– Jeg er ensom og føler meg ikke sett i egen praksis
– Jeg er en av mange som har tatt samfunnsoppdraget «utvikling gjennom kunnskap» på alvor. Nå vil jeg bli sett og lyttet til for min kunnskap, kompetanse og erfaring, skriver Mona Seternes.
– Jeg er en av mange som har tatt samfunnsoppdraget «utvikling gjennom kunnskap» på alvor. Nå vil jeg bli sett og lyttet til for min kunnskap, kompetanse og erfaring, skriver Mona Seternes.
– Arbeidet innen førstelinjetjenesten i psykisk helsevern består ikke bare i å gi ut tabletter og sørge for å dekke primærbehov. Min jobb er både saktegående og stillesittende, skriver Silje Grønli.
– Mange pasienter opplever at seksualitet får for liten plass i helsevesenet. Jeg mener at sykepleiere ikke har nok kunnskap og erfaring til å ta opp intime spørsmål omkring seksualitet i møte med pasienter, skriver Ann Kristin Hegseth.
Artikkelen presenterer en evaluering av den såkalte tospannsmodellen: En praksisordning hvor to og to studenter deler veileder og går sammen til pasienter i hjemmesykepleien.
Angivelig synes norske kvinner at menn i uniform er attraktive. Jeg er usikker på om like mange mener at menn med et halvt utdanningsløp er like attraktivt å bli ivaretatt av.
Jeg har blitt overbevist om at vi trenger nasjonale normer. Både hva gjelder bemanning, kompetanse og ledelse, skriver Silje Naustvik.
– I mars 2020 forandret verden seg, og med det forandret helsevesenet seg. Omsorgen forandret seg – i verden, i Norge og på Åse helsehus i bitte lille Ålesund, skriver Cecilie Eikrem.
– Aften-dag-vakter opplever jeg som en dårlig og slitsom vaktordning. Så jeg spør meg selv hvorfor denne ordningen fremdeles eksisterer, og hvorfor den fremdeles er lovlig.
Vi trenger en ledelse som ikke sitter på toppen og synger kumbaya, stryker på hverandre og gir offentlige støtteerklæringer til sine lederkolleger på innpust, og som på utpust roper at vi må kutte ned pengebruken og skjære ned på avdelinger, tilbud og ansatte.
Nurses report that the end-of-life nursing care provided in nursing homes calls on staff to provide “more of everything”, and that nurses feel they are “left to deal with everything on their own”. This situation must be taken seriously, organisationally and policywise.