fbpx Bær over med oss når ventetiden blir lang Hopp til hovedinnhold

Bær over med oss når ventetiden blir lang

BEKLAGER VENTETIDEN: Jeg kan tilby deg en time hos oss til et gitt tidspunkt, men det kan være at noen blir alvorlig syke slik at legen må ut på oppdrag.  Og da kan jeg ikke annet enn å beklage ventetiden, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Jeg jobber på legevakt og gleder meg til hver eneste vakt, men av og til blir dagen snudd på hodet. Får vi inn alvorlig syke mennesker, kan ventetiden bli lang for deg som også trenger hjelp. 

Jeg har dyktige og dedikerte kollegaer, en variert arbeidsdag, og jeg møter mange fine og hyggelige mennesker på jobb.

Noe av det som gjør jobben min spennende, men også utfordrende, er at ingen dager er like. Jeg vet aldri hva eller hvem jeg kommer til å møte i løpet av de timene jeg tilbringer på legevakten. Problemstillingene vi møter spenner seg fra øyebetennelse og tørrhoste, til brystsmerter og alvorlig syke eller skadde pasienter.

Sekunder kan telle

På legevakten kan situasjonen snu i løpet av sekunder. Det vil si at jeg kan tilby deg en time hos oss klokken åtte. I mellomtiden, mens du sitter i bilen på vei til oss, kan vi få inn melding om et barn med pustevansker eller en pasient som viser symptomer på hjerneslag. I en slik situasjon teller sekundene, og vi må reagere umiddelbart.

Jeg håper du tror meg når jeg sier at vi ser deg, tar deg på alvor og vil hjelpe deg så snart vi får muligheten.

Når du da kommer til luka hos oss, kan jeg ikke gjøre annet enn å beklage at det blir litt ekstra ventetid fordi legen er ute på oppdrag. Jeg kan ikke fortelle deg om barnet med pustevansker, eller om pasienten som plutselig ikke klarte å finne de rette ordene eller å gå over stuegulvet. Jeg må bare be om forståelse og håpe at du tror meg når jeg sier at vi ser deg, tar deg på alvor og vil hjelpe deg så snart vi får muligheten.

Vi er der for å hjelpe

På legevakten jobber det mange ulike mennesker. Og det er akkurat det vi er – mennesker. Vi feiler akkurat som alle andre. Og når det skjer, må vi ta konsekvensene av dette. Men, det jeg i alle fall kan love deg er at alle som jobber hos oss har valgt dette yrket fordi vi er genuint interessert i å hjelpe mennesker. Vi brenner for det vi driver med og jobber daglig med å forbedre og kvalitetssikre arbeidet vårt.

Vi er også mødre, fedre, døtre og sønner, koner og ektemenn. Vi vet at du som kommer tillegevakten er bekymret og redd, og vi ønsker å gjøre vårt beste for å hjelpe deg og dine gjennom denne situasjonen – lørdager, søndager, julaften, 17. mai og alle andre dager i året.

Så kjære pasient, bær over med oss når ventetiden blir lang. Vi spiller på samme lag.

Innspillet har også blitt publisert på Agderposten.no.

Les også:

Kjære pasient, det er travelt på vakt i kveld

Bildet viser en pasient i en sykehusseng
VENTER: Jeg skulle ønske jeg så deg. Eller vent nå litt … jeg gjør jo det. Jeg har bare ikke tid til deg. Og det beklager jeg, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Du vinker meg til side i korridoren. Jeg forteller at jeg har flere gjøremål og at jeg vil komme tilbake til deg så fort jeg har tid. Du godtar det og venter tålmodig.

Jeg springer rundt i korridoren. Du ser det og prøver på ny å få kontakt med meg. Du får det samme svaret, og du venter – fremdeles – tålmodig. Det er flere pasienter som trenger meg – samtidig. Pasienter som trenger meg mer enn deg. Som er sykere enn deg. Det vet ikke du. Men jeg må prioritere.

Det er mange som trenger meg

Jeg har også gjøremål jeg ikke kommer i gang med. Jeg er på etterskudd og må skynde meg. Jeg har medisiner til minst ti pasienter: antibiotika intravenøst, tabletter, øyedråper, inhalasjoner, A og B-preparater, plaster og injeksjoner. Den ene pasienten min – Herr Trønnes – har nasogastrisk sonde, så tablettene hans må knuses. Jeg leser av hver og én medisinkurve. Men hva står det her? Håndskriften til den nye legen en ny for meg …

Jeg er alene fordi alle andre er opptatt.

Klokken er 20:17. Fru Pedersen har 590 ml i blæra og får ikke tømt seg. Hun trenger et kateter. Hvis ikke, overstrekkes blæremuskulaturen. Herr Nordmann dro ut kateteret sitt. Han blør. Han trenger også hjelp. En kollega kommer bort til meg og forteller at Fru Gundersen har brystsmerter samtidig som en intensivsykepleier ringer og forteller at Fru Salamonsen går i ventrikkeltachykardi. Det er også min tur å gå på visitt med legen. Nå koker det her. Og jeg er alene fordi alle andre er opptatt.

Jeg ser deg

Du som sitter i korridoren; Herr Paulsen. Jeg vet at du allerede har spurt etter meg fem ganger. Du er fremdeles tålmodig og håper at jeg snart skal komme til deg. Du vil jo bare snakke litt. Ha litt menneskelig kontakt. Det må kjennes utrygt å være på sykehus for å bli frisk, men ikke føle seg sett.

Jeg drar hjem fra vakt. Sliten. Det ble en halv time overtid i dag også. Jeg er hjemme klokken 23:30. Jeg må «kaste i meg» noe mat før jeg legger meg.

Jeg har bare ikke tid

Vekkerklokken ringer klokken 06:00, og jeg er på jobb klokken 07:00. Presis. Jeg sov ikke hele natten. Jeg lå våken og tenkte på deg som ikke fikk et fullverdig stell før natten. Jeg tenkte på deg som bare trengte å snakke. Og jeg tenkte på deg som ikke fikk varmeputa du ba om klokken 21:00.

Håper jeg ikke gjør noe feil med medisinene.

Men jeg er her. Jeg er her på en ny dagvakt. Klar som «et egg». Klar til å repetere de samme oppgavene. Bare med underskudd på søvn. Håper jeg ikke gjør noe feil med medisinene. Nervøsiteten pirrer i kroppen. Jeg får i meg litt kaffe. Det gjør nok susen.

Kjære pasient, jeg skulle ønske jeg så deg. Eller vent nå litt … jeg gjør jo det. Jeg har bare ikke tid til deg. Og det beklager jeg.