Terapeutisk hagebruk ved klinisk depresjon i en Grønn Omsorg kontekst

Bakgrunn: Historisk har hager, parker og landskap hatt en viktig betydning for rekreasjon, aktivisering og recovery ved mentale lidelser, og er i dag vel kjent som terapeutisk strategi innen psykisk helsearbeid. Klinisk depresjon kjennetegnes ved passivitet, nedstemthet, stressplager, grubling og konsentrasjonsproblemer. Denne studien antas å være den første som undersøker nytten av terapeutisk hagebruk ved klinisk depresjon.

Hensikt: Å undersøke om personer som lider av langvarig depresjon har nytte av å delta i et terapeutisk hagebruksprogram over tolv uker to ganger i uken som et supplerende tilbud til medisiner og samtaleterapi. Å undersøke endringer i alvorlighetsgrad i depresjon, grubling, angst, stressplager og opplevd oppmerksomhetskapasitet. Å utforske hva som er terapeutisk virksomme komponenter i terapeutisk hagebruk.

Metode: To prospektive single-group design intervensjonsstudier ble gjennomført henholdsvis i 2008 (N=18) og 2009 (N=28) på bynære gårder i Oslo og Akershus.

Resultat: Det var signifikante bedringer i alvorlighetsgrad av depresjon, grubling, angst, opplevd stress og oppmerksomhetskapasitet sammenlignet med baseline score. Det var fremdeles signifikante endringer i alvorlighetsgrad av depresjon ved tre måneders oppfølging. Resultatene kan videre tyde på at virksomme komponenter i terapeutisk hagebruk ved depresjon er endring i omgivelser, fascinasjon av aktiviteter og opplevelser samt sosialt samhold i gruppen.

Konklusjon: Resultatene gir grunnlag for å anbefale at det kan være hensiktsmessig å legge til rette for at langvarig deprimerte kan delta i denne type aktiviteter. Erfaringene fra prosjektet er at terapeutisk hagebruk kan enkelt praktiseres i hager tilknyttet institusjoner, distriktspsykiatriske sentre og på Grønn Omsorg-gårder.