Svidde svinelabber og skrelte appelsiner var blant de mer kuriøse hjelpemidlene som nylig ble tatt i bruk under en workshop for hjemmesykepleiere i Kristiansund.

– Vi bruker svinelabbene til praktiske øvelser i debridering med curretter, forklarer Aiza Alvarado Sæther til Sykepleien.

– Mannen min bidrar gjennom å brenne noen sårflekker på labbene.

Hun er fagansvarlig for sårsatsingen i tospann med Juliane Gneist. Begge er utdannet AKS-sykepleiere. Sæther er dessuten snart ferdig utdannet sårsykepleier.

Det er fra sistnevnte videreutdanning ved Høyskolen på Vestlandet, Campus Stord, at hun har latt seg inspirere til ovennevnte bruk av hjelpemidler.

– Appelsinene bruker vi i praktiske øvelser sammen med debrideringspad, forteller hun.

– Kursdeltakerne ser og kjenner hvordan fibrene løsner på liknende måte som fibrin i sår. Det er en god måte å visualisere teknikken på.

Ti år gamle sår

Workshopen inngår i Kristiansund kommunes brede satsing på å øke sårkompetansen blant hjemmesykepleiere.

Målet er at alle skal jobbe kunnskapsbasert, det vil blant annet si i tråd med retningslinjer og anbefalinger nasjonalt og internasjonalt. Ansatte skal jobbe helhetlig og personsentrert, med tilgang på oppdatert teoretisk og praktisk kompetanse.

– Det startet med et ønske fra enhetsleder for et års tid siden om å styrke kompetansen i hjemmetjenesten generelt. Vi mistet lokalsykehuset i 2024, og behovene ble enda tydeligere, forklarer Sæther.

Satsingen består blant annet av opprettelsen av et sårnettverk, praktiske kurs for ansatte i hjemmetjenesten og støtte til Sæthers egen videreutdanning som sårsykepleier.

Kommunen har dessuten etablert egne sårkontakter i hver såkalte rode eller sone, og det jobbes systematisk med kartlegging og oppfølging av alle sårpasienter.

– Da vi startet, fikk vi for første gang en reell oversikt over ikke-helende sår i kommunen, sier Sæther.

Definisjonen på dette er et sår som ikke har grodd i løpet av seks uker. Kartleggingen avdekket rundt 40 slike.

– Noen sår hadde vart i over ti år, opplyser Sæther.

Et stort og viktig ansvar

Kompetansehevingen skal allerede har gitt merkbare resultater, både med hensyn til kvalitet og ressursbruk. Kommunen har fått et tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten og ønsker på sikt et nærere og mer systematisk samarbeid med fastlegene.

– Hjemmesykepleiere har et stort og viktig ansvar for sårbehandling, noe som krever oppdatert og tilstrekkelig kompetanse på feltet, understreker Sæther.

Ofte kan det mangle en presis diagnose, noe som gjør behandlingen mindre effektiv.

For eksempel skal pasienter med arterielle sår henvises til karkirurg, mens diabetiske sår bør vurderes ved spesialpoliklinikk. Venøse sår kan ofte behandles i kommunen – dersom diagnosen er korrekt.

– Forskning viser at det er et misforhold mellom behov og kompetanse på dette feltet. Sår er komplekst, og det krever mye og systematisk arbeid, sier Sæther.

Bruker ny teknologi

Under workshopen lærte deltakerne blant annet om klassifisering av sår og vurdering etter TIMES-metoden. De hadde praktiske øvelser og fikk demonstrert nye metoder for avlastning.

– Riktig avlastning er helt avgjørende. Juliane Gneist og jeg har blant annet hospitert ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal for å lære mer om dette, forteller Sæther.

Kommunen har også tatt ny teknologi i bruk for å styrke oppfølgingen av sårpasienter.

– Vi bruker sårkamera slik at spesialister på sykehuset kan hjelpe og veilede. Slik kan kommunens ansatte raskt få råd og vurderinger ved behov, også på avstand.

Luktproblematikk

Effektene av tiltakene merkes ifølge Sæther godt.

– Forbruket av utstyr er redusert, sykepleierne er tryggere, og viktigst av alt: Pasientene får bedre hjelp, sier hun.

– Etter et halvt år med systematisk såroppfølging er vi nå nede i rundt 20 sår totalt. Vi har god balanse mellom nye henvisninger og sår som faktisk gror.

Sæther trekker også frem flere gevinster utover de rent medisinske.

– Når sår gror raskere, får pasientene bedre livskvalitet. De kommer seg mer ut og blir mindre isolert. Det kan også være psykososial side ved sår, blant annet knyttet til luktproblematikk.

Arbeidet med kompetanseheving fortsetter, med nye kurs og praktiske øvelser innen blant annet kompresjonsbehandling og sirkulasjonsvurdering. På sikt er målet å etablere enda mer strukturerte tilbud, og kanskje en egen sårklinikk.

– Vi er ildsjeler, men vi hadde ikke fått dette til uten støtte fra ledelsen. Det å drive fagutvikling er en viktig del av rollen som AKS-sykepleier, sier Sæther.

– Kompetanseheving er en investering som gir gevinster i alle ledd.