Innfør sykepleier i stab på sykehjem!

VINNERE AV MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN I 2016: Ansatte ved Søreide sykehjem i Bergen. F.v. Linda Strande (helsefagarbeider), Marthe Andersson (tilsynslege), Gina Kinden (helsefagarbeider og teamleder), Marit Meidell (helsefagarbeider), Ragnhild Grønvigh (helsefagarbeider) og Ingunn Rønhovde (sykepleier).

Det er stor mangel på sykepleiere på enkelte sykehjem og vanskelig å oppdrive kvalifiserte søkere til ledige stillinger i kommunehelsetjenesten. Kanskje vi bør organisere oss annerledes? 

Da jeg var i sykehjemspraksis i 2003, som sykepleierstudent, ble jeg blant annet satt til matservering, toalettbesøk, fylle på lintøyrom, gå med boss og rydding og støvtørking. Jeg hadde også høytlesing av avisen i fellesarealet og fulgte beboere til frisør og fotterapeut i tillegg til å gjøre mange andre oppgaver som ikke trenger sykepleiefaglig kompetanse.

Dårlig anvendt tid

Som sykepleierstudent på første året i utdanningen kunne dette være verdifullt med tanke på å forstå hverdagen på et sykehjem. Men som ferdig utdannet sykepleier med flere års erfaring og godt trent klinisk blikk er dette ressursmisbruk og dårlig økonomistyring.

Å betale en spesialsykepleier 280 kroner timen for å rydde et kjøkkenbord, sette i oppvaskmaskin og smøre brødskiver til kvelds er god timebetaling for enkelt arbeid, men det er provoserende dårlig utnytting av faglig kompetanse.

Inkludér ufaglærte

I stedet for å betale meg 280 kroner timen for arbeidsoppgaver som en ufaglært, en på arbeidstrening eller språkopplæring kan utføre med glans, så inkludér heller dem. Sykehjem er jo IA-bedrifter hvor et av hovedmålene er et inkluderende arbeidsliv. Det vil bli mange arbeidsledige i fremtiden som trenger litt kontakt med arbeidslivet.

La dem få bruke seg til oppgaver som ikke krever annet enn god orden, forståelse av god hygiene og egenskaper som å like å omgås eldre mennesker. Når de ikke rydder og vasker, kan ufaglærte sosialisere med de eldre. Gå en tur med dem. Lese avisen i solen for dem. De eldre trenger at noen er til stede i miljøet.

Sykehjem som er underbemannet

Det ropes høyt over hele landet at sykehjem er underbemannet. Og at det er stor sykepleiermangel. Sykepleiere vil heller jobbe på sykehus enn i primærhelsetjenesten. Det florerer av sinte avisinnlegg om hvor dårlig pleien og oppfølgningen av eldre er på sykehjem.

De ansatte beklager seg over at de ikke har tid til å rekke over alt og alle. Men med oppmerksomheten rettet mot beboeren, bør ledelsen organisere og disponere sykepleiernes fagkompetanse på riktig nivå ut fra beboerens behov.

Riktig bruk av ressurser

For at jeg skal klare å gjøre en god jobb for mine eldre beboere på sykehjemmet, må jeg organiseres på en måte som motiverer, engasjerer og videreutvikler meg som klinisk spesialist i sykepleie.

Da jeg var sykepleierstudent på sykehjem i 2003 sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle jobbe på et sykehjem. Jeg gikk flere runder med meg selv og lurte på om dette var riktig bruk av min sykepleiekompetanse. Jeg vurderte å droppe ut etter første året på sykepleieutdannelsen, men siden jeg brenner for det medisinske faget og har et ønske om å hjelpe de syke, fortsatte jeg studiet.

Sykepleiergruppen er organisert i stab

Nå – i 2019 – har jeg jobbet ti år på samme sykehjem. Årsaken er enkel: Sykepleiergruppen min er organisert i stab. Vi går ambulerende og har primæransvar for en til to avdelinger hver, basert på stillingsprosent.

Sykehjemmet har 90 langtidsplasser for demente, men er blitt mer segmentert ved å samle somatikk, psykogeriatri og demens på de forskjellige avdelingene. Hver avdeling har 10 beboere og avdelingsleder er helsefagarbeiderutdannet. Resten av personalet på avdelingene er helsefagarbeidere og ufaglærte.

Organisasjonskart: Søreide sykehjem.

Har medvirkningskraft

På en dagvakt er vi minimum tre sykepleiere som har ansvar for maksimum tre avdelinger. Vi har ikke i pleie- og rutineoppgaver på avdelingene. Vi utfører sykepleieprosedyrer som krever sykepleiekompetanse. Vi er ambulerende, men samtidig tett på terminale beboere og deres pårørende. Helsefagarbeider på avdeling ringer sykepleier om de observerer at en beboer har endret allmenntilstand, endring i respirasjon, sirkulasjon, eliminasjon, hud, ernæring, eller annet helsefagarbeider observerer eller trenger svar på. Det er lav terskel for å kontakte sykepleier.

Sykepleierne i staben fungerer som veiledere og rådgiver for avdelingene. Vi utfører kliniske observasjoner og undersøkelser, og vi utarbeider tiltaksplaner og deltar i pårørendemøter. Vi jobber tett med tilsynslegene, og vi har medvirkningskraft fordi vi har kjennskap til alle våre 90 beboere på tvers av avdelingene. Jeg kan navnet på alle 90 beboerne, hvilke sykdommer de har, medisiner de bruker, individuelle behov samt deler av livshistoriene deres. Jeg kan når som helst tre inn i miljøet og utføre helhetlig omsorg.

Organisering som gir uttelling

Fremtidens sykehjem må ha en attraktiv organisering av sykepleiere i sykehjem for at vi skal kunne møte krav og forventninger og samtidig sikre god pasientsikkerhet, opprettholde faglig forsvarlighet og sikre trygge rammer rundt våre eldre.

Som legevaktsykepleier i sykehjem får jeg observert og undersøkt beboerne fra de blir dårlig, iverksatte tiltak i samråd med lege og evaluere effekt av behandling som blir gitt.

Jeg lærer utrolig mye om sykehjemsmedisin, og jeg kan få være nær dem som trenger min sykepleieromsorg uten at jeg er mentalt fraværende i relasjonen fordi jeg snart må lage til mat og servere den, gå med bosset, vaske over det skrittende gulvet etter middag. Jeg har tid til å konsentrere meg om beboeren, og jeg får brukt min kompetanse til riktig tid.

Vi er avhengig av en attraktiv sykepleierorganisering i fremtiden for å sikre og motivere de beste sykepleierne til geriatrien. Det er på tide med en liten omorganisering i langtidssykehjem: Ordningen med sykepleier i stab gir en god og trygg organisering i sykehjemmet.

Les også:

Ny praksismodell gjorde studentene bedre i ledelse og organisering

English

Sammendrag

Bakgrunn: Sykepleiere er den største gruppen helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det forventes at de allerede som nyutdannede har kompetanse i sykepleiefaglig ledelse for å kunne organisere og lede pasientarbeidet. Sykepleierutdanningen i samarbeid med praksisfeltet har ansvaret for å utvikle teoretisk og praktisk kunnskap slik at sykepleiere får handlingskompetanse i sykepleiefaglig ledelse.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvordan studentene erfarer sin egen utvikling av handlingskompetanse i sykepleiefaglig ledelse etter ny praksismodell i sjette semester. Studentenes erfaringer gir viktig kunnskap for å videreutvikle praksismodellen i henhold til praksisfeltets krav til nyutdannede sykepleiere.

Metode: Vi valgte en kvalitativ tilnærming ved å bruke fokusgrupper med studenter etter endt praksisperiode våren 2016. I analysen benyttet vi kvalitativ innholdsanalyse.

Resultat: Studien viser at en ny praksismodell kan bidra til å styrke studentenes ferdigheter i ledelse og organisering og dermed bidra til å minske gapet mellom utdanningen og sykehjemmenes forventninger til nyutdannede sykepleiere.

Konklusjon: Studentene ble utfordret i sykepleiefaglig ledelse, studentveiledning, involvering i kvalitetsarbeid samt tverrprofesjonell samhandling. Studien viser at balansen mellom utfordringer og refleksjon er sentral for læring og kritisk tenkning i sykepleie.

Endringene i helse- og omsorgssektoren de senere årene har ført til krav om bedre samhandling, koordinering og mer effektive tjenester samtidig som pasientsikkerheten og kvaliteten skal ivaretas (1–3). Disse endringene har betydning for utdanningen av helsepersonell, og utdanningen må samsvare med behovet for kompetanse – spesielt i kommunehelsetjenesten (4).

Sykepleiefaglig ledelse

Tidligere forskning viser at mer oppmerksomhet på kompetanse i sykepleiefaglig ledelse bidrar til å sikre en god kvalitet på omsorg og pasientbehandling (5, 6).

Sykepleiefaglig ledelse innebærer oppgaver som skal sikre faglig innhold og flyt i arbeidsprosesser relatert til pasientarbeid (7, 8). Hovedoppgaven er å vurdere pasientenes behov for sykepleie, vurdere sykepleietiltak og koordinere samhandling med andre profesjoner. I denne funksjonen ligger også ansvaret for å delegere oppgaver, følge opp og samarbeide med medarbeidere samt samhandle tverrprofesjonelt. Sykepleiere har i tillegg ansvaret for faglig oppdatering og dokumentasjon (8).

Sykepleiefaglig ledelse er krevende og kjennetegnes av at arbeidsmetodene har tydelige mål, at faglige problemer løses i fellesskap med