Operasjons­sykepleieres praksis må bygge på både erfaringskunnskap og oppdatert forskning

Temaet i forskningsartikkelen til Hjelen og Sagbakken, Operasjonssykepleiere mangler tid og kompetanse til å arbeide kunnskapsbasert, er viktig og relevant for operasjonssykepleiefaget. Artikkelen kan bidra til at vi praktikere blir minnet om hvor viktig det er å søke forskning, reflektere over den og forsøke å implementere den i vårt daglige arbeid.

Jeg er en erfaren operasjonssykepleier med praksis fra flere sykehus på Østlandet. De siste fem årene har jeg jobbet på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Mange av mine kollegaer arbeider kunnskapsbasert, slik Hjelen og Sagbakken beskriver.

Vi arbeider som regel sammen med en annen operasjonssykepleier på operasjonsstuen, og vi drar ofte nytte av hverandres kunnskap og reflekterer sammen for å utføre sykepleiefaget på best mulig måte. Klarer vi ikke finne ut av problemstillinger som oppstår, kan vi søke veiledning hos andre kollegaer og slå opp i relevant og oppdatert litteratur.

KBP bør prioriteres

Kravet om stadig økende effektivitet i en travel hverdag, der mesteparten av oppmerksomheten er rettet mot drift, kan dessverre føre til at vi nedprioriterer fagdager som kan benyttes til å søke ny kunnskap i databaser. Tid som settes av til fagutvikling, blir ofte trukket tilbake fordi sykehuset mangler operasjonssykepleiere til den daglige driften.

Artikkelen hjelper oss med å argumentere overfor ledere og kollegaer at det er viktig å sette av tid til å søke etter relevant litteratur, som vi kan bruke i vårt daglige arbeid for å bli enda bedre i faget vårt. I praksis vil forskningen til Hjelen og Sagbakken kunne bidra med å belyse at konseptet kunnskapsbasert praksis (KBP) bør prioriteres og ikke nedprioriteres som følge av drift og effektivitet.

Det er viktig med en påminnelse om betydningen av personlig fagutvikling, både for avdelingen og den enkelte operasjonssykepleieren, som artikkelen fastslår: «[Det er begges] ansvar å legge forholdene til rette slik at man kan arbeide kunnskapsbasert.»

Vår praksis må bygge på både erfaringskunnskap og oppdatert forskning. Slik kan vi yte best mulig helsehjelp til våre operasjonspasienter. Derfor ønsker nok flere av kollegaene mine å jobbe mer KBP-basert. Det vil imidlertid kreve en god fagutviklingssykepleier på avdelingen, som både legger til rette for KBP og veileder dem som har behov for hjelp med å implementere KBP i sitt daglige arbeid.

Forskjeller på unge og eldre?

Personlig skulle jeg gjerne visst mer om informantene. En tabell over alder og erfaring hadde vært nyttig for å kunne tolke en del utsagn som siteres i artikkelen. Det ville overraske meg om det var operasjonssykepleierne i 20-årene med to års ansiennitet som hadde problemer med å bruke en datamaskin.

Min erfaring er at en del eldre kollegaer benytter internett i mindre grad enn yngre kollegaer til å søke faglig oppdatering. Skal tiltak settes inn for å utvikle faget vårt, tiltak fra både arbeidsgiveren og høgskolen eller universitetet, bør det kartlegges hvilke utfordringer de unge og de svært erfarne har.

Kvantitet foran kvalitet

Det fremgår av funnene i studien at operasjonssykepleierne arbeider i et høyt tempo. De opplever at de står i fare for ikke å utføre faget sitt så godt som de ønsker. Flere kan oppleve at kvantitet prioriteres foran kvalitet når det gjelder utøvelsen av faget. Dette er et argument operasjonssykepleierne bruker for ikke å implementere KBP i det daglige arbeidet.

Hvis det er slik at operasjonssykepleiere tar lite ansvar for å jobbe kunnskapsbasert, hva skal til for å endre på dette? Løsningen artikkelforfatterne foreslår, er at KBP må inn i utdanningen. På sikt vil det være en god løsning fordi skolen danner grunnlaget for hvordan fremtidige operasjonssykepleiere velger å utøve faget sitt. Erfaring har vist at det ikke er fort gjort å forandre praksis. Endringer må implementeres gradvis. En god måte å gjøre det på, er gjennom nye kollegaer som kommer fra videreutdanningen, som er opptatt av slike endringer.

Les hele artikkelen her:  Operasjonssykepleiere mangler tid og kompetanse til å arbeide kunnskapsbasert