Fagutvikling
Publisert
Røyking gir innpass
Norskpakistanske jenter røyker for å bli bedre integrert og assimilert, viser en undersøkelse gjort ved Høgskolen i Oslo. Men å røyke foran sine egne foreldre, det er å vise ringeaktelse.
I Norge er det tidligere ikke forsket på hva røyking
symboliserer for norskpakistansk ungdom, og hensikten med denne
undersøkelsen har derfor vært å få innsikt i hva røyking faktisk
betyr for denne gruppen.
Kunnskap om røykens symbolverdi har betydning i det forebyggende helsearbeid (1). Black (2) hevder at bruk av tobakk har ulik symbolsk mening innen forskjellige kulturelle kontekster. Denne undersøkelsen ble gjort gjennom kvalitative intervjuer av seks norskpakistanske ungdommer mellom 19 og 22 år. Alle er født i Nordeuropeiske land og oppvokst i Norge. Resultatene viser at norskpakistansk ungdom legger mye av den samme symbolikken i røyking som etnisk norsk ungdom.
Viktig symboleffekt
Studiens teoretiske referanseramme bygger på en forståelse av kultur som et symbolsk system (3), hvor kommunikasjon av normer og verdier er sentralt (4). Røyking ses her som et symbol som danner premisser for noen sosiale relasjoner (5). Røyking kan også ses som en form for urenhet (6), en negativ distinksjon (7) og/eller et stigma (8). Studien bygger i tillegg på Bourdieus (9) forståelse av at symboler er de fremste redskaper for sosial integrasjon eller eksklusjon. Etnisitetsbegrepet anvendes for å understreke viktigheten av den sosiale og relasjonelle dimensjonen (10) i symbolskapning. Det dynamiske aspektet ved begrepet har vært sentralt. Dynamikken i begrepet kommer tydelig fram i forhold til røyking, hvor konteksten og situasjonen har stor betydning for om en tar seg en røyk eller ikke. Dette kan være et uttrykk for hvilken måte man ønsker å kommunisere eller underkommunisere den etniske tilhørigheten.
Røyker med etnisk norske
På noen punkter skiller de norskpakistanske ungdommene seg imidlertid ut. Røyking er ikke akseptert som «dannet» blant jentene, og kan true deres posisjon i eget etnisk miljø. Mye tyder på at valget om å røyke blant norskpakistanske jenter er et svært bevisst valg, og at røyking er et sterkt symbol på selvstendighet og frihet i denne gruppen. Men, de røyker likevel i skjul. Norskpakistanske gutter er svært bevisst på hvordan de forvalter sine røykevaner: de røyker aldri foran sine foreldre, helst ikke foran norskpakistanske jenter, men gjør det gjerne sammen med etnisk norske.
All ungdommen som røykte formidlet at de ikke røykte foran sine foreldre, for å vise dem aktelse. Amir sier: «En røyker ikke foran foreldre. Jeg vet ikke hvorfor, av respekt og av en selv.» Dette var noe som ble poengtert hos flere av informantene. I noen tilfeller visste foreldrene til guttene at de røykte, men dette endret ikke på det faktum at guttene ikke røykte så de så det.
Gir dårlig rykte
Røyking er symbol på noe som ikke er akseptert og dannet blant norskpakistanske jenter, og gir dem et dårlig rykte. Faiza sier: «Hvis en kone røyker på en fest, det er bare så tabu, ikke bare for mannen, men for alle som står og ser på. Blir sett veldig ned på at damer røyker, har ikke med religion å gjøre, men med kultur.» Faiza formidlet også at røyking kan gå på æren løs og kvinnen kan risikere at ingen vil gifte seg med henne.
Noen norskpakistanske jenter røyker for å bli bedre integrert/assimilert i det norske samfunn. Noreen forteller: «Enkelte pakistanske miljøer som er veldig, jeg sier «fornorsket». De har pakistansk bakgrunn, men de syns at norsk kultur er mer riktig enn pakistansk kultur. Og da sier jeg fornorsket. Og de er mer sånn at de røyker og drikker og har det bra. Men, de står for det og da syns jeg ikke det er noe i veien med det. De gjør det åpenlyst.
(...) Røyking kan kanskje være en måte å bli inkludert på.»
Utenfor kvinnerollen
Informantene gir tydelig uttrykk for at røyking blant norskpakistanske jenter medfører ringeakt i mange kontekster. Røykingen kan medføre at hun opplever ikke å bli betraktet som en fullverdig samhandlingspartner, hun kan bli stigmatisert (8), og få et dårlig rykte. Med utgangspunkt i Douglas' (6) resonnement om renhet og urenhet, kan vi betrakte røyking som en form for urenhet. Røyking er en overskridelse av kulturelle distinksjoner (7) og barrierer, og forestillinger om kvinners renhet er sterkt knyttet til kvinners posisjon innen sosiale systemer og symbolske grensesetting. (6). Et aspekt ved Douglas` teori er at det kvinnelige kan ses som en nærende morsfigur som er symbolsk «ren». Kvinnen er symbolet på trygghet og omsorg. Røyking blant kvinner er noe urent, forbudt og farlig, det truer den etablerte orden og signaliserer rot og oppløsning. Det ikke å røyke ser altså ut til å være en del av kvinnerollen for jentene. Røyking tilhører kulturens forbudte rom, den ekskluderer og bidrar gjennom det til å opprettholde grenser og «binde» symboliseringen.
Røyking og slør
Noreen forteller om en pakistansk jente som røyker og samtidig går med slør, noe hun reagerte sterkt og negativt på til tross for at hun selv tidligere var en røyker. En tolkning av dette er at slør er et viktig symbol på religiøs tilknytning for Noreen. Samtidig påpeker hun at selv om hun reagerer negativt på norskpakistansk kvinner som røyker, så mener hun det er deres eget valg. Røyken er et synlig symbol på en visshet om at de kan ta egne og selvstendige valg. Dette til tross for at de røyker i skjul. I forståelse ut fra Douglas' teorier om renhet og urenhet, blir det å både bruke slør og røyke en form for kategorioverskridelse. I våre forestillinger om hva som er rent og urent påpeker hun betydning av å «ha respekt for konvensjoner» for å opprettholde det rene (6). En parallell til dette kan være at mange etnisk norske opplever det som vanskelig å ta seg en røyk når de er kledd i bunad. Bourdieu (9) er opptatt av at symboler er viktig faktor for sosial integrasjon og gjennom det eksklusjon, og at symbolene uttrykkernoe om den sosiale verdens mening.
Hva som er forventet av sosial atferd blant norskpakistanske jenter med hensyn til det å røyke er altså tydelig. Når det gjelder guttene er inntrykket mer komplekst, selv om røyking blant guttene også kan tilskrive den som røyker en identitet knyttet opp mot en form for urenhet (6). Guttene røyker ikke foran sine foreldre til tross for at dette oppfattes som en del av bildet på maskulinitet. De opptrer dannet og forvalter sine røykevaner på en måte som gjør at de unngår å bryte normer og verdier i samvær med egen etnisk gruppe. Dette kan også være uttrykk for en utforming av mannsrollen, hvor de tradisjonelle verdier og kulturelle normer vektlegges: «en mann er en mann og gjør hva en mann må gjøre nettopp fordi han er en selvstendig mann.» (11). Det at guttene ikke røyker foran sine foreldre kan vi ut fra dette tolke opp mot informantenes oppfatning av mannsrollen, at de fremdeles er gutter.
«Dårlige» gutter
Lien (12) påpeker at de norske og pakistanske miljøene skiller seg fra hverandre etter hvert som ungdommen vokser til. Hun viser til at «skikkelige pakistanske guttene holder seg hjemme, det er bare de «dårlige» pakistanske gutter som går sammen med norske gutter på fest.» Hvis røyking betraktes som et uttrykk for noe norsk, så kan vi i et slikt resonnement tenke oss at røykingen blir et uttrykk for noe som er urent og tilhører ikke foreldrenes forståelse av hva det vil si å være en pakistansk gutt.
Røyking kan videre bli betraktet som en negativ distinksjon (7). Amir, Irfan og Hussain beskriver på ulike måter hvordan røyken har sammenheng med deres stil i de ulike kontekstene, men kan også ses som et bilde på hvordan de uttrykker ulike sider av sin identitet og etniske tilhørighet i de ulike miljøer. De uttrykker på denne måten hvordan de reflekterer over kjønnsdimensjonen i tilknytning til utviklingen av sin sosiale identitet (13). Samtidig underkommuniserer de sine etniske og kulturelle normer for hva som er dannet når de er sammen med etnisk norsk ungdom. Dette kan også tolkes som en strategi de velger for å lette integreringsprosessen.
Fornorskning
Hoëm (14) skiller mellom flere typer sosialiseringsforløp. Et forløp er preget av at det kan være en verdikonflikt mellom hjemmet og andre miljøer ungdommen beveger seg i. Det kan føre til de-sosialisering (fjerning fra hjemmets kultur) og re-sosialisering til den norske kulturen (15). I det Noreen forteller ovenfor kan vi si at røyking er uttrykk for et slikt sosialiseringsforløp. Jacobsen (16) diskuterer hva som er «det norske», og hvordan unge muslimer i Norge opplever dette. Hun påpeker at de i samhandlingssituasjoner med andre norske ungdommer sier at ting de ikke får lov til å gjøre eller ikke ønsker å gjøre, regnes som «det norske». Utsagn i denne undersøkelsen tyder på at det eksisterer en oppfatning om at røyking er vanlig blant etnisk norske jenter og oppleves derfor som særlig uriktig for jenter som ønsker å bevare sin norskpakistanske identitet.
Studier fra andre etniske minoritetsmiljøer viser at normene for hva kvinnene kan tillate seg ofte blir strengere og kvinnens oppførsel får en sterkere symbolsk betydning når minoriteten skal vedlikeholde og styrke sin identitet vis-à-vis en majoritetsbefolkning. (17 & 18). Røyking blant norskpakistanske jenter kan være en måte å forsøke å frigjøre seg fra foreldrenes kultur. Det kan også tolkes som en form for integrering i majoritetsbefolkningen som igjen kan innebære en sterkere individualisering.
Undersøkelsen hadde sitt utspring og er gjennomført i tilknytning til en hovedfagsoppgave ved Høgskolen i Oslo.
Litteratur:
1. Lund KE. Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre. Avhandling for dr. polit-graden ved Institutt for Sosiologi, Universitetet i Oslo, 1996.
2. Black PW. The Anthropology of Tobacco Use: Tobian data and theoretical issues. Journal of Anthropological Research, 1984, vol. 40 (4): 475 - 503.
3. Geertz C. The Interpretation of Cultures. New York, Fontana Press. 1973.
4. Eriksen TH. og Sørheim, T A. Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det kulturelle Norge. Oslo, Ad Notam Gyldendal, 1994.
5. Mead GH. Mind, Self and Society. Chicago, Chicago University Press, 1972.
6. Douglas M. Renhet og urenhet. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabu. Oslo, Pax Forlag A/S, 1997.
7. Bourdieu P. Distinction. A Social Critique of the Judgement of Taste. London. Routledge, 1984.
8. Goffman E. Behaviour in Public Places. Glencoe III: Free Press, 1963.
9. Bourdieu P. Symbolsk makt. Artikler i utvalg. Oslo, Pax Forlag A/S, 1996.
10. Barth F. Ethnic Groups and Boundaries. Oslo, Universitetsforlaget, 1970.
11. Frønes I. De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget, 1998: 182.
12. Lien IL. Ordet som stempler djevlene. Oslo: Aventura forlag, Grøndahl og Dreyers forlag A/S, 1997.
13. Frønes I. De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.
14. Hoëm A. Sosialisering. Oslo: Universitetsforlaget, 1978.
15. Sand T. Etniske minoriteter i det norske samfunnet. I Sand T (red.) Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS, 1997.
16. Jacobsen CM. Tilhørighetens mange former. Unge muslimer i Norge. Oslo: Pax Forlag, 2002.
17. Ålund A. Lilla Juga. Etnicitet, familj och kvinnliga nätverk i kulturbrytningars tid. Stockholm, Carlssons, 1991.
18. Buijs G (ed.) Migrant Women. Crossing Boundaries and Changing Identities. Cross-Cultural Perspectives on Women, 1993, Vol. 7. Oxford, Berg.
Kunnskap om røykens symbolverdi har betydning i det forebyggende helsearbeid (1). Black (2) hevder at bruk av tobakk har ulik symbolsk mening innen forskjellige kulturelle kontekster. Denne undersøkelsen ble gjort gjennom kvalitative intervjuer av seks norskpakistanske ungdommer mellom 19 og 22 år. Alle er født i Nordeuropeiske land og oppvokst i Norge. Resultatene viser at norskpakistansk ungdom legger mye av den samme symbolikken i røyking som etnisk norsk ungdom.
Viktig symboleffekt
Studiens teoretiske referanseramme bygger på en forståelse av kultur som et symbolsk system (3), hvor kommunikasjon av normer og verdier er sentralt (4). Røyking ses her som et symbol som danner premisser for noen sosiale relasjoner (5). Røyking kan også ses som en form for urenhet (6), en negativ distinksjon (7) og/eller et stigma (8). Studien bygger i tillegg på Bourdieus (9) forståelse av at symboler er de fremste redskaper for sosial integrasjon eller eksklusjon. Etnisitetsbegrepet anvendes for å understreke viktigheten av den sosiale og relasjonelle dimensjonen (10) i symbolskapning. Det dynamiske aspektet ved begrepet har vært sentralt. Dynamikken i begrepet kommer tydelig fram i forhold til røyking, hvor konteksten og situasjonen har stor betydning for om en tar seg en røyk eller ikke. Dette kan være et uttrykk for hvilken måte man ønsker å kommunisere eller underkommunisere den etniske tilhørigheten.
Røyker med etnisk norske
På noen punkter skiller de norskpakistanske ungdommene seg imidlertid ut. Røyking er ikke akseptert som «dannet» blant jentene, og kan true deres posisjon i eget etnisk miljø. Mye tyder på at valget om å røyke blant norskpakistanske jenter er et svært bevisst valg, og at røyking er et sterkt symbol på selvstendighet og frihet i denne gruppen. Men, de røyker likevel i skjul. Norskpakistanske gutter er svært bevisst på hvordan de forvalter sine røykevaner: de røyker aldri foran sine foreldre, helst ikke foran norskpakistanske jenter, men gjør det gjerne sammen med etnisk norske.
All ungdommen som røykte formidlet at de ikke røykte foran sine foreldre, for å vise dem aktelse. Amir sier: «En røyker ikke foran foreldre. Jeg vet ikke hvorfor, av respekt og av en selv.» Dette var noe som ble poengtert hos flere av informantene. I noen tilfeller visste foreldrene til guttene at de røykte, men dette endret ikke på det faktum at guttene ikke røykte så de så det.
Gir dårlig rykte
Røyking er symbol på noe som ikke er akseptert og dannet blant norskpakistanske jenter, og gir dem et dårlig rykte. Faiza sier: «Hvis en kone røyker på en fest, det er bare så tabu, ikke bare for mannen, men for alle som står og ser på. Blir sett veldig ned på at damer røyker, har ikke med religion å gjøre, men med kultur.» Faiza formidlet også at røyking kan gå på æren løs og kvinnen kan risikere at ingen vil gifte seg med henne.
Noen norskpakistanske jenter røyker for å bli bedre integrert/assimilert i det norske samfunn. Noreen forteller: «Enkelte pakistanske miljøer som er veldig, jeg sier «fornorsket». De har pakistansk bakgrunn, men de syns at norsk kultur er mer riktig enn pakistansk kultur. Og da sier jeg fornorsket. Og de er mer sånn at de røyker og drikker og har det bra. Men, de står for det og da syns jeg ikke det er noe i veien med det. De gjør det åpenlyst.
(...) Røyking kan kanskje være en måte å bli inkludert på.»
Utenfor kvinnerollen
Informantene gir tydelig uttrykk for at røyking blant norskpakistanske jenter medfører ringeakt i mange kontekster. Røykingen kan medføre at hun opplever ikke å bli betraktet som en fullverdig samhandlingspartner, hun kan bli stigmatisert (8), og få et dårlig rykte. Med utgangspunkt i Douglas' (6) resonnement om renhet og urenhet, kan vi betrakte røyking som en form for urenhet. Røyking er en overskridelse av kulturelle distinksjoner (7) og barrierer, og forestillinger om kvinners renhet er sterkt knyttet til kvinners posisjon innen sosiale systemer og symbolske grensesetting. (6). Et aspekt ved Douglas` teori er at det kvinnelige kan ses som en nærende morsfigur som er symbolsk «ren». Kvinnen er symbolet på trygghet og omsorg. Røyking blant kvinner er noe urent, forbudt og farlig, det truer den etablerte orden og signaliserer rot og oppløsning. Det ikke å røyke ser altså ut til å være en del av kvinnerollen for jentene. Røyking tilhører kulturens forbudte rom, den ekskluderer og bidrar gjennom det til å opprettholde grenser og «binde» symboliseringen.
Røyking og slør
Noreen forteller om en pakistansk jente som røyker og samtidig går med slør, noe hun reagerte sterkt og negativt på til tross for at hun selv tidligere var en røyker. En tolkning av dette er at slør er et viktig symbol på religiøs tilknytning for Noreen. Samtidig påpeker hun at selv om hun reagerer negativt på norskpakistansk kvinner som røyker, så mener hun det er deres eget valg. Røyken er et synlig symbol på en visshet om at de kan ta egne og selvstendige valg. Dette til tross for at de røyker i skjul. I forståelse ut fra Douglas' teorier om renhet og urenhet, blir det å både bruke slør og røyke en form for kategorioverskridelse. I våre forestillinger om hva som er rent og urent påpeker hun betydning av å «ha respekt for konvensjoner» for å opprettholde det rene (6). En parallell til dette kan være at mange etnisk norske opplever det som vanskelig å ta seg en røyk når de er kledd i bunad. Bourdieu (9) er opptatt av at symboler er viktig faktor for sosial integrasjon og gjennom det eksklusjon, og at symbolene uttrykkernoe om den sosiale verdens mening.
Hva som er forventet av sosial atferd blant norskpakistanske jenter med hensyn til det å røyke er altså tydelig. Når det gjelder guttene er inntrykket mer komplekst, selv om røyking blant guttene også kan tilskrive den som røyker en identitet knyttet opp mot en form for urenhet (6). Guttene røyker ikke foran sine foreldre til tross for at dette oppfattes som en del av bildet på maskulinitet. De opptrer dannet og forvalter sine røykevaner på en måte som gjør at de unngår å bryte normer og verdier i samvær med egen etnisk gruppe. Dette kan også være uttrykk for en utforming av mannsrollen, hvor de tradisjonelle verdier og kulturelle normer vektlegges: «en mann er en mann og gjør hva en mann må gjøre nettopp fordi han er en selvstendig mann.» (11). Det at guttene ikke røyker foran sine foreldre kan vi ut fra dette tolke opp mot informantenes oppfatning av mannsrollen, at de fremdeles er gutter.
«Dårlige» gutter
Lien (12) påpeker at de norske og pakistanske miljøene skiller seg fra hverandre etter hvert som ungdommen vokser til. Hun viser til at «skikkelige pakistanske guttene holder seg hjemme, det er bare de «dårlige» pakistanske gutter som går sammen med norske gutter på fest.» Hvis røyking betraktes som et uttrykk for noe norsk, så kan vi i et slikt resonnement tenke oss at røykingen blir et uttrykk for noe som er urent og tilhører ikke foreldrenes forståelse av hva det vil si å være en pakistansk gutt.
Røyking kan videre bli betraktet som en negativ distinksjon (7). Amir, Irfan og Hussain beskriver på ulike måter hvordan røyken har sammenheng med deres stil i de ulike kontekstene, men kan også ses som et bilde på hvordan de uttrykker ulike sider av sin identitet og etniske tilhørighet i de ulike miljøer. De uttrykker på denne måten hvordan de reflekterer over kjønnsdimensjonen i tilknytning til utviklingen av sin sosiale identitet (13). Samtidig underkommuniserer de sine etniske og kulturelle normer for hva som er dannet når de er sammen med etnisk norsk ungdom. Dette kan også tolkes som en strategi de velger for å lette integreringsprosessen.
Fornorskning
Hoëm (14) skiller mellom flere typer sosialiseringsforløp. Et forløp er preget av at det kan være en verdikonflikt mellom hjemmet og andre miljøer ungdommen beveger seg i. Det kan føre til de-sosialisering (fjerning fra hjemmets kultur) og re-sosialisering til den norske kulturen (15). I det Noreen forteller ovenfor kan vi si at røyking er uttrykk for et slikt sosialiseringsforløp. Jacobsen (16) diskuterer hva som er «det norske», og hvordan unge muslimer i Norge opplever dette. Hun påpeker at de i samhandlingssituasjoner med andre norske ungdommer sier at ting de ikke får lov til å gjøre eller ikke ønsker å gjøre, regnes som «det norske». Utsagn i denne undersøkelsen tyder på at det eksisterer en oppfatning om at røyking er vanlig blant etnisk norske jenter og oppleves derfor som særlig uriktig for jenter som ønsker å bevare sin norskpakistanske identitet.
Studier fra andre etniske minoritetsmiljøer viser at normene for hva kvinnene kan tillate seg ofte blir strengere og kvinnens oppførsel får en sterkere symbolsk betydning når minoriteten skal vedlikeholde og styrke sin identitet vis-à-vis en majoritetsbefolkning. (17 & 18). Røyking blant norskpakistanske jenter kan være en måte å forsøke å frigjøre seg fra foreldrenes kultur. Det kan også tolkes som en form for integrering i majoritetsbefolkningen som igjen kan innebære en sterkere individualisering.
Undersøkelsen hadde sitt utspring og er gjennomført i tilknytning til en hovedfagsoppgave ved Høgskolen i Oslo.
Litteratur:
1. Lund KE. Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre. Avhandling for dr. polit-graden ved Institutt for Sosiologi, Universitetet i Oslo, 1996.
2. Black PW. The Anthropology of Tobacco Use: Tobian data and theoretical issues. Journal of Anthropological Research, 1984, vol. 40 (4): 475 - 503.
3. Geertz C. The Interpretation of Cultures. New York, Fontana Press. 1973.
4. Eriksen TH. og Sørheim, T A. Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det kulturelle Norge. Oslo, Ad Notam Gyldendal, 1994.
5. Mead GH. Mind, Self and Society. Chicago, Chicago University Press, 1972.
6. Douglas M. Renhet og urenhet. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabu. Oslo, Pax Forlag A/S, 1997.
7. Bourdieu P. Distinction. A Social Critique of the Judgement of Taste. London. Routledge, 1984.
8. Goffman E. Behaviour in Public Places. Glencoe III: Free Press, 1963.
9. Bourdieu P. Symbolsk makt. Artikler i utvalg. Oslo, Pax Forlag A/S, 1996.
10. Barth F. Ethnic Groups and Boundaries. Oslo, Universitetsforlaget, 1970.
11. Frønes I. De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget, 1998: 182.
12. Lien IL. Ordet som stempler djevlene. Oslo: Aventura forlag, Grøndahl og Dreyers forlag A/S, 1997.
13. Frønes I. De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.
14. Hoëm A. Sosialisering. Oslo: Universitetsforlaget, 1978.
15. Sand T. Etniske minoriteter i det norske samfunnet. I Sand T (red.) Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS, 1997.
16. Jacobsen CM. Tilhørighetens mange former. Unge muslimer i Norge. Oslo: Pax Forlag, 2002.
17. Ålund A. Lilla Juga. Etnicitet, familj och kvinnliga nätverk i kulturbrytningars tid. Stockholm, Carlssons, 1991.
18. Buijs G (ed.) Migrant Women. Crossing Boundaries and Changing Identities. Cross-Cultural Perspectives on Women, 1993, Vol. 7. Oxford, Berg.
0 Kommentarer