Jonas Gahr Støre og regjeringen må få med seg Rødt, MDG, SV og Senterpartiet for å få flertall for budsjettet. Det er derfor usikkert om det som legges frem 15. oktober, blir stående når forhandlingene om prioriteringer starter.

– Det må tas grep nå

– Hva forventer NSF å finne i statsbudsjettet?

– Vi forventer å se et budsjett som prioriterer helse, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun peker på at kommuneøkonomien ikke har vært svakere på 40 år, sykehusene mangler ressurser, og at psykisk helse og rus fortsatt er underfinansiert.

– Det må tas grep nå. Det er bra at regjeringen løfter helsepersonellmangelen høyt opp på dagsorden, men planer er intet uten finansiering av tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell, sier Larsen.

Mener kommuneøkonomien er viktigst

– Hva er det absolutt viktigste som må på plass?

– Det aller viktigste er å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan rekruttere og beholde sykepleiere, sier hun.

Larsen ønsker også en kraftig opptrapping innen psykisk helse og rus.

– Riksrevisjonen har allerede dokumentert alvorlig svikt, og vi trenger minst en dobling av dagens ressurser. Til slutt må vi investere i utdanning og videreutdanning av helsepersonell. Det er helt avgjørende for pasientsikkerheten, sier hun.

Budsjettlekkasje: Små drypp

– Har dere fått nyss om hva som kommer?

– Vi har fått signaler om en langsiktig helsepersonellplan og en ny langtidsplan for helse, sier Larsen.

Hun mener det er riktige initiativer, men understreker at de må følges opp i 2026-budsjettet.

– Vi ser frem til å gå i dialog med Ap-regjeringen og de andre partiene på Stortinget for å få et bredt politisk forlik om en langsiktig plan. Helsepolitikken kan ikke styres fra budsjett til budsjett. Det er altfor kortsiktig. Vi trenger et budsjett som gir helsetjenestene forutsigbarhet i årene som kommer, sier Larsen.

– Seks av ti kommuner med underskudd

Behovet for å styrke kommuneøkonomien får støtte fra KS-styreleder Gunn Marit Helgesen.

– Det kuttes og omstilles i stor stil, og mange kommuner opplever at de kutter til beinet, sier hun til Sykepleien.

Hun er tydelig på at dersom kommunene skal levere gode velferdstjenester, må statsbudsjettet minst innfri regjeringens egne løfter.

– Seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor. Det er en dobling i løpet av de siste to åra. Halvparten av kommunene hadde begrenset økonomisk handlingsrom ved utgangen av 2024. Det er et rekordhøyt antall, sier hun. 

Helgesen forventer også at regjeringen følger opp egne ambisjoner om å redusere det statlige styringstrykket.

Spekter: Vil ikke ha negative overraskelser

Spekter, som har arbeidsgiveransvar for sykepleierne i sykehus, håper budsjettet gir forutsigbarhet og langsiktighet.

– I en medlemsundersøkelse som vi har gjennomført, sier en tredjedel av lederne at de ikke har tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet til å planlegge tre-fem år frem i tid. Vi har en forventning om at de folkevalgte vil bidra til å sikre gode rammevilkår for langsiktig styring, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter, til Sykepleien.

– Hva er det absolutt viktigste som må på plass?

– Spekter er opptatt av at det ikke dukker opp negative overraskelser for våre medlemsvirksomheter i sene nattetimer når partiene på Stortinget skal forhandle om statsbudsjettet.

Stende har forståelse for at partiene vil ha gjennomslag for hjertesaker.

– Men det må gjøres på en måte som ikke gir plutselige endringer i rammebetingelsene for viktige samfunnsaktører, sier han.

 – Har dere fått nyss i noen lekkasjer?

– Vi avventer det endelige budsjettforslaget fra regjeringen, sier han.

Budsjettlekkasjer så langt

• 125 millioner kroner til et nytt rekrutteringsprogram for helse- og omsorgssektoren rettet spesielt mot unge som verken er i arbeid eller utdanning, skriver Arbeiderpartiet i en pressemelding.
• Tilskuddsordning der privatpersoner kan få opptil 75 000 kroner i tilskudd til å alderstilpasse boligen til eldre, som en del av Arbeiderpartiets nye eldreløft, skriver regjeringen i en pressemelding.
• Sykehuset Kalnes får nytt stråle- og somatikkbygg. Oppstart for forprosjektet er planlagt på nyåret. Bygget skal stå klart i 2030-31, og investeringen kommer på totalt 4,3 milliarder kroner.
• Det settes av ytterligere 30 millioner kroner til lavterskeltilbudet hvor folk kan kontakte frivillige organisasjoner på hjelpetelefoner og via chattetjenester. Tilskuddsordningene økes til 160,5 millioner kroner totalt i 2026.

Kommuner og distrikt:

• Regjeringen vil øke det statlige tilskuddet til Svalbard med 75 millioner kroner, melder Svalbardposten.
• Kartverkets fellesløsninger skal oppgraderes. 47 millioner kroner settes av i statsbudsjettet neste år. Til sammen vil oppgradering koste 477 millioner kroner over de neste fem årene.