– Jeg er bekymret over deling av feilinformasjon om helseråd generelt i sosiale medier. Når sykepleiere, og annet helsepersonell, bidrar til spredning av feilinformasjon som kan være direkte skadelig, er det naturligvis ekstra bekymringsfullt, sier Berit Liland, leder for Norsk Sykepleierforbunds eget råd for sykepleieetikk.

Hun mener slik atferd bidrar til å svekke folks tillit til helsevesenet.

– Det skaper også forvirring og usikkerhet – hvem skal man egentlig stole på? I verste fall kan det få negative følger for helsen til dem som velger ikke-kvalifiserte helseråd.

– Sykepleiere har stort ansvar

Liland mener at dersom feilinformasjon får fotfeste, kan det få konsekvenser for en større del av befolkningen – for eksempel hvis flere velger å ikke vaksinere barna sine mot meslinger.

– Sykepleiere har et stort ansvar for å opprettholde tillit og integritet i helsevesenet, og vi skal også bidra til utvikling av god folkehelse, sier hun.

Hun mener at du er en representant for sykepleierprofesjonen, også dersom sykepleiertittelen brukes når du deler feilinformasjon på egen plattform.

– Konspiratører og vaksinasjonsmotstander

En Facebook-bruker som reagerer på tonen under vaksinerelaterte innlegg fra Sykepleien, er en overlege ved sykehuset på Gjøvik.

– I kjølvannet av podkasten til Wolfgang Wee med Anders Haakenstad, har jeg blitt mer oppmerksom på det alternativet miljøet i Norge, og ser at det er en del helsepersonell som driver med ulik form for pasientbehandling som aktivt deler antivaksinasjonspropaganda i sine kanaler og i ulike grupper på Facebook og Instagram, sier han.

– Man ikke kan publisere noe som helst om vaksiner i mediene, før konspiratører og vaksinasjonsmotstandere skal overøse kommentarfeltet med sin «viten», sier han.

– Bryter yrkesetiske prinsipper

Berit Liland i Rådet for sykepleieetikk mener det er vanskelig å svare kategorisk «ja» på om det bør få konsekvenser å spre feilinformasjon:

– Eventuelle konsekvenser må ses i sammenheng med hvilken feilinformasjon som spres videre, om sykepleiertittelen brukes for å gi faglig tyngde og om det gjøres i jobbsammenheng.

Liland er klar på at sykepleiere har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. 

I punkt 2.2 i sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer er det presisert: «Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap». 

– Når sykepleiere aktivt deler feilinformasjon, bryter de med våre yrkesetiske prinsipper som vi er forpliktet til å følge, sier hun.

– Råd skal være evidensbasert

Liland mener sykepleiere som bidrar til spredning av feilinformasjon som kan føre til dårligere helse og sykdom, også bryter de etiske prinsippene om å gjøre godt og ikke-skade. 

– Helseråd og informasjon som gis av helsepersonell skal bygge på vitenskapelig evidens, faglig kunnskap og skal være i tråd med nasjonale retningslinjer, sier Liland.

Liland er interessert i å høre hva Helsetilsynet mener om dette tema. 

– Hvis helsepersonell bidrar til spredning av feilinformasjon som kan være direkte helseskadelig, bør det meldes til Helsetilsynet for vurdering. Hvis det dreier seg om alvorlige avvik fra faglig standard, så bør det vurderes om det er grunnlag for tilbakekalling av autorisasjonen, mener hun.

Sykepleiere har et selvstendig ansvar for at yrkesutøvelsen er faglig forsvarlig, dette er hjemlet i Helsepersonellovens paragraf 4.

Flest saker under covid-19

– Under covid-19-pandemien fikk Rådet spørsmål om det er god etisk praksis at sykepleiere fronter anti-vaksinepropaganda på sosiale media, og om det er greit at sykepleiere deltar på demonstrasjoner mot bruk av munnbind og vaksiner. Den gangen svarte Rådet for sykepleieetikk at sykepleiere har ytringsfrihet og står fritt til å fremme sine meninger som privatperson, forteller Liland.

Hun presiserer: 

– Hvis sykepleiertittelen brukes når du deler feilinformasjon på egen plattform, da er du representant for sykepleierprofesjonen. Å aktivt bidra til spredning av feilinformasjon i kraft av å være sykepleier er ikke god etisk praksis. 

Rådet for sykepleieetikk har ikke kjennskap til saker der feilinformasjon har fått konsekvenser for sykepleiere, sier Liland.

Feilinformasjon er et økende problem 

– Feilinformasjon generelt er et økende problem i samfunnet. Spredning av feilinformasjon knyttet til helse og livsstil er dessverre også økende, forteller Liland.

– Det ser vi konsekvenser av allerede; det er et økende antall aborter blant unge jenter i Norge, og det kan knyttes til trenden der hormonell prevensjon byttes ut med såkalte «sikre perioder». Influensere bidrar til å spre feilinformasjon om at hormonell prevensjon er skadelig for kroppen, og at kroppen trenger pause, sier hun.

– Det er definitivt et problem at mange har større tillit til, og dermed også søker informasjon hos, influensere. Og det er et paradoks at vitenskapelige fakta aldri har vært så lett tilgjengelig som nå, og likevel velger altså mange å følge åpenbare helseskadelige råd gitt av influensere som har sin egen agenda.

Helsetilsynet har hatt noen saker

Avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet forteller at de har hatt noen saker der helsepersonells bruk av sosiale medier har vært ett av flere forhold i en helhetsvurdering.

– Slike saker vurderes konkret. Det er Statsforvalterne som behandler de aller fleste av disse sakene, sier Myhr.

Hun legger til at det særlig er bestemmelsene om faglig forsvarlighet og taushetsplikt som er sentrale når reaksjoner skal vurderes.