Bakgrunn: Bruk av alternativ behandling i Norge er brukerinitiert, uregulert og lite utforsket.

Hensikt: Denne sosiologiske studien bidrar med ny kunnskap om mulige fordeler og risikoer knyttet til bruk av alternativ behandling fra et pasientperspektiv og et medisinsk perspektiv.

Metoder: Studien baserer seg empirisk på dokumentanalyse og kvalitative dybdeintervjuer med 31 pasienter og 12 leger. Sosiologiske analyser bidrar til å sette disse erfaringene inn i et større bilde av helsetjenester og helsetjenestebrukere i Skandinavia.

Resultater: Pasientene er aktive og refleksive grensevandrere mellom det alternative behandlingsfeltet og det offentlige helsevesenet. I denne posisjonen utfordrer de konvensjonell biomedisinsk tenkning rundt sykdom, behandling, kropp og en velfungerende kommunikasjon mellom pasient og helsearbeider. De forklarer opplevde positive helseeffekter med individuelle «behandlingspakker» som de har kommet frem til basert på medisinsk kunnskap, alternative behandleres kunnskap og egne og andres erfaringer. Det viktigste elementet i tilfriskningen de har opplevd mener de er deres aktive egeninnsats, som de finner mulighet for innenfor alternative behandlingsformer. Pasientene er ofte misfornøyde med kommunikasjon, behandlingstilbud og beslutningsprosesser innenfor det offentlige helsevesenet. De og deres leger har svært forskjellige oppfatninger av hva som er trygg behandling. De fleste pasientene ønsker å kombinere konvensjonell og alternativ behandling og leter aktivt etter leger som viser åpenhet og respekt i kommunikasjonen, også i situasjoner der legene uttrykker skepsis til pasientenes behandlingsvalg.

Konklusjon: Funnene viser en aktiv helsetjenestebruker som baserer sine behandlingsvalg både på egen og andres erfaringsbaserte kunnskap og medisinsk kunnskap, og som framhever betydningen av ulike kunnskapskilder og kommunikasjonen mellom pasient og helsearbeider.