I første halvdel av 2025 mottok Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 4300 søknader om erstatning. 

– Vi har aldri sett så høye tall, sier Kristin Cordt-Hansen, direktør i NPE, om økningen på 11 prosent fra samme periode i fjor.

Tror flere er klar over ordningen

Økningen er en trend som har gått over flere år. NPE-direktøren mener økningen kan skyldes flere ting.

– Vi tror flere og flere blir klar over hvilke rettigheter de har. Helsepersonell er bedre til å informere om ordningen og forklare pasienter at de kan melde saken sin til oss om de mener det har skjedd en feilbehandling, sier hun.

Cordt-Hansen forteller at NPE jobber for å være synlige og få ut informasjon om ordningen. 

– Vi anbefaler alle mulige søkere å ta sjekklisten på vår nettside for å få en pekepinn på om de har rett til erstatning, fortsetter Cordt-Hansen. 

845 har fått medhold

NPE har behandlet 4275 saker i første halvår. 

Av disse har 845 fått medhold i at de har rett på erstatning, og det er utbetalt 600 millioner kroner. Hovedgrunnen til at disse får erstatning er at de har fått en pasientskade og økonomiske tap og plager som følge av feilbehandlingen.

Ortopedi, tannsaker og kreft er områdene flest har søkt erstatning om i første halvår.

Case: Mann, 48 år

Mannen ble kneoperert på grunn av en ødelagt menisk. Etter operasjonen fikk mannen dårlig bevegelighet og store smerter i kneet. Smertene fortsatte selv om han prøvde å trene opp kneet. 

Sakkyndig spesialist undersøkte saken og fastslo at det var benyttet feil operasjonsmetode, og at operasjonsmetoden var årsaken til det dårlige resultatet. Pasienten var snekker, men kunne ikke fortsette i yrket. Etter omskolering kunne han fortsette i arbeidslivet, men han hadde reduserte inntekter i omskoleringsperioden. I tillegg hadde mannen utgifter til fysioterapi for opptrening av kneet. 

Pasienten ble feilbehandlet. 

Feilbehandlingen ga pasienten et dårlig fungerende kne, som igjen medførte et økonomisk tap som ble erstattet av NPE. Ut over dekning av de økonomiske tapene fikk han også en såkalt menerstatning for den «tapte livsutfoldelsen» skaden ga mannen.

Flertallet får nei

Flertallet av søkerne får avslag på søknaden sin. Cordt-Hansen forklarer at det kan være flere grunner til dette.

– Pasienter kan ha hatt et dårlig møte med helsevesenet, for eksempel fått forsinket diagnose og blitt behandlet senere enn de burde. Likevel er ikke det alltid nok til å få erstatning etter pasientskadeloven, sier Cordt-Hansen.

– Hvis situasjonen hadde vært den samme uten forsinkelsen, får ikke pasienten erstatning. 

Case: Kvinne, 58 år:

Kvinnen oppdaget en kul i venstre bryst. Undersøkelse på sykehuset bekreftet at kulen var en ondartet kreftsvulst. Sykehuset så på kvinnens mammografibilder fra et år tidligere og fastslo at kulen også var synlig på disse bildene. At de ikke fant kulen på mammografibildene et år tidligere, mente sykehuset selv var en svikt i ytelsen av helsehjelp. I løpet av det året diagnosen ble forsinket, hadde kvinnen ingen plager fra kreften. Behandlingen ble akkurat den samme som hva den ville vært for et år siden, og forsinkelsen har ikke hatt avgjørende betydning for hennes muligheter til å bli frisk av kreften. 

Kvinnen har derfor ikke rett på erstatning, siden forsinkelsen ikke påførte henne noen skade.