Sykepleiere trenger hjelp til å takle psykiske belastninger
De opplever ofte belastende situasjoner som kan gi psykiske utfordringer. Utdanningen bør legge vekt på å styrke mestring og motstandsdyktighet i møte med slike påkjenninger.
De opplever ofte belastende situasjoner som kan gi psykiske utfordringer. Utdanningen bør legge vekt på å styrke mestring og motstandsdyktighet i møte med slike påkjenninger.
Maskebehandling kan gi pasienter med pustebesvær klaustrofobi, trykksår og andre former for ubehag. Sykepleiere kan forebygge og lindre, og på den måten optimalisere behandlingen.
I dag jobber vi som AIO-sykepleiere. Når hverdagen har normalisert seg jobber vi videre som henholdsvis anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere, skriver spesialsykepleierne.
Sykepleiere som har kunnskap om en helhetlig tilnærming til smertelindring samt innsikt i farmakologi og ikke-medikamentelle tiltak mot smerte, kan bidra til at barn får god smertelindring.
– Det er med stor glede vi har mottatt beskjeden om at det skal utredes modeller for spesialistgodkjenning av allerede etablerte spesialsykepleiegrupper, deriblant anestesisykepleiere, skriver Landsstyret for Anestesisykepleierne NSF.
«Needs Assessment Survey» (NAS) kartlegger hvor nyttig anestesisykepleiere synes simulering er for kompetanse-heving etter utdanning. Nå finnes spørreskjemaet i norsk utgave.
Også erfarne anestesisykepleiere har nytte av å simulere på ulike kliniske utfordringer som hjerte–lunge-redning, anafylaksi og bronko- eller laryngsspasme.
Respiratorbehandling kan føre til komplikasjoner, og forlenget respiratortid øker risikoen. Da er det bekymringsverdig at avvenningen fra respirator ikke alltid er kunnskapsbasert.
Regjeringens utydelighet gir grobunn for polemikk rundt profesjonskamp og kritikk av skepsis mot å dele på oppgavene. Politisk ideologi er ikke svaret på utfordringene vi står overfor.
Gode kartleggingsverktøy kan hjelpe sykepleiere å finne ut hvor store smerter et barn har.