I mai var det jubel: Lederen og advokater i Norsk Sykepleierforbund (NSF) innkasserte seieren allerede før Stortinget voterte.

Det handlet om yrkessykdom og erstatning.

Nå er stemningen en annen.

Det Stortinget vedtok 2. juni, var en såkalt anmodning. De folkevalgte ønsket et forslag fra regjeringen for «å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp.»

I september ble Regjeringens forslag til endringer i arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven sendt på høring.

Men Ap-regjeringens forslag faller ikke i smak hos sykepleiernes største organisasjon.

– Stortinget ga klar beskjed om at de ønsket et mer rettferdig yrkesskaderegelverk, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Arbeidsdepartementet, som har utarbeidet forslaget, har ikke oppfylt dette ønsket, mener NSF.

Vil endre lovtekst

Høringsfristen er 5. desember, og NSF har svart i god tid. 

– Dere er ganske kritiske til forslaget?

– Absolutt. Poenget er at vi feiret vedtaket Stortinget gjorde. Også regjeringen feiret det vi hadde fått til. Så kommer det et forslag der regjeringen ikke følger opp Stortingets intensjon, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Regjeringens forslag handler om å endre deler av den teksten i folketrygdloven som gjelder arbeidsulykke.

– Det er rett og slett til å bli forbanna av, sier NSF-lederen.

– Det er ikke bare vi i NSF som er forbanna. Det gjelder flere fagforeninger.

«Nå skal brystkreft inn på yrkessykdomslisten», jublet Larsen før sommeren.

For et av ønskene fra Stortinget var å oppdatere yrkessykdomslisten, slik at for eksempel brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom.

Regjeringen dropper å rydde i listen

Men oppryddingen i listen over yrkessykdom står ikke på regjeringens agenda: Endringene som foreslås, gjelder bare folketrygdloven. Ikke yrkesskadeforsikringsloven.

Regjeringen beskriver hvorfor den vil endre arbeidsulykkesbegrepet:

Formålet er å sikre at de som i dag faller utenfor yrkesskadeordningen fordi den normale yrkesrisikoen ikke omfattes, skal få rett til erstatning. Det er ikke ment å vesentlig utvide dagens omfang av rett til yrkesskade, men er ment å sikre en mer likeartet håndtering av arbeidstakere, og alle andre yrkesskadedekkede persongrupper, når yrkesrisikoen materialiserer seg i en skade.

– Færre vil få erstatning

– Hva betyr det i praksis at endringene bare gjelder folketrygdloven?

– At ikke like mange vil få den erstatningen som de har krav på i yrkesskadeforsikringen for at ordningen skal være rettferdig og riktig. Som også var Stortingets intensjon, sier NSF-lederen.

– I tillegg vil regjeringen innføre to nye vilkår som er knyttet til risiko, påpeker hun.

Departementet foreslår at en arbeidsulykke må være utslag av «en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko.» 

– Vi frykter det vil erstatte dagens hovedårsak til avslag for sykepleierne, som i dag er «usedvanlig belastning».

«Livets alminnelige risiko» - hva er det?

I sitt høringssvar problematiserer NSF uttrykket «livets alminnelige risiko». Et slikt vilkår vil opprettholde kjønnsskjevheten som særlig rammer i kvinnedominert sektor, påpeker NSF.

Dessuten mener forbundet at et nytt krav for godkjenning av yrkesskade er i strid med det Stortinget vedtok 2. juni.

NSF mener uttrykket «livets alminnelige risiko» er upresist og åpner for tvister.

– Må forvente å skade seg på grunn av tidspress og slitasje

NSF-lederen spør seg:

– Hva betyr alminnelig risiko? At når en sykepleier får en skade etter å ha støttet og løftet en tung pasient, så er det alminnelig og dermed en risiko man må bære selv? Bare hvis dette overstiger «livets alminnelige risiko» skal dette kunne godkjennes, ifølge forslaget. Vi har protestert på dette tidligere også. Nå er denne risikoen videreført i regjeringens forslag.

– Det betyr at sykepleiere må forvente å skade seg på grunn av lav bemanning, tidspress og slitasje. Og alt dette diskvalifiserer for rett til yrkesskadegodkjenning. Regjeringen viderefører dette vilkåret i stedet for å ta det bort.

– Regjeringen må skjerpe seg

– Er det håp om å nå frem?

– Ja, for selv om Stortinget har endret seg siden ijuni, må regjeringen lytte til Stortingets anmodning, som var veldig tydelig. Ap-regjeringen kan ikke levere et høringsnotat som dette etter først å ha feiret et rettferdig vedtak før sommeren, mener Larsen.

– Her må regjeringen igjen skjerpe seg. Hvis ikke må Stortinget inn og se på dette på nytt. Vi forventer at regjeringen følger opp det Stortinget ba om, sier Larsen.

Savner krav om forebygging

NSF-lederen legger til:

– Uten å endre yrkesskadeforsikringsloven har regjeringens ingen forslag som stiller krav om at arbeidsgiverne skal forebygge. Ved også å endre yrkesskadeforsikringsloven vil arbeidsgiverne få et større insentiv til å forebygge skader på arbeidsplassen, sier Larsen.

Hun viser til at helse- og omsorgssektoren er det området hvor det er lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskader i dag.

– NSF har også erfart at praktiseringen av dagens regelverk er blitt vesentlig mer restriktiv de siste 10–15 årene.

– Bra å fjerne «usedvanlig i forhold til det som er normalt»

– Hva er bra i forslaget fra regjeringen?

– At begrepet «usedvanlig i forhold til» fjernes. Slik dette har blitt brukt mot sykepleiere frem til nå, så har krevende arbeidsforhold vært normalt, og da kunne du ikke få erstatning, forklarer Larsen.

I dagens lov står dette om ulykkesbegrepet: «Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.»

Se faktaboks om endringsforslaget lenger oppe i saken.

NSF-lederen er også fornøyd med at kravet til «uventet» hendelse er foreslått tatt ut av arbeidsulykkesbegrepet:

– Det vil være tilstrekkelig at det er krav om en «plutselig» hendelse. Kravet til «ytre» hendelse foreslås også fjernet.

Skader under øvelser kan bli godkjent

NSF har også tommel opp til at skader under øvelser som inngår som del av arbeidet, kan bli godkjent.

– Til nå har det vært bare visse yrkesgrupper som politi og forsvar som har hatt dette særskilt regulert, sier Lill Sverresdatter Larsen.