Til Sibir i pysjen

Du kan høre innlegget som podcast her:

Musikk: «Quentin» av  Strong Suit, lisensiert under  CC BY-SA 4.0.

Min egen hjemmesykepleiepraksis fant sted to iskalde vintermåneder. Jeg var forberedt på stress, improvisasjon, tidsnød og krevende arbeidsforhold. Men det var de fysiske prøvelsene den norske vinteren byr på som virkelig tok meg.

Skrap og start en iskald bil. Den kommer aldri til å rekke å bli varm siden du sjelden kjører mer enn 700 meter, så her er det bare å kle på seg. Så er det stopp. Liste eller ake seg over islagte oppkjørsler og trapper. Hos gamlinger som er inne hele vinteren, er det ingen som strør, det har ikke hjemmesykepleien noe vedtak på at de skal gjøre heller, så det er om å gjøre å ta det pent og forsiktig. Så er det av med skoene og inn på iskalde gamle tregulv og soverom på sokkelesten, der frosne, gamle kropper skal opp og inn i dusjen. Og skal de i dusjen, vil de gjerne ha opp varmen. 30 grader er fint! Og når dampen stiger og stråleloven griller nakken din, er ullundertøyet som virket som en kjempeidé for et kvarter siden nå din verste fiende. Ti minutter senere sitter pasienten din fornøyd med kaffekoppen og frokost foran kaminen. Du er igjen ute i kulda og kjenner straks svetteperlene i nakken fryse til is. Gjenta prosedyren syv til åtte ganger for så å dra tilbake til hovedkontoret for å spise en rask lunsj og høre lederen din klage på høyt sykefravær.

Mannen min blir en gang i året eller så innkalt til øvelser eller oppdrag i sivilforsvaret. Derfor har han fått en kjempebag full av state-of-the-art-absorberende-temperaturregulerende mikrofiber, ull, fleece og goretex for enhver årstid som kan dekke ham fra stortærne til nesetippen. Politiet og Forsvaret har egne vinteruniformer, og alle landets vei- og skinnearbeidere er pent pakket inn i varme klær og sko fra arbeidsgiver. Hjemmesykepleierne får den klassiske helsevesenpysjen, eller ingenting. Men med temperaturendringer på opptil 50 celsius snakker vi arbeidsforhold som en sibirsk gruvearbeider, og da holder ikke tynn bomull og setevarmeren i yarisen til å passere arbeidsmiljølovens krav om helsefremmende arbeidsforhold.

Så, kjære kommuner; vi vil ikke gå i pysj på vinter'n! Vi vil ha spesialtilpassete kjeledresser man kan hoppe ut av på et blunk, elektrisk oppvarmete sko med innfellbare brodder og supermikrofiber under. Få det på plass, så kan dere få lov til å snakke om sykefravær!