fbpx – Økende smitte bør gi økt bekymring Hopp til hovedinnhold

– Økende smitte bør gi økt bekymring

To sykepleiere med smittevernutstyr
ØKT SMITTE: For å ha nok ansatte med kompetanse til respiratorbehandling av covid-syke må sykehusene vurdere å redusere all planlagt behandling til et nødvendig minimum igjen, dersom pandemien får fotfeste, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Stig M. Weston. Bildet er tatt i en annen sammenheng enn pandemien. Bildet er fra infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus og viser avdelingssykepleier Bente Teigmo og fagsykepleier Malin Jørgensen.

– Vi trenger fortsatt hjelp fra befolkningen til å opprettholde kapasitet slik at alle er sikret best mulig behandling, skriver Kenneth Sandmo Grip.

Innlegget stod først i Adresseavisen.

I løpet av den siste uka ser vi at smitteraten i flere deler av landet igjen øker. Debatten i sosiale medier er hard og det slenges ut beskyldninger mot «sydenfarere», «harryhandlere» og studenter i fadderperiode. Jeg skal ikke beskylde noen gruppe, men jeg vil uttrykke bekymring for økende smittetall. Det kan se ut til at befolkningen generelt har en vel avslappet holdning til avstand, håndvask og sosial omgang for tiden.

Stor arbeidsbelastning

Jeg er øverste tillitsvalgt for rundt 4000 sykepleiere på St. Olavs hospital i Trondheim, men har relativt grei innsikt i helsetjenesten i resten av Trøndelag også. Fellesnevneren er at alle mangler sykepleiere. I vår brukte alle sykehus og kommuner i fylket enorme ressurser på å rigge et apparat for å kunne håndtere mange covid-syke. Heldigvis fikk svært få sykehus og kommuner egentlig reelt behov for de planene som er lagt. De aller fleste planene baserer seg nemlig på at sykepleiere endrer fra kjente til mer ukjente arbeidsoppgaver og til andre arbeidstider på svært kort varsel.

Det er usikkert hvor lenge en kan drive hele helsetjenesten så hardt uten at ansatte blir syke av belastningen alene.

 

Det kan man kalle for en bagatell i det store bildet, men alle de 12 000 sykepleierne som er NSF-medlemmer i Trøndelag har familier som også kan måtte kaste om på planer med kun dagers varsel. Heldigvis ble mange planer liggende ubrukt fordi de er basert på svært lange vakter med minimal hvile mellom vaktene. Det gir stor arbeidsbelastning for den enkelte. Det gjør man selvfølgelig i en krisesituasjon, men det vil allikevel føre til at de samme sykepleierne blir slitne og mindre årvåkne når de jobber. Det er også usikkert hvor lenge en kan drive hele helsetjenesten så hardt uten at ansatte blir syke av belastningen alene.

Kan gå ut over andre pasientgrupper igjen

En av de store bekymringene i vår var mangel på spesialsykepleiere med intensivutdanning. Denne mangelen er fortsatt like stor, selv om befolkningen nå later til å slappe mer av. Det betyr at dersom pandemien får fotfeste så mener jeg at sykehusene må vurdere å redusere all planlagt behandling til et nødvendig minimum igjen. Dette for å ha nok ansatte med kompetanse til respiratorbehandling av covid-syke, dersom det trengs. Om det skulle skje så vil det, også denne gangen, kunne gå ut over barn, unge, eldre og andre som er syke og som egentlig trenger all den kapasiteten som hele helsevesenet besitter.

Baseres på enorm innsats

Befolkningen skal vite at det er lagt planer for å håndtere ganske mange syke samtidig, men at disse planene er basert på enorm innsats og stå-på-vilje hos NSFs medlemmer i både kommuner og sykehus. Ingen av oss ønsker det, men vi er beredt dersom det skjer. Vi er klare, men vi trenger fortsatt hjelp fra befolkningen til å opprettholde kapasitet slik at alle er sikret best mulig behandling. Pandemien er ikke over, en samlet sykepleierprofesjon ber befolkningen om å lytte til myndighetenes smittevernråd. Det vil si å opprettholde en meters avstand til andre, vaske hender godt og nøye og begrense sosial omgang i så stor grad som mulig.

– Hvis Norge har en plan om å satse på sykepleierne, er tiden inne nå

FORTJENER MER: Blant dem som er underbetalt, er det sykepleierne som har den høyeste utdanningen og den viktigste kompetansen. Så de fortjener absolutt mer. Men ikke bare på grunn av pandemien, men også med tanke på sykepleiermangel og rekruttering i fremtiden, mener Prenga. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Satser man på sykepleierne i år, belønner man ikke bare sykepleierne for deres innsats under pandemien. Man investerer samtidig i et godt helsevesen, også med tanke på eventuelle nye pandemier, skriver Kastriot Prenga.  

– Sykepleierne har gjort en imponerende innsats under koronakrisen, men det er de ikke alene om. De kunne ikke ha gjort jobben sin uten dyktige medarbeidere og kolleger rundt seg. De har ikke stått alene, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Børsen.

Da jeg leste dette, ble jeg forvirret, overrasket, sint, provosert og skuffet på samme tid. Kommer dette fra en arbeidstakerorganisasjon? Jeg fikk plutselig hundrevis av spørsmål jeg ville stille lederen i Fagforbundet. 

Skuffet over Fagforbundet

Jeg har i første omgang tre spørsmål til Mette Nord:

1. Hvordan hadde det gått hvis det ikke var sykepleiermangel?

2. Hvordan hadde det gått med flere sykepleiere i en avdeling i stedet for færre sykepleiere med flere helsefagarbeidere og assistenter?

3. Hvordan hadde du følt deg om du ble innlagt på sykehus (eller om du var eldre og innlagt i et sykehjem) og sykepleieren på vakt ikke hadde nok tid til å følge deg opp fordi det var så mange andre som ropte på den stakkars sykepleieren?

Tusenvis av mennesker hadde ikke mistet jobbene sine om vi hadde hatt nok sykepleiere.

Jeg har svaret på det første og det andre spørsmålet:

Det hadde gått mye bedre, og tusenvis av mennesker hadde ikke mistet jobben sin, hadde vi hatt nok sykepleiere. Kanskje vi ikke hadde trengt å stenge ned hele samfunnet fordi vi hadde hatt nok kapasitet til å fronte covid-19.

Det hadde vært tryggere for pasientene og arbeidsplassene om vi hadde hatt flere sykepleiere på vakt. Vi hadde spart mye penger med tanke på karantene, innleide vikarer og overtid.

Det hadde vært interessant å få svar på spørsmål nummer tre fra deg – Mette Nord – og mange andre som ikke tar sykepleiermangelen på alvor.

Vi bør støtte hverandre

Det er riktig at sykepleierne ikke har stått alene under koronakrisen, men de har hatt et kjempestort ansvar hele veien, og krisen er ennå ikke over. 

Bedre lønn er et av de viktigste virkemidlene vi kan bruke for å bekjempe sykepleiermangelen.

Dessuten er sykepleiermangelen stor, og den må bekjempes. Og bedre lønn er et av de viktigste virkemidlene vi kan bruke for å bekjempe den.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er kun for sykepleiere, og det er naturlig at NSF forhandler lønn for sykepleierne. Fagforbundet, derimot, representerer flere yrkesgrupper og ufaglærte, og da er det Fagforbundet som må forhandle lønn for sine medlemmer uavhengig om det er snakk om sykepleiere, helsefagarbeidere eller andre. Men Fagforbundet trenger ikke kritisere NSF, eller være redd for at NSF skal forhandle bedre lønn for sine medlemmer.

Bare så det er sagt, så har jeg som tidligere hovedtillitsvalgt for NSF hatt et kjempegodt samarbeid med Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene lokalt. Det burde være slik sentralt også. Vi bør støtte hverandre.

Økt arbeidsmengde

Reaksjonen til Mette Nord minner meg om «rollekonflikten» mellom sykepleierne, helsefagarbeiderne og assistentene i eldreomsorgen. At lederen i Fagforbundet ikke vet bedre enn helsefagarbeiderne og assistentene om hva som er sykepleierens jobb og ansvar, overrasker meg stort. Jeg snakker spesielt om de sykepleierne som jobber i kommunesektoren og ellers i eldreomsorgen der sykepleierne jobber mye alene og under press. I tillegg har de et stort ansvar.

Covid-19-situasjonen, som har ført til en pandemi, har økt arbeidsmengden, ansvaret og arbeidspresset på alle, og spesielt på disse sykepleierne. Det er ingen helsefagarbeider eller assistent som setter i gang smittevernregimer ved mistanke om covid-19. De følger bare rutinene som sykepleierne har utarbeidet ut ifra anbefalingene eller retningslinjene fra nasjonale myndigheter.

Det er alltid sykepleierne som har stått i fronten, gjort mye forberedelser før og under mistanke om covid-19 samt ryddet opp etterpå. De har hatt direkte kontakt med pasienter, holdt kontakten med pårørende og mye mer.

Det er bare trist

Hvis Fagforbundet har gått tom for argumenter for forhandling av lønn for sine medlemmer, så kan de i hvert fall ikke kjempe mot sykepleierne. Å være nybakt sykepleier med så mye ansvar på samme vakt med en kollega som har lang erfaring, mindre kompetanse og som tjener mye mer i lønn er ikke noe motiverende for å si det mildt. Lønn skal tilsvare kompetanse og ansvar. 

Sykepleiermangelen var allerede godt kjent før pandemiens inntog.

Hele situasjonen snakker mer enn kun pandemien. Sykepleiermangelen var allerede godt kjent før pandemiens inntog. Pandemien gjorde det bare enda mer tydelig at vi trenger flere sykepleiere. At Fagforbundet selv prøver å rekruttere sykepleiere samtidig som de sier at sykepleierne ikke fortjener mer lønn, er bare trist. Det viser nok en gang at de er ikke er der for sykepleierne.

Avviser sykepleiernes krav

Sykepleierne som har stått i front under pandemien, har krevd et ekstra lønnsløft. Stein Lier-Hansen, lederen av Norsk Industri, mener det er en svært dårlig idé.

Lier-Hansen skrur forventningene kraftig ned før årets lønnsoppgjør. «Det er ingen automatikk i stadig økt kjøpekraft», sier han. Norsk Industri-sjefen tegner et mørkt bilde av norsk økonomi og norsk industri i forkant av oppgjøret. Til NTB 18. juni sier Lier-Hansen at vi egentlig trenger å forhandle lønna ned.

NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen kommenterer Lier-Hansens utspill i Sykepleien. Hun mener han har misforstått hennes budskap rundt sykepleiernes lønnskrav.

Jeg regner ikke med at lederen av Norsk Industri har sykepleierutdanning, og da kan jeg ikke forvente at han forstår sykepleiernes rolle i helsevesenet. Han, som en industrimann, tenker kanskje bare på profitt, effektivitet og produktivitet. Lier-Hansen kan vel neppe forstå at helsevesenet  som ikke produserer noe eller tjener penger  tar den største potten av både nasjonalt og lokalt budsjett.

Han ser kanskje på sykepleiere – og andre som jobber i helsesektoren – som kun kostnader og utgifter? Han forstår kanskje ikke at av å ha et bedre og velorganisert helsevesen, så sparer samfunnet veldig mye. 

Ta fra de rike

Men ... jeg er delvis enig og delvis uenig med Lier-Hansen. Jeg er uenig med ham når han sier at det er en dårlig idé for sykepleiere som har stått i fronten i pandemien å kreve et lønnsløft. Om NSF ville brukt pandemien som argument til å forhandle lønn for sykepleierne, så hadde de ikke ventet til høsten.

Men jeg er enig med Lier-Hansen når han sier at vi egentlig trenger å forhandle lønna ned på generell basis. Her mener jeg at han er inne på noe. Han har sett og forstått at de som har de viktigste og samfunnskritiske oppgavene også er blant de underbetalte.

Jeg oppfordrer Lier-Hansen til å forhandle ned lønnen til alle de overbetalte lederne.

Jeg oppfordrer derfor Lier-Hansen til å forhandle ned lønnen til alle de overbetalte lederne og heller gi mer til dem som er underbetalt (renholdere, butikkansatte, helsefagarbeidere, sykepleiere og så videre).

Og husk at blant dem som er underbetalt, er det sykepleierne som har den høyeste utdanningen og den viktigste kompetansen. Så de fortjener absolutt mer. Men ikke bare på grunn av pandemien, men også med tanke på sykepleiermangel og rekruttering i fremtiden.

Jeg håper – og forventer – at lønnsforhandlingene i år ikke handler om hvem som skal få mest og minst, eller at pandemien får så stor oppmerksomhet, men at den tar høyde for sykepleiermangel, kompetanse og ansvar.