Høstens tariffkonferanser i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er over for denne gang. Det er medlemmenes sjanse til å spille inn hvilke saker de mener bør prioriteres ved neste års hovedtariffoppgjør.

Sykepleien har spurt NSF om vi kan få innsyn i disse innspillene, men det får vi ikke.

Vil beskytte NSFs forhandlingsposisjon

– Det er unntatt offentlighet hos oss siden det handler om å beskytte NSFs forhandlingsposisjon, forklarer forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. 

Hva NSF vil prioritere til vårens forhandlinger, er heller ikke kjent.

Larsen utdyper:

– Vi kan ikke vise alle kortene før vi kommer til bordet. Det blir offentlig i den grad partene ønsker å offentliggjøre det, som oftest etter forhandlingsoppstart. Det er vanlig å si noe om de viktigste kravene når oppgjøret nærmer seg.

Hovedoppgjør annethvert år

Hovedtariffoppgjør kommer annenhver vår. I forkant av hvert hovedtariffoppgjør arrangerer NSF regionsvise tariffkonferanser for de respektive tariffområder de har medlemmer i. 

Men aller først holdes medlemsmøter hvor delegater til tariffkonferansen velges, og det enkelte medlem får ytre seg om hva de ønsker skal prioriteres.

De regionsvise tariffkonferansene følger stort sett samme struktur som helseforetakene: nord, midt, sør-øst og vest. Men sør-øst trenger gjerne flere tariffkonferanser fordi det er så mange fylker.

Til sammen har det i høst vært avholdt tolv tariffkonferanser i NSFs regi.

Eksempler på hva som bestemmes

På tariffkonferansene bestemmes hvem og hva som bør prioriteres i neste års hovedtariffoppgjør: 

• Sykepleiere, spesialsykepleiere eller helsesykepleiere?
• Lang eller kort ansiennitet?
• Sentrale eller lokale forhandlinger?
• Helgetillegg eller kvelds/natt-tillegg?
• Hva med avsatt tid til kompetanseheving?
• Bør det etableres mastergradsstillinger i Spekter?
• Hva skjer med arbeidstidsbestemmelsene?
• Er det særskilte tillegg, arbeidstøy eller betalt ammefri for barn over ett år, som bør på plass?

Og mye mer.

– En viktig del av kravgrunnlaget

Diskusjonene foregår i grupper først, før tariffdebatten fortsetter i plenum. Der stemmer delegatene over sine foretrukne prioriteringer. Innspillene sendes videre til NSFs forbundsstyre.

– De vil være en viktig del av NSFs kravgrunnlag i hovedtariffoppgjøret i 2026, skriver NSF Rogaland på sine nettsider fra årets tariffkonferanse som de holdt sammen med NSF Vestland i Bergen.

– Forståelig

Men akkurat det er vanskelig å sjekke, all den tid innspillene er hemmelige. Sykepleien ringer opp tidligere forbundsstyremedlem Torbjørn Solberg. I dag er han leder i miljøtjenesten i Bodø kommune.

– Er det forståelig at innspillene er hemmelige, eller er det en trussel mot medlemsdemokratiet i NSF at man ikke får sjekket i hvilken grad medlemmene bli hørt?

– Det er forståelig. Forbundsstyret skal samle opp alle innspill som kommer, og skal ha en koordinerende funksjon. Hvis man starter debatten før, fratas styret muligheten til å gjøre jobben sin, sier Solberg.

Han legger til:

– Men det fordrer jo at administrasjonen legger frem innspillene på en måte som viser både region, tariffområde og andel medlemmer som støtter innspillet. Det er kanskje heller der det finnes et forbedringspotensial.

– Saksunderlaget er bredt

Ansatte fra forhandlingsavdelingen er til stede på alle tariffkonferansene. De leder og fasiliterer dem og er saksbehandlere for framlegget til forbundsstyret, der alle konferansene skal oppsummeres, både med hovedtrender og enkeltfunn.

Oppsummering fra hver tariffkonferanse følger som et vedlegg til en samlet oppsummering til forbundsstyret.

– Anbefalinger gis i tråd med dette, men saksunderlaget er bredt og representerer alle tariffkonferansene. Det gir forbundsstyret et godt grunnlag for å samle trådene og gi en retning inn i forhandlingene, sier Lill Sverresdatter Larsen.