fbpx Nå er maksgrensen på barn per sæddonor fjernet i Norge Hopp til hovedinnhold

Nå er maksgrensen på barn per sæddonor fjernet i Norge

Illustrasjonen viser mange sædceller på svøm.
OPPMYKNING AV BIOTEKNOLOGILOVEN: Det betyr at familier som benytter seg av sæddonor ved assistert befruktning i Norge, har mulighet til å få samme genetiske far til alle barn de måtte ønske å få på denne måten. Illustrasjon: Mostphotos

Helsedirektoratet har myket opp sæddonorreglene. Før kunne hver sæddonor kun få åtte barn fordelt på seks familier. Nå er maksgrensen for antall barn fjernet.

Oppmykingen av Bioteknologiloven betyr at familier som benytter seg av sæddonor ved assistert befruktning i Norge, har mulighet til å få samme genetiske far til alle barn de måtte ønske å få på denne måten. Tidligere risikerte de at de måtte finne en ny donor om taket på åtte barn var nådd for donoren de benyttet sist, melder Vårt Land.

De nye reglene trådte i kraft samme dag de sendt ut – 7. februar.

Fornøyd klinikk, splittet råd

«Dette er nyheter som må feires», skriver Livio IVF-klinikken Oslo på sin Facebook-side, og er ikke alene om å være fornøyd med at det blir enklere for familier å få samme far til barna sine.

Det har likevel vært noe skepsis, blant annet fra et splittet Bioteknologiråd som påpeker at det nå åpnes for at det kan bli flere barn som uvitende er halvsøsken.

Sp og KrF var mot regelendringen, med henvisning til risikoen for at halvsøsken kan få felles barn og at denne risikoen vil øke når grensen på maks åtte barn per sæddonor fjernes. Barn kan få vite identiteten til donor når de fyller 18 år, men Stortinget vil vedta å senke aldersgrensen til 15 i år.

2000 fødte barn med sæddonor

Norge har imidlertid ganske stramme regler. Ifølge Vårt Land kan for eksempel danske donorer «bare» levere sæd til 12 kvinner hver, etter en innstramming fra maks 25 kvinner per donor i 2012.

Av rundt 2000 barn født etter assistert befruktning i Norge per år er omkring 300 unnfanget ved hjelp av sæddonasjon, inkludert sæd kjøpt i Danmark.

Les også:

Førti år med prøverørsbarn

Portrett av Louise Brown, verdens første prøverørsbarn.
FØRST UT: Verdens første prøverørsbarn, Louise Brown, viser frem inkubatoren hun en gang befant seg inne i. Foto: Chris Radburn / Pa Photos / NTB Scanpix

25. juli kan den britiske tobarnsmoren Louise Brown feire sin 40-årsdag. Hun er det aller første av verdens nå totalt åtte millioner prøverørsbarn.

De siste 40 årene har det blitt født anslagsvis åtte millioner prøverørsbarn, det vil si barn unnfanget ved hjelp av befruktning utenfor livmoren.

Dette ifølge Icmart, en internasjonal komité som overvåker utviklingen innen ulike former for assistert befruktning.

En halv million i året

Doktor David Adamson fra Icmart la frem de ferske anslagene under en konferanse i Barcelona 3. juli, melder forskningsnettstedet Eurekalert.org.

Tallene er basert på innrapporterte data fra regionale registre rundt om i verden, og inkluderer både IVF (in vitro fertilisering) der spermier blandes med utvalgte egg, og ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) der én enkelt sædcelle injiseres i et egg.

Komiteen anslår at det på verdensbasis for tiden fødes rundt en halv million babyer årlig, som følge av drøyt to millioner forsøk på kunstig befruktning.

Flest i Spania

Spania er det landet i Europa der det uføres flest slike forsøk (rundt 120 000 årlig), med Russland og Tyskland på andre- og tredjeplass.

Tall fra organisasjonen Eshre (The European Society of Human Reproduction and Embryology) viser ellers at sjansen for graviditet etter embryoinnsetting ligger stabilt på cirka 36 prosent i europeiske land.

For eggdonasjon og ved bruk av frosne embryoer, har suksessraten økt de siste årene, mens utviklingen har vært aller mest positiv når det gjelder behandlinger med frosne egg.

Kontroversielt

Da Louise Brown kom til verden for 40 år siden på Royal Oldham Hospital, var hun svært kontroversiell. Politi måtte holde vakt utenfor fødestuen, og familien skal ha mottatt både hatbrev og støtteerklæringer.

Religiøse ledere har også hatt sterke meninger om saken. Riktignok gratulerte kardinal Albino Luciani, som senere skulle bli pave Johannes Paul I, foreldrene til Louise, men han sa samtidig at IVF skapte spørsmål som ville kreve dype, moralske svar.

I 1987 kom så den katolske kirken med en veiledning om assistert befruktning kalt << Donum Vitae >>.

Her ble det uttrykt aksept for fertilitetsfremmende tiltak der unnfangelsen fortsatt foregikk gjennom sex. Metoder der sex ble erstattet av teknologi, som ved IVF og inseminasjon, ble derimot erklært umoralske.

Norske forhold

Norges første prøverørsbarn, Helene Løvland Rosendahl, ble født 27. juni 1983 på Ullevål universitetssykehus, etter å ha blitt unnfanget på en klinikk i England.

I fjor ble det ifølge NTB anslått at rundt 40 000 norske barn – drøyt 10 000 av dem tvillinger – til da var kommet til verden ved hjelp av assistert befruktning.

I 2016 ble det født rundt 2500 prøverørsbarn her i landet.

Fakta om assistert befruktning
  • Assistert befruktning inkluderer ulike metoder for å befrukte egg ved ufrivillig barnløshet.
  • Mest vanlig er In vitro fertilisering (IVF), såkalt prøverørsmetode, som innebærer at egg hentes ut fra kvinnens eggstokker og befruktes av mannens sæd i en glasskål, for så å føres opp i kvinnens livmor der egget fester seg og utvikles videre som ved en naturlig befruktning.
  • Den britiske forskeren Robert Edwards fikk Nobelprisen i medisin i 2010 for å ha utviklet metoden.
  • Teamet til Edwards prøvde fra 1968 til de lyktes i 10. november 1977.
  • Verdens første «prøverørsbarn», britiske Louise Brown, var en sensasjon da hun kom til verden i Oldham i England 25. juli 1978
  • Det første barnet unnfanget ved assistert befruktning i Norge, ble født i 1984.
  • Metoden var svært omstridt, også i Norge.
  • I Norge tilbys ulike former for assistert befruktning til heterofile eller lesbiske par, men ikke til enslige. Forbud mot surrogati utelukker også at homofile par kan få hjelp til å få egne barn.
  • Sæddonasjon er tillatt, men sæddonor kan ikke være anonym.
  • Eggdonasjon er tillatt i de fleste europeiske land, men ikke i Norge. I mange år er det blitt lovet at loven skal revideres.
  • Bioteknologirådet gikk i 2012 inn for å tillate eggdonasjon.

(Kilder: Helsedirektoratet , Bioteknologirådet, snl.no, NTB)