«Et sjeldent rørende drama om eldreomsorg»: – Den er spot on. Men vi har også mye fint!

Filmen «Hjem kjære hjem» har premiere fredag, og beskrives som et sjeldent rørende drama om eldreomsorg. Den forteller om Sofie som begynner å jobbe i hjemmetjenesten i en dansk kommune.

Men kan denne fiktive filmen fortelle noe om hvordan det er å være hjemmesykepleier i Norge? Ja, mener Vinusha Pathmasri, som jobber i hjemmesykepleien i Lørenskog kommune i Akershus.

– Den er spot on, spesielt på de høye forventningene vi blir møtt med. Av brukere, pårørende og noen ganger ledere, sier hun.

– Det tror jeg absolutt alle som jobber i hjemmesykepleien kan kjenne seg igjen i.

– En hyllest til de som jobber

Regissør og manusforfatter Frelle Petersen sier til Sykepleien at filmen først og fremst er en hyllest til alle som jobber i hjemmetjenesten.

– Filmen er en anerkjennelse av jobben de gjør.

I researchen til filmen jobbet han selv seks uker som ufaglært.

– Det var enormt interessant å dykke ned i dette arbeidet, som jeg aldri før hadde kjent på min egen kropp.

Han forteller at det i Danmark er mange fordommer mot å jobbe i hjemmesykepleien.

– Fordommer som ofte reduserer jobben til å vaske gamle menneskers rumpe. Man gjør det også, men man kan gjøre det med verdighet.

– Ikke anerkjent nok

Han beskriver hvordan han skulle gå inn i andre menneskers hjem. Banke på døren til noen som kanskje ligger i sengen sin og sover, og som han kanskje ikke tidligere hadde møtt. Finne veien til soverommet, vekke vedkommende og gi hjelp til ulike ting som kan innebære intimpleie som kan være grenseoverskridende, samtidig som han skulle bygge relasjon og vise tillit.

– Og dette hadde jeg 25 minutter til, sier han.

– Jeg opplevde at det var et stort ansvar, mye større enn jeg hadde forventet. Og det blir ikke anerkjent nok i vårt samfunn.

– Også mye fint

Vinusha Pathmasri sier filmen viser en tøff og trist side av å jobbe i hjemmetjenesten.

– Og det er også realiteten, mener hun.

– Men vi har også mye fint, som kunne vært vist frem. Som hvordan vi har det med kollegene våre, og hvor gøy vi kan ha det med brukerne og hvordan de kan løfte opp oss. Jeg har mange eksempler på at brukere kan si noe som lyser opp hele dagen min.

Hun synes det er fint å møte brukere hjemme hos seg selv der de er mest komfortable, og være en del av livet deres i en ganske lang periode.

– Jeg får bygget en relasjon over tid, og det synes jeg er så vakkert.

– Like viktige som andre

For henne er det viktig at politikere ser filmen, for det er de som setter rammene for jobben hun kan gjøre.

Hun er opptatt av at sykepleiere og andre som jobber i hjemmesykepleien må bli flinkere til å ta vare på seg selv. Men da trenger de gode arbeidsvilkår, et støtteapparat som ivaretar dem og gode hjelpemidler, slik at de ikke skader kroppen på jobb.

– Vi er like viktige som andre yrkesgrupper, og vår helse er like viktig som helsen til pasientene vi behandler, påpeker hun.

Det hun ønsker seg aller mest, er mer tid.

– Hjemmesykepleien bør i mindre grad baseres på tall og tid, men på hvilke behov brukerne har. Og de behovene kan variere fra time til time og fra dag til dag, sier hun.

Hun skryter av sine egne ledere, men opplever at de står med et kjempestort ansvar.

– De blir presset, de også. 

Kjenner seg igjen

Frelle Petersen sier han opplever stor oppmerksomhet rundt filmen, særlig fra helsevesenet. 

– Mange som ser filmen kjenner seg igjen, erfarer han.

Han mener alle, både de som jobber i helsevesenet og de utenfor, kan relatere seg til filmen på en eller annen måte. Enten fordi man nærmer seg en alder der man kan få større behov for pleie, eller man har besteforeldre som trenger hjelp.

– Jeg håper folk vil reflektere over hva det vil si å jobbe i denne tjenesten, sier han.