fbpx Er helsevesenet til for pasienter eller for helsepersonell? Hopp til hovedinnhold

Per Nortvedt om rettigheter til pasienter og pårørende Er helsevesenet til for pasienter eller for helsepersonell?

Det er bekymringsfullt at leger og psykologer synes det er viktigere å beskytte egen yrkesgruppe enn å sikre pasientens og pårørendes rettigheter.

For snart to år siden døde en nær kollega og venn. Han døde etter en rutinemessig bypass hjerteoperasjon ved Ullevål sykehus/OUS. Det er gjort tusenvis av slike inngrep siden 1970-tallet, og de aller aller fleste operasjoner går bra. Det er bare fra 0,7 til 0,3 prosent risiko for at man får luftemboli til hjernen ved påkobling til hjerte-lungemaskin.
Med her gikk imidlertid alt galt i et sammensurium av systemsvikt og menneskelige feil. Jeg har inntrykk av at pårørende ble godt ivaretatt av sykehuset. Men mange av oss sitter likevel igjen med en rekke spørsmål.
Det ble selvsagt full gransking av hendelsen ved Statens Helsetilsyn og politiet. Det er vanlig ved alvorlig feilbehandling. Resultatet av granskingen ble at en i operasjonsteamet fikk advarsel og sykehuset ble ilagt en foretaksbot.

De det rammer mangler rettigheter

Når en slik feil skjer og med så alvorlig resultat er det forferdelig for alle parter. Likevel er det ikke helsepersonell som har det verst! Pasienten døde og familien sitter igjen med tapet, det er det verste.
Merkelig nok har de det angår mest (pasienten og familien) ingen rettigheter som parter i slike saker. De har ikke rett til innsyn i sakens dokumenter, til forhåndsvarsel når vedtak skal fattes, ingen rett til å uttale seg før vedtak skal fattes, ingen klagerett osv. Pasient og pårørende er ikke etter forvaltningsloven regnet som parter i saken, og har derfor ingen partsrettigheter!  Part i saken er helseforetaket og det angjeldende helsepersonell.

Foreslår rettigheter

Helse og omsorgsdepartementet foreslår derfor i et nytt lovutkast at brukere og pårørende skal gis partsliknende rettigheter i saker til Helsetilsynet i fylkene. Å gi partsliknende rettigheter innebærer at brukere og pårørende skal ha innsyns- og utttalerett i saker som angår dem. Men de har likevel ikke klagerett på vedtak. Et flertall i et utvalg som utredet spørsmålet for departementet i 2011 gikk også inn for utvidet klagerett. Sykepleierforbundet og pasientombudene støttet dette, men ikke legeforeningen og psykologiforeningen. Heller ikke mange av de store helseforetakene støttet forslaget. Det ble påpekt at: 
- En klageadgang vil ikke bidra vesentlig til kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
- Det vil innebære økt saksmengde og saksbehandlingstid
- Det vil favorisere ressurssterke

Uten empirisk belegg

Spørsmålet er om disse påstandene medfører riktighet og om dette er gode nok grunner til ikke å gi klageadgang.
Det er naturlig at den som er berørt av en hendelse, som en rettighetskrenkelse eller skade på liv og helse, også skal ha en rett til å uttale seg om administrative reaksjoner i en sak som angår dem selv direkte. Og det er så vidt jeg vet intet empirisk belegg for å hevde at det å gi pårørende en adgang til å klage på saksbehandling ikke vil bidra til kvalitetsforbedring. Og skal det brukes som et argument mot å gi pårørende og pasienter større rettigheter at det favoriserer de som er ressursterke?
Skal økt saksmengde være et argument mot å gi likebehandling og rettmessige rettigheter? Da er det mange likestillingsframskritt og demokratiske rettigheter i det moderne samfunn som aldri ville ha sett dagens lys.

De mest alvorlige sakene

Saken stopper likevel ikke her. Forslaget fra departementet dreier seg nemlig bare om å gi pårørende partsliknende rettigheter i saker som angår helsetilsynet i fylkene, men dette skal ikke gjelde saker som framlegges for det statlige helsetilsynet.
 Men hvorfor skal de store og mest alvorlige sakene som går til statens helsetilsyn unntas fra pårørendes og pasienters innsyns og uttalerett? En tilsynssak vil i de tilfeller den direkte angår en pasient eller pårørende, gjøre disse til en de facto berørt part.
Det synes rimelig at den eller de som er direkte berørt av en hendelse således skal ha partsrettigheter i henhold til forvaltningsretten. Særlig vil dette kunne gjelde der brudd på Helsepersonelloven også må sees i sammenheng med krenkelse av pasienten eller pårørende i samsvar med Pasientrettighetsloven.  Det innebærer at pasient/pårørende også må kunne påklage vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn, dvs. ha de samme partsliknende rettigheter inkludert klageadgang som nå forslås gis ved saker til helsetilsynet i fylket. 
 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.