Mener helsepersonell som sprer helseskadelig feilinformasjon i sosiale medier, bør meldes til Helsetilsynet
Det kan være helseskadelig hvis sykepleiertittelen brukes for å gi faglig tyngde til å spre feilinformasjon i kommentarfeltene i sosiale medier, mener leder for Rådet for sykepleieetikk.
– Jeg er bekymret over deling av feilinformasjon om helseråd generelt i sosiale medier. Når sykepleiere, og annet helsepersonell, bidrar til spredning av feilinformasjon som kan være direkte skadelig, er det naturligvis ekstra bekymringsfullt, sier Berit Liland, leder for Norsk Sykepleierforbunds eget råd for sykepleieetikk.
Hun mener slik atferd bidrar til å svekke folks tillit til helsevesenet.
– Det skaper også forvirring og usikkerhet – hvem skal man egentlig stole på? I verste fall kan det få negative følger for helsen til dem som velger ikke-kvalifiserte helseråd.
– Sykepleiere har stort ansvar
Liland mener at dersom feilinformasjon får fotfeste, kan det få konsekvenser for en større del av befolkningen – for eksempel hvis flere velger å ikke vaksinere barna sine mot meslinger.
– Sykepleiere har et stort ansvar for å opprettholde tillit og integritet i helsevesenet, og vi skal også bidra til utvikling av god folkehelse, sier hun.
Hun mener at du er en representant for sykepleierprofesjonen, også dersom sykepleiertittelen brukes når du deler feilinformasjon på egen plattform.
– Konspiratører og vaksinasjonsmotstander
En Facebook-bruker som reagerer på tonen under vaksinerelaterte innlegg fra Sykepleien, er en overlege ved sykehuset på Gjøvik.
– I kjølvannet av podkasten til Wolfgang Wee med Anders Haakenstad, har jeg blitt mer oppmerksom på det alternativet miljøet i Norge, og ser at det er en del helsepersonell som driver med ulik form for pasientbehandling som aktivt deler antivaksinasjonspropaganda i sine kanaler og i ulike grupper på Facebook og Instagram, sier han.
– Man ikke kan publisere noe som helst om vaksiner i mediene, før konspiratører og vaksinasjonsmotstandere skal overøse kommentarfeltet med sin «viten», sier han.
– Bryter yrkesetiske prinsipper
Berit Liland i Rådet for sykepleieetikk mener det er vanskelig å svare kategorisk «ja» på om det bør få konsekvenser å spre feilinformasjon:
– Eventuelle konsekvenser må ses i sammenheng med hvilken feilinformasjon som spres videre, om sykepleiertittelen brukes for å gi faglig tyngde og om det gjøres i jobbsammenheng.
Liland er klar på at sykepleiere har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig.
I punkt 2.2 i sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer er det presisert: «Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap».
– Når sykepleiere aktivt deler feilinformasjon, bryter de med våre yrkesetiske prinsipper som vi er forpliktet til å følge, sier hun.
– Råd skal være evidensbasert
Liland mener sykepleiere som bidrar til spredning av feilinformasjon som kan føre til dårligere helse og sykdom, også bryter de etiske prinsippene om å gjøre godt og ikke-skade.
– Helseråd og informasjon som gis av helsepersonell skal bygge på vitenskapelig evidens, faglig kunnskap og skal være i tråd med nasjonale retningslinjer, sier Liland.
Liland er interessert i å høre hva Helsetilsynet mener om dette tema.
– Hvis helsepersonell bidrar til spredning av feilinformasjon som kan være direkte helseskadelig, bør det meldes til Helsetilsynet for vurdering. Hvis det dreier seg om alvorlige avvik fra faglig standard, så bør det vurderes om det er grunnlag for tilbakekalling av autorisasjonen, mener hun.
Sykepleiere har et selvstendig ansvar for at yrkesutøvelsen er faglig forsvarlig, dette er hjemlet i Helsepersonellovens paragraf 4.
Flest saker under covid-19
– Under covid-19-pandemien fikk Rådet spørsmål om det er god etisk praksis at sykepleiere fronter anti-vaksinepropaganda på sosiale media, og om det er greit at sykepleiere deltar på demonstrasjoner mot bruk av munnbind og vaksiner. Den gangen svarte Rådet for sykepleieetikk at sykepleiere har ytringsfrihet og står fritt til å fremme sine meninger som privatperson, forteller Liland.
Hun presiserer:
– Hvis sykepleiertittelen brukes når du deler feilinformasjon på egen plattform, da er du representant for sykepleierprofesjonen. Å aktivt bidra til spredning av feilinformasjon i kraft av å være sykepleier er ikke god etisk praksis.
Rådet for sykepleieetikk har ikke kjennskap til saker der feilinformasjon har fått konsekvenser for sykepleiere, sier Liland.
Feilinformasjon er et økende problem
– Feilinformasjon generelt er et økende problem i samfunnet. Spredning av feilinformasjon knyttet til helse og livsstil er dessverre også økende, forteller Liland.
– Det ser vi konsekvenser av allerede; det er et økende antall aborter blant unge jenter i Norge, og det kan knyttes til trenden der hormonell prevensjon byttes ut med såkalte «sikre perioder». Influensere bidrar til å spre feilinformasjon om at hormonell prevensjon er skadelig for kroppen, og at kroppen trenger pause, sier hun.
– Det er definitivt et problem at mange har større tillit til, og dermed også søker informasjon hos, influensere. Og det er et paradoks at vitenskapelige fakta aldri har vært så lett tilgjengelig som nå, og likevel velger altså mange å følge åpenbare helseskadelige råd gitt av influensere som har sin egen agenda.
Helsetilsynet har hatt noen saker
Avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet forteller at de har hatt noen saker der helsepersonells bruk av sosiale medier har vært ett av flere forhold i en helhetsvurdering.
– Slike saker vurderes konkret. Det er Statsforvalterne som behandler de aller fleste av disse sakene, sier Myhr.
Hun legger til at det særlig er bestemmelsene om faglig forsvarlighet og taushetsplikt som er sentrale når reaksjoner skal vurderes.
Innledning av artikkelen er forandret. Det kom ikke tydelig nok frem for enkelte lesere hva som var leder for Rådet for sykepleieetikks uttalelser og redaksjonens egne, journalistiske beskrivelser.
Relatert
Infeksjoner gjør barn syke – ikke sterke
Mange tror at infeksjoner er nødvendig for at barns immunforsvar sk
Faktisk.no: Kampanje om hjerneslag hos barn misbrukt av anti-vaksere
To canadiske mødre startet en kampanje for å skape oppmerksomhet rundt hjerne
Hvorfor velger noen foreldre å ikke vaksinere barna sine?
To modeller kan hjelpe oss med å forstå hvorfor noen foreldre velge
Mest lest
Quiz
8 Kommentarer
Birgit Lie
,Feilinformasjon eller uavklarte fakta?
Svar til Sykepleien, 20.08.25: «Mener helsepersonell som sprer helseskadelig feilinformasjon i sosiale medier, bør meldes til Helsetilsynet».
1. Hva er egentlig «feilinformasjon»?
Begrepet brukes i økende grad om faglige spørsmål som ennå ikke har avklarte svar. Et tydelig eksempel er spriket i beregninger av liv reddet av covid-vaksinene:
The Lancet Infectious Diseases publiserte i 2022 en modell som anslo 19,8 millioner liv spart i første år av vaksinekampanjen (Watson et al., 2022).
JAMA Health Forum publiserte i 2025 en ny global analyse som reduserte tallet til 2,5 millioner liv totalt i hele perioden 2020–2024 (Schaffer DeRoo et al., 2025).
Når anslagene varierer fra nesten 20 millioner til 2,5 millioner, er det åpenbart metodisk usikkert å fastslå en «fasit». Å stille spørsmål ved beregningsgrunnlaget er ikke «feilinformasjon» – det er selve kjernen i vitenskapelig metode.
2. Hvorfor vi skrev «Bukken og havresekken»
En gruppe leger og fagpersoner (inkludert undertegnede) har bedt Folkehelseinstituttet (FHI) om innsyn i koblede data fra Dødsårsaksregisteret og SYSVAK. Hjemlene er klare:
Offentleglova § 9 – rett til sammenstilling av data når det kan gjøres med enkle grep.
Helseregisterloven §§ 19 og 19a – plikt til tilgjengeliggjøring av anonyme, aggregerte helsedata.
GDPR art. 5 og 89 – krav til åpenhet og tilrettelegging for forskning i allmennhetens interesse.
Til tross for dette har vi ikke fått reelt innsyn. Derfor publiserte vi artikkelen «Helsemyndighetene som bukken og havresekken» (Tidsskr Nor Legeforen, 2025). Poenget var at FHI både produserer, tolker og kontrollerer tilgangen til data – uten uavhengig kontroll.
3. Klassifisering av «uvaksinerte» – et nøkkelproblem
FHIs egne rapporter viser at personer som nylig har mottatt en vaksinedose ofte klassifiseres som «uvaksinerte» i observasjonsperioden. I Covid-19 Ukerapport, uke 40 2023, tabell 9, fremgår dette tydelig.
Konsekvensen er at dødsfall kort tid etter vaksinering kan bli plassert i «uvaksinert»-kategorien. Når slike tall blandes med covid-relaterte dødsfall, blir det umulig å lage et troverdig kost–nytte-regnskap. Nettopp derfor er innsyn i koblede data avgjørende.
4. Ytringsfrihet og rettssikkerhet for helsepersonell
Når det antydes at sykepleiere bør miste autorisasjonen for å stille slike spørsmål, står vi i konflikt med grunnleggende rettigheter:
Grunnloven § 100 og EMK art. 10 – vern av ytringsfriheten, særlig i saker av allmenn interesse.
Pasientjournalloven § 18 – pasienter har krav på forståelig informasjon. Hvordan kan vi oppfylle dette dersom sentrale definisjoner og data holdes tilbake – også for helsepersonell?
NSFs egne etiske retningslinjer (pkt. 2.2) slår fast at sykepleie skal bygge på forskning, erfaring og brukerkunnskap. Kritisk spørsmålstilling er derfor ikke illojalitet – det er yrkesplikt.
Det vi trenger er ikke sanksjoner mot ytringer, men:
Full åpenhet i FHIs datasett.
Uavhengig analyse av overdødelighet og bivirkninger.
En profesjonsetikk som beskytter pasientene gjennom kritisk tenkning – ikke blind lojalitet.
Å stemple dette som «feilinformasjon» er en avsporing. Det egentlige problemet er mangelen på innsyn. Før tallene legges frem, kan ingen avgjøre hva som er rett eller galt.
Kilder
Watson OJ et al. Lancet Infect Dis. 2022;22(9):1293–1302.
Schaffer DeRoo S et al. JAMA Health Forum. 2025;6(7):e252393.
FHI. Ukerapport covid-19, uke 40 2023, tabell 9.
Lie Haugen B m.fl. Helsemyndighetene som bukken og havresekken. Tidsskr Nor Legeforen. 2025.
Grunnloven § 100.
EMK art. 10.
Offentleglova § 9.
Helseregisterloven §§ 19–19a.
Nettopp!
L
,Heier på alle som våger å utfordre uklare "sannheter" da det skurrer. Livsviktig. Tillitsvekkende.
Hva er feilinformasjon? Hvem definerer hva som er feilinformasjon? Er det feilinformasjon når noen kan dele vitenskapelige bevis for at noe ikke samstemmer med behandling og helseråd som hjelper mindre?
Og har alltid nasjonale retningslinjer rett? Hsr det blitt sjekket hvilken forskning og hvor solif forskning som ligger til grunn for hva de anbefaler?
Ta f eks nye nasjonale kostholdsråd som er blitt revet sønder og sammen av flere fagfolk med peiling på ernæring og i tilegg kan si noe om hvor lite solid den forskningen de baserer sine anbefalinger på...
Kunnskap om fysiologi og hvordan kroppen fungerer i ett helhetsperspektiv er det stor mangelvare på i dag.
Skal andre som leser og deler forskning og vitenskapelige artikler som ikke alltid samsvarer med hva nasjonale retningslinjer sier ikke få lov til å si hva de mener? Sensurere og kneble de som har ny og annen info å dele?
Synes skribenten bør gå inn i seg selv og oppdatere seg og lære seg å lese og forstå disse grafene en del forskning viser, kanskje man da hadde tenkt seg om to gsnger før man foreslår noe så totalitært, ellers tror jeg vi ender opp i en ny sovjetstat snart...
Ewa
,Min forgjenger har allerede formidlet de fleste poengene på en utmerket måte – godt underbygget med konkrete kilder og relevante paragrafer. Jeg vil likevel benytte anledningen til å rette oppmerksomheten mot ett viktig punkt: nemlig den bastante bruken av begrepet «feilinformasjon». Hva mener du egentlig med «feil» her? Feil i forhold til hva – fordi det ikke stemmer overens med ditt tankesett? Fordi det utfordrer det etablerte narrativet?
Jeg har selv hatt erfaring med å jobbe sammen med mennesker som var fullstendig hjernevasket av «anbefalinger», og som ikke lot det finnes plass til verken sunn fornuft eller faglig diskusjon. Det var null rom for kritiske spørsmål – og det ble sett på som illojalt eller useriøst å stille dem. Jeg vil ikke kalle dette verken faglig forsvarlig praksis, eller «vitenskapelig evidens» i praksis. Det var snarere en blind lojalitet til systemet.
Jeg var den eneste som våget å stille kritiske spørsmål – men ingen ønsket å diskutere med meg. Ikke fordi de var uenige – men fordi de ikke kunne. Det er en farlig utvikling. Det som skjedde i verden under den såkalte «pandemien» blir i dag, av flere kilder og eksperter, omtalt som en forbrytelse mot menneskeheten. Flere land begynner nå å våkne fra denne kollektive tilstanden og erkjenner feil som ble gjort.
Derfor oppleves det som et viktig og håpefullt tegn at det fortsatt finnes helsepersonell som er i stand til å tenke selvstendig og trekke egne, logiske konklusjoner – fremfor å gjenta forskningsbasert materiale uten kritisk refleksjon. Vitenskap er ikke statisk – det må alltid være åpent for spørsmål og ny tolkning.
Et annet viktig tema er hormonell prevensjon. Her sies det i artikkelen at influensere sprer «feilinformasjon» ved å hevde at hormonell prevensjon er skadelig.
Jeg vil si: det er ikke feilinformasjon, det er faktisk sant. Hvis man kun leser forskning finansiert av legemiddelfirmaene som selv produserer disse midlene, så sier det seg selv at resultatene fremstilles som «ufarlige» – kanskje til og med «helsefremmende».
Men la oss se på virkeligheten: hvordan har unge kvinner det i dag?
Jenter som begynner med p-piller allerede som 13-åringer – hvilke fysiske og psykiske utfordringer sliter mange av dem med? Vi kan ikke bare lukke øynene for disse signalene i befolkningen.
Ja, «sikre perioder» eksisterer – og de kan fungere utmerket. Men de krever innsikt, selvdisiplin og at man kjenner kroppen sin godt.
Problemet er ikke metoden – problemet er at mange i dag ikke har tid eller overskudd til å sette seg inn i det. Det er lettere å ta en pille enn å ta ansvar. Men det betyr ikke at metodene er ugyldige.
For noen år siden var jeg på et seminar hvor Gro Nylander – norsk lege og spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk – holdt et foredrag. Hun spurte salen, som besto av over 250 personer – hovedsakelig jordmødre, noen barnepleiere og et fåtall leger: «Hvem av dere anbefaler amming som prevensjon?». Én person rakk opp hånden.
Det var et sterkt øyeblikk for meg. Jeg begynte å reflektere, og siden den gang har jeg satt meg dypere inn i temaet.
Skal vi nå arrestere Gro Nylander og frata henne autorisasjonen fordi hun «sprer feilinformasjon»? Skal vi brenne boka hennes «Mamma for første gang» fordi hun der går nærmere inn på hvordan amming faktisk påvirker fertilitet?
Det virkelige problemet er ikke at enkelte stiller spørsmål eller har alternative syn – problemet er mennesker, som den som har skrevet denne artikkelen, som nekter å åpne for en ærlig og respektfull diskusjon. De som tror at de vet best, men som ikke forsøker å forstå hvorfor andre tenker annerledes.
Jeg har møtt slike mennesker i mitt arbeid – og det er de som gjør det vanskelig å føre en faglig og inkluderende dialog.
Jeg sier alltid til mine pasienter: Søk, spør, sjekk og vær kritisk – og viktigst av alt, ta ansvar for din egen helse. Du har alltid et valg.
Amen.
Bjarne
,Det er jo de som har promotert vaksinene som sprer skadelig informasjon..😈
Kaia
,Dette er jo mildt sagt problematisk og provoserende. Alle tiltak under covid 19 pandemien var IKKE evidensbasert og hadde katastrofale kind for mennesker, fysisk og psykisk. Hva med våre to kolleger som døde av sin vaksine og legen som snakket høyt om dette og fortsatte forskningen fikk stanset bruken av denne vaksinen i Norge? Nei kjære sykepleier, tør å gå litt dypere enn helsedirektoratet, tør å stille spørsmål med forskning og hvem som står bak det. Du kan redde liv ved å tenke lenger og å gå dypere- kristisk tenkning- ikke adlyd blindt!!!
Jarle Aarstad
,Noen som husker Ignaz Semmelweis?
https://snl.no/Ignaz_Semmelweis