TRONDHEIM (Sykepleien):

– Er det noen som har spilt i korps her? Opp med hånda! 

Sykepleier Ingvild Bang snur seg fra pianoet inne på dagligstua på Laugsand bo- og behandlingssenter.

Ei hånd skyter i været. Det er en av beboerne som sitter i sofakroken: – Jeg har! Skarptromme! 

– Bra, sier Ingvild, før hun drar i gang en alle kjenner: Lisa gikk til skolen. 

Hun er ingen pianist, sier hun, men det er heller ikke poenget.

Inne på stua tas signalet umiddelbart: Den ene etter den andre begynner å gynge, nynne og lar hendene følge takten.

Musikk mot smerter?

Martin Elstad Myrenget er fagleder og sykepleier på Laugsand sykehjem i Trondheim kommune. 

Men han gjør også noe annet: Han er i sluttfasen av en doktorgrad om musikk, demens og smerte ved NTNU. I den forbindelsen har han utført en studie der 400 pasienter fra fem Oslo-sykehjem og sju sykehjem i Trondheim deltok. 

Denne dagen er han innom dagligstua når kollega Ingvild Bang spontant drar i gang en liten sangstund. Og han ser det som han har sett så mange ganger før: Musikk kan gi et løft i humøret – både hos ansatte og beboere.

Men at det kan påvirke smerter på lengre sikt, har han ikke kunnet konstatere gjennom forskningen til sin doktorgrad.

Medisiner kan virke, men …

– Temaet smerte og demens er både komplekst og viktig, begynner han. 

– Det er viktig å forstå hvordan smerte kan påvirke personer med demens, og hvordan man kan lindre smerte hos disse pasientene. 

Han understreker at smertestillende medisiner virker veldig bra for mange av sykehjemspasientene med demens, og kan gjøre livet bedre for dem. 

– Men alle medisiner har bivirkninger, og i alle fall har de sterke smertestillende medisinene ganske alvorlige bivirkninger som obstipasjon, svimmelhet og ustøhet, sier han og fortsetter: 

– Konsekvensene av ustøhet kan være fall, som igjen kan føre til lårhalsbrudd. Og for en eldre person med demens vet vi at lårhalsbrudd kan være svært alvorlig.

Mange har forsøkt

Myrenget sier det er mange forskere som har forsøkt å finne ikke-farmakologiske tiltak som kan hjelpe pasienter med demens og smerter. Gjennom doktorgradsarbeidet har han selv sett på om musikkbasert miljøterapi kan ha en lindrende effekt hos sykehjemspasienter.

– Vi ønsket å finne ut hva som var karakteristiske smerter hos disse pasientene.

Han startet med å finne forskning som var gjort på musikk og smertelindring hos demenspasienter tidligere. 

Det var ikke bare-bare:

– Jeg kan ikke si det er upløyd mark, men når det gjelder det metodiske, så er det gravd på veldig mange plasser med mange ulike spader. 

Han sier det gjelder både hvordan studiene er satt opp, hvilke pasienter som er valgt ut, hvordan behovet for musikk er blitt kartlagt og hvordan musikkeksponeringen er utført – det er forskjell på om musikk er brukt i gruppetimer eller om det er en-til-en, for eksempel. 

Pasientene ble undersøkt av legespesialister og sykepleiere

Pasientene i Myrengets studie blant sykehjemsbeboere i Oslo og Trondheim ble undersøkt av tre smertespesialister: Peter Borchgrevink fra smerteklinikken ved St. Olavs hospital og to legekollegaer: Dagfinn Thorsvik og kanadiske Stephen Butler, som nå bor i Sverige. Tone Rustøen og Reidun Sandvik er sykepleiere og forskere som også har vært mye involvert i studien.

– Før legene kom inn, hadde vi sykepleierne gått sammen på sykehjemsavdelingen og kartlagt smerter under bevegelse. Legene gjorde en slags validering av det vi fant og optimaliserte smertebehandlingen for pasientene, sier Elstad Myrenget.

Det endte med at 276 ble inkludert i studien. De pasientene oppfylte begge kriteriene for å være med: De hadde smerter og de hadde demens. 

Personlige spillelister til hver pasient

Gjennom kliniske undersøkelser og et spørreskjema ble pasientenes smertetyper kartlagt. Deretter ble det laget personlige spillelister basert på hva hver enkelt av pasientene likte å høre på. 

Musikken ble spilt av i forskjellige settinger, minimum en halvtime hver dag i åtte uker. Etter at perioden var ferdig, undersøkte de smertene igjen.

– Hvordan gikk det?

– Det er dessverre et fryktelig kjedelig svar på det: Vi fant ikke noen tydelig effekt på at musikk reduserer langvarige smerter hos pasienter med demens, sier han.

– Har du noen tanker om hvorfor?

– Det kan være på grunn av vår egen metode. Vi undersøkte effekten en uke eller to etter at de hadde blitt spilt musikk for. Det kan være at musikk har en mer kortvarig smertelindrende effekt, kanskje i ti minutter eller en halvtimer etter at de har hørt musikken.

Har tro på effekt likevel

– Selv om dere ikke fant tydelig effekt i denne studien, tror du likevel musikk kan ha en smertelindrende effekt?

– Jeg tror nok det er litt effekt uansett, ja. Det veldig åpenbare er distraksjon, som egentlig er noe som virker på alle. Når hjernen er opptatt med noe som er hyggeligere, blir mindre plass viet til smertene, sier han.

Videre fortsetter han med å forklare om smertemoduleringsprosessen, der smertesignalet går fra skadestedet, til hjernen og tilbake igjen. Hvis positive følelser blir forsterket under denne prosessen, så er det lett å tenke seg at smerteopplevelsen blir svekket, sier han og eksemplifiserer:

– Hvis du slår tåa og telefonen ringer samtidig, så er det lett å tenke at smertene i tåa oppfattes forskjellig dersom du på telefonen får en veldig dårlig beskjed, kontra en veldig god beskjed.

– Musikk som når inn til følelsene, kan da tenkes å virke på samme måte, mener han.

Verdifullt og kostnadseffektivt med musikk

Martin Elstad Myrenget konkluderer med at selv om studien ikke fant en signifikant effekt av musikk på smerte, så kan musikk likevel være en verdifull tilleggsbehandling for personer med demens.

– Musikk kan være en enkel og kostnadseffektiv måte å forbedre livskvaliteten for pasienter med demens på, sier han.

– Alle som jobber på sykehjem, vet jo at musikk fungerer til en viss grad. Vi har jo brukt det i alle år for pasienter med Parkinson, for eksempel. Når de ikke klarer å følge sin egen gangrytme, men stopper opp og fryser. Da prøver vi «ett, to, ett, to, en støvel og en sko», og så går det plutselig likevel, sier han.

Men det er ikke bare å sette radioen i stua og skru opp volumet: 

– Det er viktig å ta hensyn til den enkelte pasients musikksmak og preferanser og å bruke musikk som en del av en helhetlig behandlingsplan.