).
Spiser galt
Vi har nok mat av god kvalitet, men god helse skyldes ikke mat
alene, men et samspill mellom arv, livsstil, kunnskap, utdanning og
økonomi. Problemet i dag er ikke maten i seg selv, men at vi spiser
for mye og/eller galt og får for lavt inntak av fiber, vitaminer og
mineraler, og for mye sukker, salt og mettet fett (2). Dette kan
medvirke til økning av kreft, fedme og diabetes type 2 (4).
Tilgjengelighet
Kostfiber er i korn og kornprodukter, poteter, frukt,
grønnsaker og bær. I hvetemel er det tre-fire prosent kostfiber mot
elleve prosent i sammalt mel, fordi her benyttes hele kornet med
skall og kim. 51 prosent av kostfibrene kommer fra kornvarer og vel
20 prosent fra grønnsaker og poteter (3).
I Skandinavia er hvete, rug, bygg og havre de viktigste
kornsortene. Havre er særlig rik på tiamin (vitamin B1), vitamin E,
vitamin K og mineraler som jern, kalsium, magnesium, fosfor, sink
og kobber (5). Mat med naturlig høyt innhold av kostfiber har
vanligvis også et høyt innhold av mineraler og vitaminer. De fleste
matvarer inneholder både vannløselige og ikke-vannløselige fibre i
varierende grad (6).
Selv med god tilgjengelighet til fiberrike matvarer, kan ulike
årsaker gjøre at behovet ikke blir dekket. En undersøkelse fra USA
viser at konsumentene synes det er vanskelig å identifisere
fiberrike matvarer, de mangler kunnskap om hvordan matvarene skal
tilberedes, synes de smaker kjedelig og ofte er dyrere enn annen
mat (7). Folk flest hadde liten kunnskap om helsefordelene med
fiberrik kost (8). Det kan være forklaringen på at det oftest er
personer med høyest utdanning og best økonomi som får dekket
behovet for fiber i kosten (4).
Ifølge nordiske anbefalinger bør daglig kostfiberinntak for
voksne være 25-30 gram. Statens ernæringsråd gjennomførte i 1994
undersøkelsen «Norkost», som viste at gjennomsnittlig inntak av
grønnsaker, bær og frukt var tre porsjoner daglig, mens
anbefalingene er fem porsjoner eller rundt 750 gram (3). En
undersøkelse fra 2004 viste at norske barn og ungdommer spiser
under halvparten av anbefalt mengde frukt og grønnsaker; 200 gram
frukt inkludert juice og 300 gram grønnsaker inkludert poteter.
Disse verdiene er basert på danske anbefalinger (3).
Fysiologiske egenskaper
Mekanismen bak kostfibrenes gunstige effekt på
glukosemetabolismen er ikke helt klarlagt. De geldannende
kostfibrene øker volumet og viskositeten på innholdet i
fordøyelseskanalen. Det medfører redusert tømningshastighet i
magesekken og økt transittid fra ventrikkel til caecum.
Absorpsjonen av karbohydrater fra tynntarmen reduseres, og
aktiviteten av fordøyelsesenzymer, sekresjon av fordøyelseshormoner
og gallesyremetabolismen forandres (5,9).
Livsstilsfaktorer som overvekt og lite fysisk aktivitet har før
vært forbundet med diabetes type 2. Men epidemiologiske
undersøkelser tyder på at også diettsammensetning, lavt fiberinntak
og høyt inntak av transfett er en årsak (10). Disse faktorene er
svært vanlige i den vestlige befolkningen. I dag er det rundt
hundre tusen type 2-diabetikere i Norge, mens hundre tusen nye vil
komme til i løpet at de neste 10-15 årene på grunn av fedme (11).
Ved å endre kosten kan forekomsten reduseres med 87 prosent (10).
Fiberrike dietter har ofte lav glykemisk indeks og inneholder lite
sukker og fett. Fordi de nedsetter tempoet på tømming av magesekken
og tiltrekker seg vann i fordøyelseskanalen, kan det gi tidligere
metthetsfølelse og derved inntak av færre kalorier, som igjen kan
gi vekttap (12).
Glykemisk indeks
Glykemisk indeks er et mål for blodsukkerstigningen i løpet av
to timer etter inntak av matvarer som inneholder 50 gram
karbohydrater. Begrepet ble introdusert av Jenkins m. fl. for å gi
diabetikere råd om å regulere blodsukkeret og forebygge
langtidskomplikasjoner (12). Kostfibre påvirker absorpsjon av
fordøyelige karbohydrater, og har derfor betydning for glykemisk
indeks (12). Tilgjengelige tabeller for glykemisk indeks er kun for
ulike matvarer, ikke for sammensatte måltider. Flere bruker nå
begrepet
glykemisk belastning, som er glykemisk indeks multiplisert
med mengden karbohydrater i måltidet og gir en riktigere måling av
effekten på blodsukkernivået etter et måltid. Glykemisk indeks
eller belastning kan brukes som hjelpeinstrument for dem som har
problemer med å regulere blodsukkernivået
(12).
En studie som fulgte 65 174 kvinnelige sykepleiere og 42 759
mannlige helsearbeidere i fem år, viste at diabetes, både hos
kvinner og menn, var sjeldnere blant dem med lav glykemisk indeks
og høy kornfiberdiett (6). Økt fibermengde i kosten kan redusere
triglyserider og kolesterol i plasma (6,12). Havre inneholder mye
β-glukan, et geldannende fiber med kolesterolsenkende effekt (6).
β-glukan øker utskillelsen av gallesyrer i avføringen og forandrer
syntese og gallesekresjon av kolesterol (5). Dette kan forsinke
micelledannelse og føre til reduksjon av kylomikroner i blodet
(13). Da β-glukan har en hurtig påvisbar effekt på forhøyet
kolesterol, anbefaler Amundsen m. fl. spesielt å øke inntaket av
matvarer som inneholder havre (14).
Kostfibre kan ha forebyggende effekt på tilbakevendende magesår
og sår i tynntarmen, fordi fiberkomponentene binder gallesyre
effektivt, og påvirker både pH- og pepsinkonsentrasjonen i
magesekken (15).
Irritabel tarm
Kostfibre er mat for bakteriene i tykktarmen. Den anaerobe
nedbrytningen eller fermenteringen danner korte fettsyrer, vann og
gassene hydrogen, karbondioksid og metan. De korte fettsyrene tas
opp og forbrennes i tykktarmens epitelceller, og er med på å
opprettholde en normal tarmslimhinne (9). Både vann- og
ikke-vannløselige kostfibre motvirker obstipasjon ved å øke
avføringsmassen og tarmpassasjehastigheten, noe som kan motvirke
utvikling av divertikler og kreft i tykktarm/endetarm (9).
En USA-studie kartla innholdet av fiber i kosten til 3 400
personer. Senere fikk deltakerne en koloskopi som registrerte hvor
mange som hadde adenomer (maligne svulster/polypper) i tarmen. Den
høyeste forekomsten var blant dem som spiste minst fiber. Fiber fra
kornprodukter og frukt beskyttet bedre enn fiber fra belgfrukter og
grønnsaker (16).
Pasienter med irritabel tarm er ofte sensitive for distensjon
(utvidelse) av tarmen (17). Eksperimentell utvidelse av tynntarmen
gir kontraksjoner, smerte og ubehag, mens utvidelse av tykktarmen
gir adaptiv relaksasjon og mindre ubehag (18). Studier har vist at
pasienter med irritabel tarm har mer gass i tarmen enn andre (19).
De klager ofte over oppblåsthet og ubehag etter inntak av frukt og
grønnsaker som inneholder tungtfordøyelige fibere. Derfor kan de
velge å unngå dem. For å forebygge dette, anbefales en gradvis
økning av kostfiberinntaket samtidig som man drikker rikelig med
væske (20). Ved økt passasjetid gjennom tynntarmen kan kostfibrene
begrense opptaket av nødvendige næringsstoffer. Barn, eldre og
personer med sykdommer som gjør at de ikke får i seg tilstrekkelig
næring, bør derfor ha et regulert inntak av kostfiber (20). Det er
også beskrevet at cellulose og lignin kan hemme den toksiske
effekten av tungmetaller (6).
Antioksidanter
Antioksidanter hindrer dannelsen av frie radikaler, som er
reaktive atomer eller molekyler, på grunn av et uparet elektron.
Frie radikaler dannes ved stråling, røyking, alkohol, medikamenter
og/eller normale metabolske prosesser (22). Vitamin E og vitamin C
er viktige antioksidanter. Krydderurter som nellik, oregano, kanel,
rosmarin, timian og kornsortene bygg, hirse og havre inneholder
også betydelige mengder antioksidanter. Blant grønnsaker er det
grønnkål som inneholder mest, etterfulgt av rødkål, rosenkål,
spinat og rødbeter. Sitrusfrukter og granatepler har et høyt
innhold, likeså nyper og blåbær (23).
Hvitt hvetemel og polert ris, de to kornsortene som det spises
mest av i verden, inneholder lite antioksidanter (23).
Antioksidantinnholdet i matvarer varierer mye og det er ikke
klarlagt hva som gjør at enkelte matvarer har denne effekten. Det
finnes ingen offisielle anbefalinger om tilskudd av rene
enkeltantioksidanter, men det er godt dokumentert at høyt inntak av
frukt og grønnsaker reduserer risikoen for en rekke sykdommer som
er relatert til oksidativt stress (23).
Konklusjon
Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål når det gjelder
sammenhengen mellom kostfiber og helse. Kostfibrenes fysiologiske
egenskaper gjør dem til en faktor som kan forebygge overvekt,
diabetes og hjerte-/karsykdom, obstipasjon og kreft i tykktarm
(11). Ulike matvarer inneholder ulike typer fiber med ulik
funksjon. For best mulig helseeffekt av kostfiber, anbefales et
variert kosthold hvor kornprodukter, bær, frukt og grønnsaker har
en dominerende plass (23,24).
Litteratur
1. Pedersen JI, Tverdal AA, Kirkhus B. Kostendringer og
dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer I Norge. Tidsskr
Nor Lægeforen 2004;124:1532-1536.
2. Stortingsmelding nr. 16. Utviklingen i norsk kosthold.
Sosial- og helsedepartementet, Oslo, 2003.
3. Andersen L, Øvreby N, Lillegaard IT. Hvor mye frukt og
grønnsaker spiser norske barn og ungdommer? Tidsskr Nor Lægeforen
2004;124:1396-1398.
4. Holmboe-Ottesen G, Wandel M, Mosdøl A. Sosiale ulikheter og
kosthold. Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124:1526-1528.
5. Frank J, Sundberg B, Kamal-Eldin A, Vesseby B, Åman P.
Yeast-leavened oat breads with high or low molecular weight
β-glucan do not differ in their effects on blood concentrations of
lipids, insulin or glucose in humans. American Society for
Nutritional Sciences 2004;2:1384-1388.
6. Jenkins D, Wolever T, Jenkins A. Fiber and other dietary
factors affecting nutrient absorption and metabolism. In: Modern
nutrition in health and disease. (Shils, M.D., et al. eds.), s.
157-168. Baltimore: Williams & Wilkins, 1999.
7. Adams JF, Engstrøm A. Dietary intake of whole grain vs.
Recommendations. Cereal Foods World 2000;45:75-79.
8. Market Facts Inc. Consumer Dietary Habits. Chicago, IL:
Market Facts Inc., 1998.
9. Bjørneboe GU, Aarsland A. Karbohydrater. I: Bjørneboe GU,
Drevon CA. Mat og medisin. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS, 1999:
105-126.
10. Parillo M, Riccardi G. Diet composition and risk of type 2
diabetes: epidemiology clinical evidence. Br J Nutr 2004;92:7-19.
11. Drevon CA. Global fedme-epidemi. www.sef.no (05.11.2004)
12. Kolset SO. Glykemisk indeks. Tidsskr Nor Lægeforen
2003;123:3218-3221.
13. Lia A, Amundsen H, Mekki N, Juhel C, Senft M, Lairon D.
Postprandial lipemia in relation to sterol and fat excretion in
ileostomy subjects given oat-bran and wheat test meals. Am J Clin
Nutr 1997;2:357-365.
14. Amundsen ÅL, Haugum B, Andersson H. Changes in serum
cholesterol and sterol metabolites after intake of products
enriches with an oat bran concentrate within a controlled diet.
Scan J Nutr 2003;47:68-74.
15. Rydning A. Dietary fiber and peptic ulcer. Medical
Department, Lovisenberg Hospital, Oslo, Norway. Doctoral
dissertation 1986;12-15.
16. Peters U, et al. Dietary fibre and colorectal adenoma in a
colorectal cancer early detection programme. Lancet
2003;361:1491-1495.
17. Serra J, Azpiroz F, Malagelada JR. Intestinal gas dynamics
and tolerance in humans. Gastroenterology 1998;115:542-550.
18. Harder H, Serra J, Azpiroz , Passos, MC, Aguade S,
Malagelada JR. Intestinal gas distribution determines abdominal
symptoms. Gut 2003;52:1708-1713.
19. Koide A, Yamaguchi T, Odaka T, Koyama H, Tsuyuguchi T,
Kitahara H et al. Quantitative analysis of bowel gas using plain
abdominal radiograph in patients with irritable bowel syndrome. Am
J Gastroenterol 2000;95:1735-1741.
20. Whitney EN, Rolfes SR. Understanding nutrition.
Minneapolis/St.Paul: West Publishing Company, 1999.
21. Bjørneboe GU. Vitamin E og andre antioksidanter. I:
Bjørneboe GU, Drevon CA. Mat og medisin Kristiansand:
Høyskoleforlaget AS, 1999: 249-268.
22. Blomhoff, R. Antioksidanter og oksidativt stress.
Tidsskrift for Norsk Lægeforening 2004;124:1643-1645.
23. Muri JG, Yeow GW, Keogh CP, Bird AR, Sharpe K, O,Dea K,
Macrae FA. Combining wheat bran with resistant starch has more
beneficial effects on fecal indexes than does wheat bran alone. Am
J Clin Nutr 2004;6:1020-1028.
24. Jacobs jr. DR. Inntak av fullkorn og kronisk sykdom.
Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124: 1399-1401.
0 Kommentarer