Nyhetsstudio

(NTB): Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økte med 200 fra 2023 til 2024. Antallet har økt med 16 prosent de siste fire årene.

I fjor var antall legeårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten totalt 7188. Det betyr 200 flere årsverk enn året før.

De siste fire årene har antall legeårsverk totalt økt med nesten 1000, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økningen i perioden 2020 til 2024 tilsvarer hele 16,1 prosent i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og 2,9 prosent fra 2023 til 2024.

I samme periode har driftskostnadene til kommunehelsetjenesten økt med 43,6 prosent og er nå oppe i 33.928.540 kroner. Fra 2023 til 2024 har driftsutgiftene økt med 4,1 prosent.

Regjeringen foreslår å endre loven slik at videregående skoler kan få mer informasjon om elever fra ungdomsskolen. Det skal blant annet gjøre det lettere for skolene å ta imot elever med voldshistorikk, og ivareta medelever og ansatte.

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

– Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupperinger, er det viktig at skolene kan dele informasjon med hverandre når eleven bytter skole, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I dag er det få opplysninger som kan deles uten at eleven eller foreldrene samtykker. 

Dagens regler ble innført under forrige regjering i 2021, og Arbeiderparti-regjeringen startet høsten 2024 arbeidet med å se på mulige forbedringer av lovverket.

Kunnskapsdepartementet foreslår å endre loven slik at skolene kan dele personopplysninger om elever som er nødvendige for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Både ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, og ved andre skolebytter.

(NTB): Hørselshemmedes Landsforbund har vedtatt å bytte navn til Hørselsforbundet for å favne bredere.

Vedtaket på landsmøtet i Trondheim ble gjort med overveldende flertall.

Mer enn én million nordmenn har problemer med hørselen, og det blir stadig flere, ifølge foreningen.

– Hørsel angår oss alle. Med dette navnebyttet ønsker vi å åpne opp organisasjonen og bli mer inkluderende. Begrepet «hemmet» har utspilt sin rolle, og det nye navnet er dekkende for alle de typer hørselsutfordringer som våre medlemmer har, sier avtroppende forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen i en pressemelding.

Hørselstap er en naturlig del av det å bli gammel. Siden folk blir eldre nå enn før, blir det også flere med dårlig hørsel. Samtidig får flere unge nedsatt hørsel av støy, skader eller sykdom, påpeker forbundet, som har 68.000 medlemmer.

Dermed er det verdens største hørselsorganisasjon og Norges største organisasjon for personer med funksjonsnedsettelse, ifølge forbundet selv.

(NTB) Unge menn er dårligst i klassen til å gi blod i Sverige. De forklarer blant annet at de er redde for nåler.

I fjor ga 1,3 prosent av menn mellom 18 og 24 år blod, ifølge tall fra Socialstyrelsen. I befolkningen som helhet var det 2,8 prosent mellom 18 og 64 år som donerte blod i Sverige i fjor.

Ifølge Socialstyrelsen må Sverige doble andelen blodgivere til 5 prosent av befolkningen for å kunne oppfylle sykehusenes behov og for å styrke samfunnsberedskapen ved kriser, ulykker eller krig.

Nye ventetidstall for mai viser at det aldri har vært færre pasienter i helsekø. Ventetiden for påbegynt helsehjelp er redusert med seks dager siden mai 2024 og ventetid for ventende er redusert med nesten en hel måned på ett år. Også fristbruddene går nedover.

– Jeg er veldig glad for å se at Ventetidsløftet gir resultater, og jeg vil rette en stor takk til helsepersonell som virkelig har stått på. Vi ser nå at det ambisiøse målet for 2025 er godt innen rekkevidde. Helse Vest og flere helseforetak er der allerede. Vi kommer til å fortsette arbeidet og følge med på at vi har kontroll på interne ventelister slik at folk får hjelpen de skal ha, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Vista Analyse er valt som leverandør etter ei offentleg anskaffing utført av Helse- og omsorgsdepartementet.

Bakgrunnen er eit stortingsvedtak frå februar i år (stortinget.no), der Stortinget bad regjeringa om å sørge for ei open og uavhengig analyse av Helseplattforma.

Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon og formålet er å etablere eit faktabasert kunnskapsgrunnlag.

– Det er inga løyndom at det har vore fleire utfordringar med Helseplattforma, og eg er derfor samd med vedtaket Stortinget gjorde tidlegare i år og ønsker denne analysen hjarteleg velkomen. No ser eg fram til å få meir kunnskap om fordelar og ulemper ved Helseplattforma, for både sjukehus, kommunar, fastlegar og pasientar, seier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i ei pressemelding.

(NTB): Norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre får generelt færre fysiske diagnoser fra spesialisthelsetjenesten enn barn av norskfødte foreldre, viser en ny studie.

Det er særlig norskfødte med to innvandrerforeldre og barn av en mor som er innvandrer og en norskfødt far som blir sjeldnere diagnostisert, viser en folkehelsestudie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ungdommer med en norskfødt mor og en far som er innvandrer, derimot, har litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer.

– Selv om vi ikke kan utelukke at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, tyder funnene på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Forskerne analyserte helsedata om mer enn 1,5 millioner personer i aldersgruppen 16–30 år hentet fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. De fokuserte på 37 grupper av fysiske helseproblemer diagnostisert mellom 2008 og 2022.

– Vår studie viser tydelig at ungdommer med innvandrerforeldre har lavere sannsynlighet enn sine jevnaldrende for å bli diagnostisert med et fysisk helseproblem i spesialisthelsetjenesten, noe som tyder på at det finnes barrierer til å søke og motta helsehjelp i denne gruppen, sier Kjøllesdal.

Likevel mener hun det trengs det virkelig videre forskning før vi kan forstå det store bildet og komme med anbefalinger.

Ergoterapeuter kan behandle håndartrose like trygt og effektivt som revmatologer, viser en ny studie fra Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital. Det kan redusere ventetid, kutte kostnader og gi pasientene raskere hjelp.

Håndartrose rammer mange – særlig kvinner – og kan gjøre vanlige hverdagsoppgaver som å kneppe knapper vanskelige. Nå viser en omfattende, randomisert studie at ergoterapeuter trygt kan ta over behandlingen av håndartrose i spesialisthelsetjenesten.

Studien, som er gjennomført ved Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital, viser at kvaliteten på behandlingen er like god, samtidig som kostnadene er lavere når ergoterapeuter leder forløpet, skriver sykehusene i en pressemelding.

 Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Rheumatology.

– Studien vår viser at det er trygt og kostnadseffektivt med et ergoterapeutledet forløp, og at kvaliteten på behandlingen er like god, sier professor Ingvild Kjeken, som har ledet studien.

Kostnadene reduseres fordi mange pasienter uansett henvises videre til ergoterapeut etter et møte med revmatolog. Ved å gå direkte til ergoterapeut unngår man unødvendige konsultasjoner.

Men dagens regelverk er en hindring: Ergoterapeuter kan ikke rekvirere røntgen eller signere Nav-søknader, selv når de er ansvarlige for behandlingen.

For å gi pasientene raskere hjelp har forskerne også utviklet en mestringsapp, som gir informasjon og treningsveiledning uten behov for henvisning. 

– Foreløpige resultater viser at appen er nyttig, men CE-merkingskravene forsinker innføringen, sier Kjeken.

Studien er finansiert av blant annet Norges forskningsråd og Norsk Revmatikerforbund. Nå skal forskerne undersøke hvordan oppgavedelingen og digitale verktøy kan tas i bruk i praksis.

Prosjektet Helgelandssykepleier får ti millioner i støtte for å rekruttere, utdanne og beholde sykepleiere i regionen.

Pengene kommer fra Helse Nord, og målet er tydelig: å sikre helsetjenesten på Helgeland med flere sykepleiere – både nå og i fremtiden, melder Helgelandssykehuset i en pressemelding.

– Dette er en gledens dag for Helgeland, sier Trine H. Gretesdotter, HR-sjef i Helgelandssykehuset og leder for det faglige samarbeidsutvalget (FSU).

Bak prosjektet står et bredt samarbeid mellom kommunene på Helgeland, sykepleierutdanningene ved Nord universitet og VID vitenskapelige høgskole samt en rekke regionale aktører.

Prosjektet bygger videre på erfaringene fra Helgelandsmodellen – en desentralisert utdanning i samarbeid mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner – og skal gjennomføres over fem år. Arbeidet deles inn i fire områder: rekruttering til sykepleierutdanning, oppfølging av studenter og nyutdannede, stabilisering i yrket og følgeforskning.

– En slik regional satsing finnes ingen andre steder i Norge, sier Silje Paulsen, rådgiver i Helgelandssykehuset.

Prosjektet inkluderer også samarbeid med reiselivsnæringen. Visit Helgeland skal bidra til å vise frem Helgeland som et attraktivt sted å leve, jobbe og studere.

– Studenter og helsearbeidere er også turister i egen region, og gode opplevelser kan bidra til at flere ønsker å bli, sier daglig leder Kitt Grønningsæter.

Over 700 mennesker fra hele verden har vært samlet i Stavanger denne uka for å diskutere et av de største globale utfordringene i utdanningssektoren – mobbing.

Konferansen ble for første gang holdt i Stavanger og i Norge – nettopp det landet og byen der mobbeforskningen kom skikkelig i gang på 80-tallet. Også en pionér innen mobbeforskning Erling Roland er til stede under konferansen, og i går kveld fikk han tildelt en ærespris for hans dedikerte arbeid med mobbeforskning over mange tiår.

Allerede i 1983 spilte han en nøkkelrolle i utformingen av Norges første landsomfattende kampanje mot mobbing i skolen, skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding. 

På den tiden var den rådende oppfatningen at mobbing hovedsakelig skyldtes vanskelige familieforhold og elevenes personlighet.

Ida van der Hagen, Marie Fagerheim Sørbøe, Emma French Saltveit og Andreas Pedersen Agasøster er nyutdannede jordmødre og klare for å jobbe i Helse Fonna.

«Velkommen til verdens beste yrke», skriver Føde/barsel og gynekologisk avdeling på Haugesund sykehus på Instagram.

(NTB): I alle bedrifter er det trolig kolleger som ikke har lyst til å gå på jobbens sommerfest. 15 prosent sier at årsaken er drikkepresset.

De synes for eksempel det er krevende å måtte forklare hvorfor de ikke vil drikke.

– Når vi ser at mange dropper festen eller gruer seg for å gå, da må vi gjøre noe med drikkekulturen eller festkulturen, sier fag- og kommunikasjonsleder Camilla Lynne Bakkeng i Akan.

Sesongen for sommerfest går i full gang nå. Kompetansesenteret Akan, som jobber blant annet med forebygging av rus i arbeidslivet, oppfordrer bedriftene til å spørre om hvordan vi vil ha det når vi drikker sammen. De anbefaler at man blir enige om noen kjøreregler, får avklart hvordan man løser det, om det blir ubehagelig.

I undersøkelsen de har gjort, svarer 15 prosent at de har ganske lite lyst til å gå på jobbfester på grunn av drikkepress. 10 prosent svarer også at de det siste året har droppet jobbfest på grunn av drikkingen der.

Ikke overraskende svarer 14 prosent av de spurte at de er mindre effektive på jobb dagen derpå. Med tanke på at vi har omkring 2,9 millioner sysselsatte i Norge, betyr det at vi har et stort antall ansatte med redusert arbeidsprestasjon dagen etter en fest.

Akan forteller at de mottar omkring 800 henvendelser i året, og mange spørsmål er også om hendelser fra fester med jobben. Derfor oppfordrer de bedriftene om å snakke sammen i forkant av festen for å avstemme forventningene og inkludere.

Regjeringen har satt av rundt 1,2 milliarder kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Seks sentre får rundt 200 millioner kroner hver over denne perioden.

Ett av sentrene – Norwegian Centre for Embodied KI» – skal forske på robotsystemer med innebygd KI, som kan tas i bruk av både Forsvaret, maritim sektor, transport og helse. Der er flere universiteter koplet på, samt Statens vegvesen, Hovedredningssentralen og Kongsberg.

En ny ultralydmetode utviklet ved NTNU, kalt «blood speckle tracking», viser lovende resultater for å måle hjertets fylkingsfunksjon hos barn. Den gjør det mulig å visualisere blodstrømmen i hjertet mer detaljert enn tradisjonell ultralyd.

– Hovedmotivasjonen er å bedre vår diagnostikk og måling av diastolisk funksjon hos barn, for tidligere å kunne sette inn tiltak, sier Kristian Sørensen, nyfødtlege, barnekardiolog og ph.d.-kandidat.

I sin doktorgrad undersøker han om metoden kan beregne trykkforskjellen i venstre hjertekammer, et mål på hvor effektivt hjertet fylles. Studien omfatter flere hundre barn, dyreforsøk og matematiske modeller.

- I mine øyne har vi nå lagt et godt grunnlag og kan se nærmere på hvordan dette kan brukes til å evaluere effekt og predikere behov for behandling. Det håper vi å komme i gang med til høsten. Vi har konkrete planer for det i samarbeid med barnesykehuset i Toronto, sier Kristian Sørensen.

Siden februar har Carina Wollan Myhre vært konstituert kommunalsjef for pleie og omsorg i Kristiansund kommune. Fra 1. september går hun inn i en nyopprettet stilling som kommunalsjef, og blir del av kommunens toppledelse. Kommunedirektør Arne Ingebrigtsen karakteriserer det som en fantastisk ansettelse for å håndtere alle de krevende endringene kommunen står overfor, ifølge Tidens Krav.

Carina Wollan Myhre er sykepleier og har videreutdanning i diabetessykepleie og velferdsteknologi. Hun har lederutdanning og lang erfaring som leder.

(NTB): Overføring av helseopplysninger til den omstridte Helseplattformen, fører til feil og mangler, ifølge en overlege. Leger frykter for pasientsikkerheten.

Ting gikk ikke etter planen da 25 år med pasientopplysninger skulle overføres fra det gamle systemet i Helse Midt-Norge denne våren, melder NRK. De nevner dokumenter som forsvinner, manglende beskrivelser av operasjoner og feil datoer.

– Vi har sett at det er mange feil, og at det er ting som ikke blir overført, sier overlege Kristin Helset ved seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved St. Olavs hospital.

Helset er en del av et nettverk av tillitsvalgte og leger i helseregionen som har slått seg sammen for å varsle om konsekvensene av Helseplattformen.

Etter at de sendte brev til myndighetene der de påpeker flere feil som gjør at de må bruke to systemer parallelt, ble fullføringen av arbeidet utsatt til høsten. Så langt er halvparten av rundt 200 millioner dokumenter overført.

Administrerende direktør Jan Frich i det regionale helseforetaket mener overføringen til det nye systemet går som planlagt. Han er ikke kjent med at data har gått tapt.

– Omtrent halvparten av dataene er flyttet over, så man vil nok oppleve at dette ikke er komplette ennå, sier han.

Erin Beate Bjørkeli har i en avhandling utviklet og testet metoder som bruker kunstig intelligens, nærmere bestemt dyplæring, for å gjøre det enklere å tolke og for å forbedre bildekvaliteten i MRSI. 

Disputasen er 23. juni, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Arbeidet består av tre studier: 

I den første viser avhandlingen at en datamodell kan skille mellom svulst og frisk hjernevev direkte fra ubehandlet data. 

I den andre brukes mer avanserte algoritmer for å øke bildeoppløsningen til MRSI-bilder. 

Den siste studien undersøker hvordan MRSI-bilder med høyere oppløsning kan bidra til å forbedre diagnostikken av gliom når det brukes sammen med PET-avbilding.

(NTB): Aldersgrense på 15 år for sosiale medier, mobilfri skole og forbud mot markedsføring mot barn er blant grepene regjeringen vil ta for å skjerme barn fra uheldig digital påvirkning.

I planen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget foreslås følgende tiltak:

* Innføre en aldersgrense på 15 år for sosiale medier.

* Slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier.

* Ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene og forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn.

* Holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen.

* Ha klare skjermråd til befolkningen.

* Styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst.

Herlof Nilssen er sivilingeniør og tidligere administrerende direktør for Helse Vest RHF, og har en omfattende styreerfaring. Han overtar vervet som syreleder i Helse Møre og Romsdal umiddelbart.

Han overtar etter Ingve Theodorsen, som har ledet styret siden mars 2018. Styrehonoraret videreføres og er på 290 620.

– Åpningen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal på Hjelset var en verdig avslutning for all innsatsen han har lagt ned for helseforetaket, sier styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge.

Helse Møre og Romsdal er underlagt Helse Midt-Norge. 

Siri Nesje Håndlykken og Camilla Hol er nyutdannede uroterapeuter på kirurgisk sengepost på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Som uroterapeuter har de spesialkompetanse om urologiske tilstander, og utredning og behandling av plager knyttet til blærefunksjon og vannlating. De kan jobbe med alle kjønnsidentiteter i alle aldre. 

Totalt er de nå tre uroterapeuter på sengeposten.

Siri Nesje Håndlykken og Camilla Hol har skrevet fordypningsoppgave om å ivareta seksuell helse etter behandling for prostatakreft og sett på partners erfaringer. De fant at partner blir oversett i etterkant av slik behandling, og at seksuell helse er underkommunisert i helsetjenesten. Dette forteller sengeposten på Instagram.

«Eldreomsorg og seniorpolitikk er viktige hjertesaker for meg», sier Synne Berger Norum til lokalavisen Raumnes. Fra 1. august er hun ny seniorkontakt i Nes kommune i Akershus, og kommer fra jobb som daglig leder på Nes frivilligsentral.

Synne Berger Norum er utdannet sykepleier, og understreker at hun som seniorkontakt skal jobbe på systemnivå, og ikke individnivå. Hun sier hun blant annet vil jobbe med å markedsføre og synliggjøre tilbudene som allerede fins for eldre i kommunen.

En ny studie har presentert lovende resultater for pasienter med primær skleroserende cholangitt (PSC), en sjelden og alvorlig leversykdom. Rundt 1500 personer lever med sykdommen i Norge. Studiet viser at medisinen Norurso, en syntetisk gallesyre, påvirker pasientenes gallesyrer i positiv retning, skriver Universitetet i Oslo på hjemmesidene.

I studien deltok 300 pasienter med PSC som ble trukket ut til å enten å få aktiv medisin (Norurso) eller placebo. Verken pasientene eller forskerne fikk vite hvem som fikk medisinen, og hvem som fikk placebo.

– Selv om medisinen ser ut til å bremse sykdommen noe, er det fortsatt sykdomsaktivitet hos flere av pasientene i behandlingsgruppen i studien, forteller professor Tom Hemming Karlsen, som leder Norsk senter for PSC (NoPSC).

– Det viser at det fortsatt er behov for mer forskning på behandlinger mot PSC fremover.

USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.

Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.

Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge. Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent.

Arbeidet med å migrere helsedata fra det gamle journalsystemet Doculive til Helseplattformen er i rute. I løpet av juni 2025 skal rundt 180 millioner dokumenter i 1,2 millioner pasientjournaler være overført, skriver Helse Midt-Norge på deres nettsider.

– Det er svært gledelig at prosjektet går som planlagt, sier Trude Basso, fagdirektør i Helse Midt-Norge RHF. 

Sykehusene i Midt-Norge er de eneste i verden som fortsatt benytter det gamle journalsystemet Doculive. Etter at alle sykehusene i regionen har innført Helseplattformen som journalsystem, har Helse Midt-Norge besluttet å avvikle Doculive.  

(NTB) En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.

Kols tar i dag årlig livet til om lag 3000 nordmenn.

Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.