fbpx På dette sykehjemmet tilbys pasientene noe annet enn medisiner Hopp til hovedinnhold

På dette sykehjemmet tilbys pasientene noe annet enn medisiner

Bildet viser en pleier som holder rundt en pasient på demenspleiehjemmet Dagmarsminde i Danmark

Er det «utagerende adferd» hos personer med demens som er problemet, eller er det måten norske sykehjem drives på? Vi vil påstå det siste.

Dette er det første av to innlegg om medisinfri demensomsorg signert forskerne Munkejord og Sandvik. Les det andre her.

Demensomsorg er dyrt. I et ferskt nummer av tidsskriftet BMC Medicine presenterte Jonas Kinge fra Folkehelseinstituttet og hans medforfattere en beregning av hvor mye ulike sykdommer koster det norske samfunnet. Beregningen viste at demens er den sykdommen med høyest helseutgifter.

Demensomsorg er ikke bare dyrt fordi Kari og Ola Nordmann trenger hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Endring i oppførsel og utfordringer i form av angst, uro, eller utagering, ofte kalt nevropsykiatriske symptomer, gjør at mange personer med demens trenger mye tilsyn.

Mange plasseres derfor i skjermede avdelinger i spesialiserte sykehjem, der de dessuten får en rekke medisiner som samlet sett har flere alvorlige bivirkninger. Er vi på rett spor?

Atferdsendringer er vanlig

Av over 101 000 personer som lever med demens i Norge, bor de fleste hjemme inntil symptomene blir så alvorlig at flytting til sykehjem er eneste løsning. Over 80 prosent av sykehjemsbeboere har demens i moderat til alvorlig grad, og blant disse er altså nevropsykiatriske symptomer svært vanlige. I tillegg til angst, uro og utagering finner vi irritabilitet, apati, angst og endringer i sove- og spisemønster.

Årsakene er ukjente, men dempes med medisin

Årsaken til disse atferdsendringene vet vi ikke så mye om. Noe kan skyldes endringer i hjernen som følge av demens i seg selv. Dette tenker vi særlig gjelder dem med Lewy-body og frontallappsdemens.

Likevel er det ikke hele sannheten. Mye tyder på at en del av disse symptomene oppstår som en følge av at personer med demens har behov som ikke blir dekket. Mange har ikke språk til å formidle behovene sine. Det kan være behov for å gå på do, at man har behov for å vite hva som skjer, eller at man har behov for å få fjernet en sokk som har slått krøll på seg, eller en irriterende sten i skoen.

Bivirkninger av medisincocktailen

Og hva gjør man når man ikke kan formidle behovet sitt og omgivelsene ikke er oppmerksom på de behovene man måtte ha? Jo, man roper etter hjelp. Og dette ropet om hjelp, som egentlig er en naturlig reaksjon, velger vi som er helsepersonell å kalle adferdsutfordringer, mens vi henleder oppmerksomheten i retning psykiatrien og begynner å foreskrive medisiner.

Og her er vi ved et kjernepunkt: Forskning viser at omtrent 30 prosent av sykehjemsbeboerne får foreskrevet antidepressiva, mens over halvparten går fast på ulike smertestillende medikamenter. Forbruket av antipsykotika er også høyt. Det er grunn til å tro at en del av symptomene vi ser blant personer med demens, er bivirkninger av den medisincocktailen de serveres.

Beboerne våkner til nytt liv

For hva skjer med mennesker med langkommet demens om de tas av alt av beroligende, smertestillende og antipsykotisk medisin? Ved Dagmarsminde Plejehjem i Danmark, som er drevet av May Bjerre Eiby, er det nettopp dette som skjer: Ved innflytting utfases alt av beroligende, antipsykotika og alt av smertestillende og øvrige medisiner som ikke er livsnødvendig, og gjennom en slik avrusningsprosess våkner beboerne til nytt liv.

Plutselig kan de igjen lyse opp ved synet av en frisk, deilig blomsterbukett på det pent oppdekkede spisebordet med tekopper i porselen, eller de kan kommentere hvor deilig middagen er i dag.

Plutselig kan de igjen glede seg over solen som varmer ansiktet når de sitter ute i hagen. De kan fryde seg i forskrekkelse når geitene napper litt hardt i høyet under mating, eller de kan nyte å være en del av fellesskap når den daglige timen med høytlesning finner sted.

Gode øyeblikk her og nå

For i stedet for medisinering tilbys man ved Dagmarsminde Plejehjem en stram struktur med mye program gjennom dagen. Man tilbyr fellesskap i hjemlige og vakre omgivelser og sørger for at ingen blir sittende alene på eget rom.

I stedet forstås omsorg som en intuitiv praksis som handler om å koble seg på beboerne og deres kroppsspråk her og nå. Det handler om å skape gode øyeblikk her og nå. Pillene er det ikke behov for ved Dagmarsminde, fordi beboernes behov møtes før de føler behov for å rope om hjelp.

Avmedisinering virker

I løpet av våre tre uker med observasjoner virker beboerne svært fornøyde. Slik har det ikke alltid vært. Flere av dem ble tungt medisinert og hadde «utagerende atferd» på det sykehjemmet hvor de bodde før de ble overflyttet til Dagmarsminde av sine pårørende. Det viser at avmedisinering virker.

Mennesker med demens trenger å leve mens de gjør det. Og når livet går mot slutten, er det ikke stadig flere antibiotikabehandlinger eller overføringer til sykehus og spesialsykehjem man trenger. Det man trenger, er omsorg og sykepleie. Dagmarsminde viser at det er mulig. Ikke koster det mer, heller.

9 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Anita Andersen

Sykepleier
1 year 3 months siden

Innslaget oppfattes som en romantisering av en kompleks "pasientgruppe". Skal det bli mindre kostbart å "behandle" denne gruppen, -med redusert med. bruk, må personalkompetanse økes betraktelig - intuisjon er ikke et tiltak overhodet, men et svært viktig bidrag. God demensomsorg krever ofte tiltak en-til-en av pleier med adekvat kompetanse og dedikerthet. Arealmessig kreves også mer enn ved en "vanlig" somatisk avd. Slik omsorg er dyrt for kommunen. Et annet aspektved medisinering er at forskning viser at det foreligger underrapportering av smerter/bruk av smertestillende hos demente. Alt i alt erfares underbruk av adekvat personell og overbruk av psykofarmaka på denne pasientgruppen.

Sigrid Nakrem

Professor
1 year 3 months siden

Støtter denne kommentaren. Ikke all medisin bør fjernes, f.eks. adekvat smertebehandling. I tillegg er det for noen "overstimulering" som kan bli problemet, særlig dersom pasienten sliten med sosial interaksjon. Noe av min forskning viser at det ikke er alle sykehjemspasientene med alvorlig demens som ønsker eller har interesse for all aktiviteten, men vil være i fred. Dette "sykehjemmet" minner mer om et aldershjem/omsorgsbolig, og i Norge bor disse pasientene hjemme, ikke på sykehjem.

Anne

Sykepleier
1 year 3 months siden

Dagmarsminde er et privatdrevet godt bemannet sykehjem på landet med plass til kun 12 beboere og koster 11000 i måneden. Ingen er uenig i at eldre bør ha det best mulig ved livets slutt uten unødvendige medisiner. Realiteten er at om 10 år er det dobbelt så mange 80-åringer i Norge som i dag og i 2020 hadde vi 100 000 med demens i Norge. Om 30 år er det anslått at det vil være rundt 230 000 som har demens. Det er ikke nok bemanning og ikke nok plasser. Folk må bo hjemme lengst mulig, og det er hjemmetjenesten som må rustes opp i første omgang. Idylliske private sykehjem med plass til 12 er kun for de rikeste og urealistisk i fremtiden.

Psykiatrisk sykepleier m med arbeidserfaring innen geriatri psykiatri og rusbehandling
1 year 3 months siden

Dette innlegget om privateide Dagmarsminde finansiert av pårørende/ pasientens oppsparte midler gjør at bemanningen er mer enn god nok , til å gi pasientene det fullverdige livet de fortjener- innlegget burde vært publisert i massemedia, tabloidavisene , ikke minst- slik at mannen i gata ikke blir lurt til å tro at hvermansen kan oppleve en slik behagelig avslutning på livet ! Kommunekassa er nemlig godt snurpa sammen!
Sender ballen videre tilbake igjen til innleggets forfatter! Veldig bra kortfatta og velskrevet innlegg!

Bente Aaslund

Hjelpepleier
1 year 3 months siden

Dessverre er videreutdanning i demens utdøende! Hvordan kan unge, ufaglærte vite hvordan man opptrer i stell og aktivitet? 8 m demens på en avdeling,2 pleiere og en med erfaring. Tungt!😭

Vibecke

Ingeniør
1 year 3 months siden

Meg og min familie står midt oppi dette, jeg skal ikke gå inn i hva kamp vi har hatt. Det jeg derimot ønsker å gi en kommentar til er "kun 12 beboere og 11 000 i mnd". I vårt tilfelle, som garantert ikke er unik, trekkes det ca. 17 000 kr fra min mor sin pensjon hver mnd. Jeg skulle mye heller sett at disse pengene ble brukt til å betale for et opphold på en slik plass som Dagmarsminde en instutisjonen hun dessverre er nødt å bo på.

1 year 3 months siden

‘De rikeste’ 11.000 i mnd. Her i Norge koster det jo pasienten typisk 17-20.000 pr mnd.

Bente Røsnes

Konsulent
1 year 3 months siden

Min mann bor på et kommunalt sykehjem og betaler over 20000 av pensjonen sin, så jeg syns ikke 11000,- er dyrt på et privat sykehjem

Berit

1 year 3 months siden

De betaler mye mer enn 11000 på Dagmarsminde. De betaler ca 11000 / mnd i husleie, 2500 kr ca i tv/strøm/internett og ca 5000 mnd for mat og drikke. Så kan de kjøpe til wellness-pakker med mer. Dette er et botilbud. Kommunen står for helsetjenestene.

Eieren har i andre sammenhenger uttalt at hun ikke er noen tilhenger av ansattrettigheter og at de ansatte må se på det som et «kall». Så det kan vel forklare noe.

Det som er pussig er at vitenskapelig ansatte fremmer en praksis ut fra observasjoner under et bedriftsbesøk. Uten noen dypdykk i hva dette er eller kritiske spørsmål.. Jeg tror ikke noen student hadde sluppet unna med det i utdanningen. Det er rart at kommentarfeltet gir mer innsikt enn artikkelen.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse