Hvem tar barna når begge foreldre trengs i krisen?
Når krisen rammer, står mange familier i et umulig valg mellom barn og beredskap. Uten en plan for barna svekker vi både tryggheten hjemme og robustheten i totalforsvaret.
Når krisen rammer, står mange familier i et umulig valg mellom barn og beredskap. Uten en plan for barna svekker vi både tryggheten hjemme og robustheten i totalforsvaret.
– Det er en misforståelse at barnepalliative tjenester kun tilbyr støtte og hjelp når barnet ligger for døden. Det handler om at hele familien skal ses og støttes. Ikke bare barnet, skriver Holthe Lorentzen.
Helsedirektoratet har myket opp sæddonorreglene. Før kunne hver sæddonor kun få åtte barn fordelt på seks familier. Nå er maksgrensen for antall barn fjernet.
Mange barn blir stående alene når sorgen rammer familien. Helsevesenet skal sørge for trygge og gode tjenester også til mindreårige pårørende, men tilbudet er ofte mangelfullt.
Helsesykepleiere møter stadig flere barn og familier med komplekse behov, men får stadig færre ressurser. Når kapasiteten sprenges, mister vi muligheten til å forebygge – og problemene vokser.
Sykepleierne trenger både kunnskap og mot i møte med barn og familier der de mistenker barnemishandling.
– Rundt 7500 familier i Norge har alvorlig syke barn. De får ikke god nok hjelp i dag. Vi er ikke imot tilbud som barnehospice, men vi må starte med det grunnleggende først, skriver forbundslederen.
Evenes kommune tilpasser turnuser og insentiver for å sikre sykepleierkompetanse. Tiltakene treffer også familienes behov med boligtilbud og jobbmuligheter.
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser trenger tid og trygg oppfølging. Når behandlingen forkortes, må familier og hjelpeapparat bære ansvaret for stabiliteten de trenger.
– Det var ekkelt å gå rundt som en smittekanon. Jeg følte meg jo frisk, men jeg kunne ha smittet både kolleger og familie, sier intensivsykepleier Håkon Moen Stokvold.