fbpx Det er ikke toalettsetet du bør frykte – her skjuler den virkelige smittefaren seg Hopp til hovedinnhold

Det er ikke toalettsetet du bør frykte – her skjuler den virkelige smittefaren seg

Hånd som trekker ned do

Et godt brukt toalettsete får mange til å grøsse. Men er det egentlig setet du bør frykte?

På sykehus og sykehjem brukes toalettene ofte, av mange ulike personer. Da er god hygiene avgjørende.

En ny studie omtalt i The Conversation – et uavhengig nettsted som formidler forskning – viser at farene ikke ligger der man skulle tro:

Toalettsetet er ikke hovedproblemet – det er alt man tar på etterpå.

Dørhåndtak og spyleknapper

Forskerne sammenliknet bakterieforekomst i private og offentlige toaletter.

Resultatet? Offentlige doseter var ofte renere enn andre flater. Dørhåndtak, kraner og spyleknapper hadde langt flere mikrober, fordi de berøres hyppig – ofte av uvaskede hender.

Hjemmetoaletter hadde høyere konsentrasjoner av E. coli-bakterier på benkeplater, gulv og toalettseter enn offentlige toaletter.

Det usynlige problemet

Når mange deler samme toalett, og rengjøringen er mangelfull, kan resultatet bli en «mikrobiell suppe» av bakterier og virus fra urin og avføring, ifølge The Conversation.

Og: Når man trekker ned uten å lukke lokket, skytes små dråper – aerosoler – ut i lufta. Disse kan inneholde smittestoffer og legge seg på overflater opptil to meter unna.

Fakta
Aerosoler

Aerosoler er finfordelte dråper eller partikler som holder seg svevende en tid i luften.

De lages ved at en løsning under trykk slippes ut gjennom en dyse.

Kilde: Store medisinske leksikon.

Har mer å gå på

Et toalettbesøk kan virke uskyldig, men blir raskt en del av smittekjeden hvis ikke hygienen er god – også for helsepersonell.

Hvordan står det til med sykepleiernes rutiner?

– Jeg tror de fleste sykepleiere har stort fokus på håndhygiene, sier Tor Engevik, som leder NSFs faggruppe for geriatri- og demenssykepleiere.

– De følger strenge hygieneregler, som å unngå smykker, klokker og ringer på jobb. Selv får jeg ofte eksem på hendene etter å ha vasket dem så mye på jobb, ler han.

Men nedskylling med lokket nede kan bli bedre, mener han.

– Ikke alle er like bevisste på det ennå. Dette er forholdsvis ny kunnskap, og det må jobbes med å tilpasse rutinene for å redusere risikoen, mener han.

God bemanning er avgjørende

Engevik jobber på sykehjem når han tar vakter. Der har 80–85 prosent av beboerne demens.

– Mange klarer derfor ikke å ivareta håndhygienen selv, og det er viktig med nok bemanning slik at pleierne kan følge opp hver enkelt beboer både med hygiene og andre utfordringer knyttet til demens, sier han.

Også Petrin Hege Eide, leder for faggruppen for operasjonssykepleiere, understreker hygiene som avgjørende.

– Vi er opptatt av hygiene og hvordan smitteveier kan brytes. Derfor bekymrer det oss når vi ser at noen ikke vasker hendene etter toalettbesøk, sier hun.

E. coli og salmonella i avføring kan gi infeksjoner hvis de overføres videre.

Fakta
Hvilke bakterier finnes på toalettseter?

Mange typer mikrober er funnet på toalettseter og områdene rundt. Blant annet:

  • Tarmbakterier, som E. coli, Klebsiella, Enterococcus samt virus som norovirus og rotavirus. Disse kan gi gastroenteritt med oppkast og diaré.
  • Hudbakterier, inkludert Staphylococcus aureus – til og med multiresistente varianter – samt andre bakterier som pseudomonas og acinetobacter. Disse kan forårsake infeksjoner.
  • Parasittegg (ormer) som skilles ut i avføring, og encellede organismer som protozoer, som kan gi magesmerter.

Kilde: The Conversation.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse