The traditional doctor–patient roles may be disempowering the patient
Makten og avmakten som ligger i rollene der legen er ekspert og pasienten hjelpetrengende, påvirker kommunikasjonen og samhandlingen under legevisitten.
Makten og avmakten som ligger i rollene der legen er ekspert og pasienten hjelpetrengende, påvirker kommunikasjonen og samhandlingen under legevisitten.
Inspirational practical training entails peer mentoring by third-year students. This provides a better understanding of the complexity of nursing and the relevance of the profession.
Nurses report that the end-of-life nursing care provided in nursing homes calls on staff to provide “more of everything”, and that nurses feel they are “left to deal with everything on their own”. This situation must be taken seriously, organisationally and policywise.
For nurses to be able to attend to their patients’ nutritional status in the best possible way, they need a regular nursing home doctor who knows the nutritional wishes and needs of individual patients.
Close relatives help patients to live at home longer and are an important resource for the welfare state. But they can also contribute to an unfair allocation of nursing home beds by advocating for their own family members.
Patients move quickly between different units during the surgical pathway. Older patients in particular are at risk of suffering related to care such as violations of dignity, neglect and poor pain management.
Studien viser at en større faglig bredde kan være et viktig tiltak for å oppnå mer aktiv omsorg for sykehjemsbeboere.
Nettbrett kan brukes til å aktivisere eldre på sykehjem, men det forutsetter at ansatte har tid til å hjelpe pasientene og at internettdekningen er god.
Pårørende bidrar til at pasienter kan bo hjemme lenger og er en viktig ressurs for velferdsstaten. Men de kan også bidra til urettferdig tildeling av sykehjemsplass ved å være pådriver for familiemedlemmer.
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?