Innfør sykepleier i stab på sykehjem!

Da jeg var i sykehjemspraksis i 2003, som sykepleierstudent, ble jeg blant annet satt til matservering, toalettbesøk, fylle på lintøyrom, gå med boss og rydding og støvtørking. Jeg hadde også høytlesing av avisen i fellesarealet og fulgte beboere til frisør og fotterapeut i tillegg til å gjøre mange andre oppgaver som ikke trenger sykepleiefaglig kompetanse.

Dårlig anvendt tid

Som sykepleierstudent på første året i utdanningen kunne dette være verdifullt med tanke på å forstå hverdagen på et sykehjem. Men som ferdig utdannet sykepleier med flere års erfaring og godt trent klinisk blikk er dette ressursmisbruk og dårlig økonomistyring.

Å betale en spesialsykepleier 280 kroner timen for å rydde et kjøkkenbord, sette i oppvaskmaskin og smøre brødskiver til kvelds er god timebetaling for enkelt arbeid, men det er provoserende dårlig utnytting av faglig kompetanse.

Inkludér ufaglærte

I stedet for å betale meg 280 kroner timen for arbeidsoppgaver som en ufaglært, en på arbeidstrening eller språkopplæring kan utføre med glans, så inkludér heller dem. Sykehjem er jo IA-bedrifter hvor et av hovedmålene er et inkluderende arbeidsliv. Det vil bli mange arbeidsledige i fremtiden som trenger litt kontakt med arbeidslivet.

La dem få bruke seg til oppgaver som ikke krever annet enn god orden, forståelse av god hygiene og egenskaper som å like å omgås eldre mennesker. Når de ikke rydder og vasker, kan ufaglærte sosialisere med de eldre. Gå en tur med dem. Lese avisen i solen for dem. De eldre trenger at noen er til stede i miljøet.

Sykehjem som er underbemannet

Det ropes høyt over hele landet at sykehjem er underbemannet. Og at det er stor sykepleiermangel. Sykepleiere vil heller jobbe på sykehus enn i primærhelsetjenesten. Det florerer av sinte avisinnlegg om hvor dårlig pleien og oppfølgningen av eldre er på sykehjem.

De ansatte beklager seg over at de ikke har tid til å rekke over alt og alle. Men med oppmerksomheten rettet mot beboeren, bør ledelsen organisere og disponere sykepleiernes fagkompetanse på riktig nivå ut fra beboerens behov.

Riktig bruk av ressurser

For at jeg skal klare å gjøre en god jobb for mine eldre beboere på sykehjemmet, må jeg organiseres på en måte som motiverer, engasjerer og videreutvikler meg som klinisk spesialist i sykepleie.

Da jeg var sykepleierstudent på sykehjem i 2003 sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle jobbe på et sykehjem. Jeg gikk flere runder med meg selv og lurte på om dette var riktig bruk av min sykepleiekompetanse. Jeg vurderte å droppe ut etter første året på sykepleieutdannelsen, men siden jeg brenner for det medisinske faget og har et ønske om å hjelpe de syke, fortsatte jeg studiet.

Sykepleiergruppen er organisert i stab

Nå – i 2019 – har jeg jobbet ti år på samme sykehjem. Årsaken er enkel: Sykepleiergruppen min er organisert i stab. Vi går ambulerende og har primæransvar for en til to avdelinger hver, basert på stillingsprosent.

Sykehjemmet har 90 langtidsplasser for demente, men er blitt mer segmentert ved å samle somatikk, psykogeriatri og demens på de forskjellige avdelingene. Hver avdeling har 10 beboere og avdelingsleder er helsefagarbeiderutdannet. Resten av personalet på avdelingene er helsefagarbeidere og ufaglærte.

Har medvirkningskraft

På en dagvakt er vi minimum tre sykepleiere som har ansvar for maksimum tre avdelinger. Vi har ikke i pleie- og rutineoppgaver på avdelingene. Vi utfører sykepleieprosedyrer som krever sykepleiekompetanse. Vi er ambulerende, men samtidig tett på terminale beboere og deres pårørende. Helsefagarbeider på avdeling ringer sykepleier om de observerer at en beboer har endret allmenntilstand, endring i respirasjon, sirkulasjon, eliminasjon, hud, ernæring, eller annet helsefagarbeider observerer eller trenger svar på. Det er lav terskel for å kontakte sykepleier.

Sykepleierne i staben fungerer som veiledere og rådgiver for avdelingene. Vi utfører kliniske observasjoner og undersøkelser, og vi utarbeider tiltaksplaner og deltar i pårørendemøter. Vi jobber tett med tilsynslegene, og vi har medvirkningskraft fordi vi har kjennskap til alle våre 90 beboere på tvers av avdelingene. Jeg kan navnet på alle 90 beboerne, hvilke sykdommer de har, medisiner de bruker, individuelle behov samt deler av livshistoriene deres. Jeg kan når som helst tre inn i miljøet og utføre helhetlig omsorg.

Organisering som gir uttelling

Fremtidens sykehjem må ha en attraktiv organisering av sykepleiere i sykehjem for at vi skal kunne møte krav og forventninger og samtidig sikre god pasientsikkerhet, opprettholde faglig forsvarlighet og sikre trygge rammer rundt våre eldre.

Som legevaktsykepleier i sykehjem får jeg observert og undersøkt beboerne fra de blir dårlig, iverksatte tiltak i samråd med lege og evaluere effekt av behandling som blir gitt.

Jeg lærer utrolig mye om sykehjemsmedisin, og jeg kan få være nær dem som trenger min sykepleieromsorg uten at jeg er mentalt fraværende i relasjonen fordi jeg snart må lage til mat og servere den, gå med bosset, vaske over det skrittende gulvet etter middag. Jeg har tid til å konsentrere meg om beboeren, og jeg får brukt min kompetanse til riktig tid.

Vi er avhengig av en attraktiv sykepleierorganisering i fremtiden for å sikre og motivere de beste sykepleierne til geriatrien. Det er på tide med en liten omorganisering i langtidssykehjem: Ordningen med sykepleier i stab gir en god og trygg organisering i sykehjemmet.