Sykepleien mottar jevnlig tips om sykepleiere som har tatt videreutdanning eller master, men som ikke får uttelling for tilleggsutdanningen i form av høyere lønn. I noen tilfeller skyldes det at stillingen de er i, ikke krever spesialutdanning.

Hva er en AKS-sykepleier?

Master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) er i dag den eneste utdanningen som gir spesialistgodkjenning for sykepleiere. Ifølge Helsedirektoratet har de siden 2021 mottatt 379 søknader om godkjenning. Per nå er det fattet vedtak i 304 saker: 222 har fått godkjenning, mens 64 har fått avslag.

– Det råder en del forvirring der ute om hva en AKS-sykepleier er. For å kalle deg spesialist i avansert klinisk allmennsykepleie må du ha en mastergrad, fastslår leder Kine Myhre-Nilsen i faggruppen Allmennsykepleierne NSF.

Hun peker på at noen har gjennomført videreutdanninger, blant annet ved NTNU, på 60 studiepoeng, og omtaler seg som AKS-sykepleiere. Men det er ikke tilstrekkelig for å bruke tittelen, ifølge de nasjonale og internasjonale kravene.

Få respondenter – varierende erfaringer

I NSFs medlemsregister er det 310 registrerte AKS-sykepleiere. Mange av dem har videreutdanning, men ikke master.

Sykepleien sendte i august ut et spørreskjema til medlemmene. Rundt 40 personer svarte. Flere av dem har ikke AKS-master, men annen videreutdanning.

Kun 7 prosent av respondentene sier de angrer på å ha tatt AKS-master. Tre av fire sier de ikke angrer.

På spørsmål om videreutdanning lønner seg, svarte over 70 prosent ja. Bare 10 prosent er uenige.

Store variasjoner i uttelling

Svarene viser store forskjeller i hvordan kompetansen blir brukt og belønnet. Noen oppgir at de har fått nye oppgaver og masterlønn, andre har fått noe uttelling – mens noen oppgir at de verken får nye oppgaver eller høyere lønn.

– Dette er godt kjent og kommer også frem i Fafos rapport om allmennsykepleierne, sier Myhre-Nilsen.

Faggruppen jobber med å få dette mer systematisert.

Råd: Lag en skriftlig avtale

– Vi må huske på at AKS er en relativt ny utdanning, og det tar litt tid å etablere nye roller, sier Myhre-Nilsen.

Hun anbefaler å diskutere med arbeidsgiver før man starter på utdanningen – hva den skal brukes til, og hva det innebærer for stilling og lønn. Et klart råd er å lage en skriftlig avtale.

– Mange opplever lederskifte mens de er under utdanning. Har du kun en muntlig avtale og lederen forsvinner, forplikter ikke det den nye lederen til å følge opp, sier hun.

Hun legger til at en god stillingsbeskrivelse ofte gir bedre bruk av kompetansen.

Ikke alltid masterlønn

47 prosent av de som svarte, sier de ikke får masterlønn. 38 prosent sier de får det.

Ettersom undersøkelsen også ble sendt til sykepleiere uten master, men med annen videreutdanning, kan det forklare noe av variasjonen i svarene.

Bør brukes i klinikken

Mange av respondentene oppgir at de brukes til fagutvikling og kursvirksomhet. Færre trekker frem kliniske oppgaver.

– Jeg skulle ønske det var flere som trakk frem kliniske oppgaver ute i klinikken. Det er der spesialistkompetansen vår kommer pasientene best til gode, sier Myhre-Nilsen.

Hun tror dette vil endre seg etter hvert som arbeidsgivere får mer kunnskap om AKS-kompetansen.

Viktig med tydelighet

– Dersom vi får forskrivningsrett, som regjeringen nå skal utrede i forbindelse med stortingsmelding 23, er det ekstra viktig å rydde opp i forvirringen rundt AKS-begrepet, sier hun.

– Det handler om pasientsikkerhet: De som kaller seg AKS-sykepleiere, må ha riktig kompetanse i forhold til oppgavene og ansvaret de skal ha.