fbpx I skvis mellom økonomi og etikk Hopp til hovedinnhold

I skvis mellom økonomi og etikk

Illustrasjon: Kathrine Kristiansen

Dette er en artikkel der forfatteren drøfter ulike etiske problemstillinger.

Rådet for sykepleieetikk vil kjempe for etikken i en tid hvor andre verdier stadig tar større plass.

Kjære alle dere som leser etikkspalten i Sykepleien. Dette er min første artikkel som nyvalgt leder i Rådet for sykepleieetikk. Det er med stor ydmykhet jeg tiltrer i dette viktige vervet, og jeg takker for tilliten landsmøtet gav meg den 11. november. 

Jeg vil de neste fire årene kjempe hardt for at etikken skal vektlegges. Sammen på «laget» ble det valgt åtte motiverte og verdige kandidater med stor kompetanse fra forskjellige felt innen sykepleie. Vi skal treffes første gang medio januar for å stake ut kurs for de neste fire årene. 

Markedsideologi

På landsmøtet pekte jeg særlig på to store utfordringer som også de neste årene vil skape etiske ­dilemmaer og utfordringer for dere sykepleiere ute i felten. Det ene er markedsideologien, som jeg vil fokusere på i denne artikkelen.

Vi vet at markedstenkningen med vekt på økonomi­ og effektivitet utfordrer profesjonsetikken. Men vi vet også at dere sykepleiere og ledere der ute gjør deres ytterste for å ­tilfredsstille de krav og forventninger dere står overfor når ­dilemmaene oppstår. Antikkens ideal, hvor medmenneske­lighet og kunnskap står sentralt, er fremdeles våre kjerneverdier. Det moralske ansvaret oppstår i møte med den andre, og sykepleiere tar dette ansvaret på alvor. Så skjer det ganske­ ofte at strukturene og rammene sykepleiere handler i, for å si det sånn, setter begrensninger for sykepleiernes idealer. Idealer­ og realiteter blir to forskjellige ting.

Velkjent dilemma

Denne problematikken er for øvrig ikke ny. Den norske sosiologen Yngvar Løchen foretok studier allerede på 1960-tallet omkring behandling i et psykiatrisk sykehus og beskrev kjerneproblematikken i all behandling; rettferdighetsspørsmålet og ivaretakelse av enkeltmennesket. «I den ene leiren talte en om at forholdet til pasientene måtte være rettferdig, og at en ikke måtte gjøre forskjell og at disiplin var nødvendig. I den andre leiren ble det sagt at all behandling må ta hensyn til hvordan den enkelte pasient skiller seg fra andre­ pasienter», skriver Løchen i boken «Idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus» som første gang kom ut i 1965.

Med markedsideologi hvor krav til effektivitet er skjerpet, har problemstillingen en fornyet interesse, ikke minst på grunn av tidspress og standardisering av tjenestene slik vi ser i dag. Profesjonsetikk handler om hva som er rett og hva som er galt for et menneske i rollen som profesjonsutøver. Men markeds­reformene kan endre sykepleiernes profesjonsnormer fordi denne tankegangen i svært liten grad er tilpasset det vi kaller­ helsevesenets egenart. I ytterste konsekvens vil en slik tanke­gang (og derav praksis) kunne medvirke til faglige, etiske og verdi­messige endringer.

Daglige kompromisser

Alle som arbeider ute i felten i dag forteller om et økende tidspress. I min egen forskning, fra to psykiatriske akuttposter i et helseforetak, forteller en av ­sykepleierne om utfordinger med å prioritere, og mener han må bli «tøffere til å prioritere hva en går inn på og hva en ikke går inn på». Sykepleieren forteller at han daglig må kompromisse med sine egne idealer og sier: «Vi får kortere og kortere tid til å gjøre en masse oppgaver, og da kan en jo stille spørsmål ved hvordan den egentlige sykepleiefaglige omsorgen vi skal gi her skal være – for det sier seg selv, vi kan ikke være som blekkspruten å gjøre en god jobb alle steder på en gang». En annen sykepleier forteller at hun «må løpe så fort at det trengs god kondis og gode rutiner for å klare å utføre jobben».

Fagligheten er truet

I dette tidspresset oppstår de etiske­ og moralske dilemmaene. Sykepleieren har ikke bare den ene pasienten å forholde seg til, men også den andre og tredje som trenger hjelp. Å møte pasienten enkeltvis, ansikt til ansikt, er etisk utfordrende, fordi det også er flere som har behov for hjelp, og rettferdighet er også en høyverdig moralsk egenskap. Sykepleierne kommer i en dobbeltrolle. På den ene siden som pasientens hjelper og på den annen side som lojal medarbeider.

Barmhjertighet eller rettferdighet

Hvordan komme­ til rette når idealer og realiteter stanger mot hverandre?­ Og når barmhjertigheten må vike for rettferdigheten og sykepleiere melder fra om moralsk stress?
Betydningen av trygge møteplasser hvor man tar seg tid til refleksjon kan ikke understrekes nok. En refleksjonsmodell kan være nyttig å bruke. Hva er fakta i saken, hvem er involverte parter? Hvilke argumenter blir det viktigste for handling og hvilke konsekvenser innebærer valgene vi gjør?

Ofte er det liten tid til slike overveielser når en står overfor situasjoner i praksis. En må handle raskt. Desto viktigere blir det med refleksjon over praksis på et senere tidspunkt sammen med leder og kolleger, slik at læring kan finne sted. 

Bruk Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk ønsker fremdeles å være den naturlige adressen dere henvender dere til når vanskelige spørsmål og dilemmaer oppstår. Rådet bruker refleksjonsmodell i sine svarbrev og ­«verktøykassa» vår er yrkesetiske retningslinjer, etisk teori, forskrifter og lovverk.
 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.