Mange vegrer seg for å snakke om skrøpelighet
Skrøpelighet er mer utbredt i Norge enn tidligere europeiske studier antydet. Ifølge eksperter er begrepet tabubelagt, så nær sagt ingen vil snakke om det.
Skrøpelighet er mer utbredt i Norge enn tidligere europeiske studier antydet. Ifølge eksperter er begrepet tabubelagt, så nær sagt ingen vil snakke om det.
En vårdag i 2020 fikk plutselig ikke sykepleier Bente Sandal Olsen og hennes kollegaer lenger lov til å dra hjem til bitte små babyer med sonder i nesa. Da måtte de tenke nytt.
Tirsdagens nyhetssaker fra helsevesenet hentet fra diverse nyhetsmedier.
– Alle vil ha flere helsesykepleiere og intensivsykepleiere! Slik reagerer NSF-lederen og lederen for Helsesykepleierne på dagens rapport fra Koronakommisjonen.
Når studentene og læreren sitter bak hver sin skjerm, er det lettere å tråkke over grenser for likeverd og rettferdighet.
– Pasientene trenger god og omsorgsfull sykepleie. Og de bør bli møtt med et stødig og varmt blikk uavhengig av de fysiske barrierene vi nå omgir oss med, skriver Sandnes og Bjerkan.
Anestesisykepleier Ingrid Østebø mistet mye av marslønnen sin da hun ble rammet av «søringkarantene». Rundt to av fem oslosykepleiere med biarbeidsforhold har gått ned i lønn under koronatiden.
Har sykepleiere som fikk første dose med Astrazeneca, og som nå får dose to med mRNA-vaksine, noe å frykte? – Tvert imot, sier professor og immunolog, Anne Spurkland.
– 12. mars 2020, «de sterkeste og mest inngripende tiltakende vi har hatt i Norge i fredstid» – i det internasjonale sykepleier og jordmoråret. Aldri hadde vi tenkt at det var slik sykepleiernes kompetanse skulle bli synlig, skriver forbundslederen.
– Jeg kjenner ingen på min alder som har blitt så syk, sier sykepleierstudent Silje. Hun var 21 da hun ble smittet av korona på jobb. Nå har hun meldt yrkesskade.