«Jeg fikk 310 forespørsler om samtale på to uker. Hvordan skal jeg velge hvilke 20 som får hjelp, og hvilke som ikke får?»

Slik beskriver en helsesykepleier arbeidshverdagen i Riksrevisjonens undersøkelse.

Helsesykepleieren forteller videre om fulle dager med korte samtaler om vold, overgrep og prevensjon – og at mange trenger mer enn én samtale.

Riksrevisjonen: Kritikkverdig

Riksrevisjonen har i sin rapport konkludert med kritikk til Helse- og omsorgsdepartementet fordi de ikke sørger godt nok for at barn og unge får den psykiske helsehjelpen de trenger.

– Undersøkelsen vår viser at det er for store forskjeller i tilbudet barn og unge med psykiske plager og lidelser får i kommunene, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Må behandle uten nok tid og kompetanse

Helsesykepleiere har fått en sentral rolle i oppfølgingen av barn og unge med psykiske plager, men de mangler både kompetanse og ressurser til å gjøre oppgavene som trengs. Her er resultatene oppsummert fra Riksrevisjonens undersøkelse:

• Nesten 90 prosent av kommunene: Helsesykepleiere gir behandling
• Over 60 prosent av helsesykepleierne: Gjør oppgaver de ikke føler seg kvalifisert til
• Over 70 prosent: Har ikke nok tid til oppfølging
• +30 prosent: Økning i henvisninger (2019–2024)
• 0–39 prosent: Andel avviste henvisninger
• +35 prosent: Flere barn får rett til helsehjelp
• -13 prosent: Flere pasienter per årsverk (økt belastning)
• 68 kommuner: Risiko for at barn ikke får hjelp

Store forskjeller i tilbudet

Tilbudet varierer kraftig mellom kommunene. Flere mangler psykolog og helsestasjon for ungdom.

Kommunene er også uenige om hvem de har ansvar for å behandle. Resultatet er at barn og unge får ulik hjelp – avhengig av hvor de bor.

I 68 kommuner er det forhøyet risiko for at de ikke får hjelp i det hele tatt.

Mental Helse: – Jeg blir både forbanna og fortvila

– Jeg blir både forbanna og fortvila på vegne av barn, unge og familiene deres. Det er opprørende forskjeller i tilbudet. I praksis er det postkodebingo om du får hjelp eller ikke. Det er uakseptabelt når barn og unge er vår viktigste ressurs, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen i en pressemelding. 

Tilgangen på psykologkompetanse, helsestasjon for ungdom, rask psykisk helsehjelp og oppsøkende tjenester som FACT varierer kraftig mellom kommunene. Bare rundt 20 prosent har oppsøkende team for barn og unge. 

– Dette bryter med prinsippet om likeverdige helsetjenester. Alle barn og unge har rett på psykisk helsehjelp, uavhengig av postnummer, sier Minde Johnsen. 

Flere henvises – men ikke alle slipper til

Henvisninger til psykisk helsevern har økt med over 30 prosent siden 2019.

Likevel varierer andelen avviste henvisninger fra null til 39 prosent. Ventetidene er redusert, men forskjellene er fortsatt store. Samtidig får hver pasient færre oppfølginger enn før.

Økt press i tjenestene

Ansatte i spesialisthelsetjenesten har fått flere pasienter per årsverk. I snitt har belastningen økt med 13 prosent siden 2019. Flere steder er økningen over 25 prosent.

– Tempoet har økt veldig. Det går ut over dem med de mest komplekse behovene, sier en poliklinikkleder i undersøkelsen til Riksrevisjonen.

Tilbudet er ikke likt for alle

Én av fem kommuner oppgir at de mangler en helhetlig samarbeidsstruktur. I over 40 prosent brukes ikke barnekoordinator. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten varierer også mye.

Riksrevisjonen mener i sin rapport at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har gjort nok for å sikre et godt tilbud. 

– Det er store forskjeller mellom helseforetakene i ventetider, andel avslåtte henvisninger, antall kontakter og i om helsepersonell kan treffe barna der de bor, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.