– Vi er bekymret for medlemsdemokratiet i NSF

I mars hadde Trøndelag NSF et fylkesmøte, hvor de vedtok saker de skulle sende til årets landsmøte.

På forhånd hadde hovedtillitsvalgte Ingrid Berg Selfjord og Mia Småvik Rørdal fra Trondheim kommune leitet på NSF sine nettsider etter hvordan man går frem for å fremme en sak til landsmøtet.

Må begrunne saksforslag

– Jeg har forholdt meg til informasjon på NSFs nettsider om frister og mottaksadresse og til vedtektenes omtale av det å sende saker til landsmøtet, sier Selfjord.

NSFs vedtekter sier at man skal begrunne/utrede forslaget, så det sier de to hovedtillitsvalgte at de gjorde etter beste evne i dialog med fylkesleder som tok sakene videre fra fylkesmøtet.

– Forbundsstyret får oversendt alle saker som er kommet inn, og sorterer dem, sier Selfjord.

Forbundsstyret er også i sin fulle rett til å avvise eller godta sakene for behandling på landsmøtet.

– Fikk ingen tilbakemelding på disse to sakene

Landsmøtet skal blant annet vedta hva sykepleierforbundet skal jobbe for i neste landsmøteperiode over fire år. Det var her de to hovedtillitsvalgte fra Trondheim hadde hvert sitt forslag:

Selfjord foreslo at NSF skal jobbe mer for å styrke retten til ammefri, og Rørdal foreslo å lette arbeidsbelastningen for turnusarbeidere med å arbeide for 30 timers arbeidsuke.

Begge forslag ble vedtatt på fylkesmøtet, og skulle dermed sendes inn med NSF Trøndelag som forslagsstiller.

– Men sakene havnet aldri til behandling hos forbundsstyret. Vi fikk i hvert fall ingen tilbakemelding på disse to sakene, sier Selfjord og forklarer:

– Det er uklart hvor på veien det gikk galt, men vi vet at fylkesleder hadde dialog med NSF sentralt fordi vi svarte ut spørsmål på e-post som fylkesleder fikk derfra.

Begrunnelse ble etterspurt fra NSF

Fylkesleder Kenneth Sandmo Grip bekrefter at han sendte inn sju av sakene som var vedtatt på fylkesmøtet i god tid før fristen for å sende inn saker til landsmøtet. Han sendte dem inn til e-postadressen lm23@nsf.no.

– Fem av sakene ble sendt inn i et Word-dokument, mens de to sakene som ble borte, ble sendt inn i et Excel-dokument, sier han.

– Hvorfor det?

– Det husker jeg ikke helt.

Men han husker at stabsleder Anne Grethe Slåtten etterspurte begrunnelse for forslaget som opprinnelig kom fra Rørdal.

– Jeg videreformidlet det til Rørdal, men fikk aldri noen ytterligere begrunnelse, sier han.

– Siden saken ble vedtatt på fylkesmøtet med et vedtak om at saken skulle sendes til landsmøtet, er ikke lenger saken min, men NSF Trøndelag sin, mener Rørdal.

Hun hevder hun var i dialog med Grip om at det blir feil saksbehandling at saken sendes til et enkeltmedlem for videre begrunnelse. Hun mener ansvaret da ligger hos fylkesstyret.

Sakene ble avvist

Da Grip etterlyste tilbakemelding på ammefri-saken hos NSF, fikk han vite at den var avvist:

«Saken om ammefri lå inne på vedlagte dokument og alle sakene her ble avvist i første runde. De er ikke utredet/begrunnet», svarte stabsleder Slåtten i e-post.

Det hevder Selfjord og Rørdal at de aldri hørte noe om. Og siden de to sakene ikke lå i den første tilbakemeldingen Grip fikk fra NSF, lurte Selfjord og Rørdal på om de faktisk var behandlet av forbundsstyret.

– Er lista over saker til forbundsstyret komplett, eller er det noen som tar seg friheter underveis, lurer de på.

– Kan tyde på at det er et problem for hele organisasjonen

De to hovedtillitsvalgte er bekymret over medlemsdemokratiet i NSF hvis saker kan bli borte på denne måten.

Da Selfjord gikk opp på talerstolen på landsmøtet tirsdag, fortalte hun om de to saksforslagene som ble borte. Etterpå kom det opp to til som kunne bekrefte at det også hadde skjedd med deres forslag. I pausen kom det flere landsmøtedeltakere bort til dem og bekreftet at de hadde samme erfaring med saker som forsvant.

– Det kan tyde på at dette er et problem for hele organisasjonen, ikke bare i NSF Trøndelag, sier Rørdal.

Foreslår en oversikt over alle saker som er sendt inn

– Jeg skjønner at ikke alle forslag kan vedtas, sier Selfjord og fortsetter:

– Men saksgangen kan ikke være så ugjennomsiktig som den er nå. Vi savner en oversikt over alle saker som er sendt inn til forbundsstyret for behandling på landsmøtet.

En slik oversikt tenker fylkesleder Grip også kan være en idé:

– Det er en god idé å legge alle innsendte saker ved som et vedlegg i sakspapirene. For det er en utfordring hvis medlemmene ikke finner sakene sine igjen. Men det må i så fall være noe organisasjonen tar stilling til, påpeker han.

Selfjord ønsker at hennes innspill fra talerstolen kan føre til en protokolltilførsel.

– Vi må rydde i vedtektene rundt dette, sier hun.

Mener det er for store krav til utredning av saksforslag

 Rørdal legger til:

– Hvis NSF ser at det er flere som sender inn saksforslag på feil måte med for dårlig begrunnelse, må vi diskutere hvordan det kan forbedres.

Selfjord supplerer:

– Det står ikke i vedtektene at det hviler på hvert medlem å utrede saksforslaget sitt, inkludert økonomisk og juridisk, slik stabsleder Slåtten sa på et Teams-møte til delegasjonssamlingen til NSF Trøndelag.

– Det er mer enn det som kan forventes at medlemmene har kapasitet til. I vedtektene står det bare at forslagene må begrunnes/utredes, og jeg mener det må bli opptil fylkesstyrene å sørge for at det skjer.

Eksempel på sak som ble avvist

Flere av sakene NSF Trøndelag sendte inn til landsmøtet ble avvist fordi de ikke var godt nok utredet. Selfjord og Rørdal stiller seg undrende til hvorfor, og gir et eksempel:

NSF Trøndelag foreslo at NSF skal ha åpne ansettelsesprosesser slik som i offentlig sektor, med åpne søkerlister.

– Begrunnelsen var større transparens i organisasjonen og fordi «vi bør handle som vi forkynner». Vi la til at det i bestemmelsen bør åpnes for at forbundsstyret kan vedta unntak i enkelte tilsettingsprosesser dersom stillingen vurderes som særlig sensitiv med hensyn til drift og politikk, sier Selfjord.

– Hvor mye mer skal fylkesstyrene forventes å utrede en slik sak, undrer både Selfjord og Rørdal.

I malen for å fremme saker som er sendt ut til alle fylkene står det felter som skal fylles ut: Man må skrive om historikk og bakgrunn for saken, hvilke konsekvenser forslaget kan tenkes å ha både for vedtekter og økonomi. Dette var ikke gjort godt nok i de to omtalte sakene og heller ikke i flere andre saker som ble avvist, slik Sykepleien forstår det.

Stabsleders svar

Stabsleder Anne-Grethe Slåtten har blitt forlagt kritikken fra de to hovedtillitsvalgte og ønsker å svare skriftlig:

– Våre vedtekter er som Sykepleien gjengir ikke presise, men det har gjennom tidligere landsmøter være etablert en langvarig praksis og sedvane, med at fylkene «siler» sakene som skal sendes inn og fremmes for forbundsstyret. Spesielt viktig er det da å følge opp vedtektenes krav om at sakene som sendes inn skal være begrunnet/utredet.

– Intensjonen med å ha dette som et krav til saksinnsender er at landsmøtet skal være opplyst for å kunne gjøre kvalifiserte vedtak. Er ikke dette gjort av medlemmet, vil dette være en avvisningsgrunn.

– Vi forstår at det kan oppleves som urimelig at man må utrede/begrunne saken man ønsker fremmet for landsmøte. Våre vedtekter har forventet dette og da er forbundsstyret forpliktet til å følge dette kravet.

 – Flere fylker opplevde silingen som utfordrende

– Siden sakene ikke ble avvist i fylkene denne gangen, var det forbundsstyret som avviste sakene som ikke var utredet/begrunnet. Det samme gjelder for sakene som var fremmet fra Sentralt fagforum direkte. Disse var ikke fremmet via fylkene, som er kravet. Rådet for sykepleieetikk gjorde dette og fikk saken sin fremmet for landsmøtet.

– Vi har fortløpende hatt dialog med fylkene i prosessen med å fremme og produsere saker til landsmøte. Flere av fylkene har opplevd det som utfordrende å sile sakene, og har derfor sendt alle sakene inn til forbundsstyret. Alle sakene er fremlagt for forbundsstyret som endelig har avgjort hvilke saker som fremmes for landsmøte.

– Krav til landsmøtesak vil forbedres og videreutvikles

Slåtten skriver videre:

– Det kan være verdt å påpeke at av alle forslag som har kommet, så uttrykker de aller fleste at dette har gått bra. Vi ønsker ikke å etterlate inntrykk av at saksbehandlingen i forkant av landsmøte har vært dårlig eller uryddig, og at det har svekket medlemsdemokratiet. For det har det meg bekjent ikke.

– I prosessen med å revidere våre vedtekter, vil prosedyren og krav til en landsmøtesak bli forbedret og videreutviklet.