Fra babyshower til barselbrøl

«Du kan skylle den opp i vasken», var svaret jeg fikk fra barnepleieren på et sykehus et sted i Norge, da jeg som nybakt tobarnsmamma spurte om å få en ny nettingtruse fordi den gamle var tilsølt med blod. Frekk som jeg var, snek jeg meg inn på lageret på barselavdelingen og stjal en ny. Allerede da, som 22-åring, gjorde jeg meg noen tanker om hva sparetiltak kan gjøre med barsel-tilbudet.

Vi leser om kvinner som er bekymret fordi de har lang reisevei til fødeavdelingen, og om jordmødre som føler at de jobber på et samlebånd heller enn som profesjonsutøvere.

I disse dager kan vi lese i avisene om gravide som på grunn av sommerstengt fødeavdeling må kjøre tre timer i egen bil med et dødt barn i magen. Vi leser om ABC-klinikken på Ullevål, som av økonomiske hensyn må stenge i helgene, og om jordmødre, gravide og barselkvinner som er fortvilet over utviklingen. Vi leser om kvinner som er bekymret fordi de har lang reisevei til fødeavdelingen, og om jordmødre som føler at de jobber på et samlebånd heller enn som profesjonsutøvere.

Berit Mortensen har skrevet boken «Barselbrølet – hvordan skape verdens beste fødselsomsorg». Mortensen er jordmor med mange års erfaring fra ulike deler av helsevesenet og førsteamanuensis i jordmorfag. Boken er et interessant bidrag i debatten.

«Barselbrølet» innledes med to fødselshistorier: en fra da hennes bestemor fødte hennes mor, og en fra dagens moderne sykehus. De to historiene lar oss ane litt av hva som kommer: Under bestemorens fødsel lar forfatteren oss lese at jordmoren «benytter alle sanser for å få med seg fødselens dynamikk», hun forbereder seg i ro og mak, hun lytter, lukter, ser og hører mens hun hjelper kvinnen trygt gjennom fødselen.

I det neste eksempelet er det teknologiske hjelpemidler og travle vakter der jordmødrene knapt får tid til å spise mens de løper mellom fødestuene og håndterer flere fødsler samtidig uten å ha muligheten til å gi individuelt tilpasset oppfølging: «Jeg fikk ikke mulighet til å være den jordmora jeg vil være».

Parallelt med at samfunnet og helsevesenet har utviklet seg, har antallet institusjoner der kvinner kan føde, blitt redusert fra over 180 til knapt 45.

Og så påpeker hun helt korrekt at den medisinske utviklingen også har bidratt til tryggere fødsler, og at mødre og barn overlever svangerskap og fødsler de ikke ville kommet levende fra for noen år siden. Men forfatteren argumenterer også tydelig for normaliteteni et svangerskap og en fødsel, og hvorfor det er viktig å ta vare på nettopp det.

Parallelt med at samfunnet og helsevesenet har utviklet seg, har antallet institusjoner der kvinner kan føde, blitt redusert fra over 180 til knapt 45. Mortensen legger vekt på at sentralisering, effektivisering og ønsket om standardisering har bidratt til dette. Redusert liggetid for barselkvinner er et av resultatene av effektiviseringen. 2,6 døgn var gjennomsnittet i 2021. I 2001 var det 4.

Hva mister vi på veien, spør hun. Mortensen er bestemt: Omsorgen for den fødende, for barselkvinnen, for barnet og for den nye familien lider under en fødselsomsorg som er skåret til beinet. Når medier skriver om politikere som «trumfer faglighet» ved å vedta opprettholdelse av reduserte fødetilbud, snur hun på det: «Er det ikke heller en politisk oppgave å sikre fagligheten»?

Kampen for et forsvarlig fødetilbud, satsing på kvinnehelse og god barselomsorg handler ikke bare om de fødende, men også om likestilling og om kvinners posisjon i samfunnet.

Ved å ta oss gjennom historien fra oldtiden og frem til i dag viser forfatteren at fødsels- og barselomsorg også er kvinnekamp. Fødselshjelp og barselomsorg har vært en viktig del av samfunnet i mange tusen år. Men kvinners behov og status har blitt sterkt utfordret. Kirkens behov for kontroll over kvinner førte både til at jordmødre ble brent på bål som hekser, og til at det ble satt grenser for hvor lenge en kvinne kunne amme, fordi amming forhindret graviditet.

Slik tvinger Mortensen leseren til å se at kampen for et forsvarlig fødetilbud, satsing på kvinnehelse og god barselomsorg ikke bare handler om de fødende, men også om likestilling og om kvinners posisjon i samfunnet. Et grelt eksempel på en økonomisk prioritering fra nyere tid er inntekten sykehusene får for en ukomplisert, normal fødsel uten medisinske inngrep: 13 000 kroner (2022). Til sammenlikning tjener sykehuset 20 000 kroner på en 30 minutters prostataoperasjon.

Forfattere argumenterer godt for hvorfor en god fødselsomsorg er viktig og verdt å satse på.

Til slutt oppsummerer Berit Mortensen kort hva hun mener skal til for at vi skal skape verdens beste fødselsomsorg. Som leser kan man være enig eller uenig, men boken legger uansett opp til en videre debatt. Forfatteren argumenterer godt for hvorfor en god fødselsomsorg er viktig og verdt å satse på. Noen av problemstillingene i boka kan også være overførbare til den generelle debatten om prioriteringer i helsevesenet og satsing på kunnskap og kvalitet.

«Barselbrølet» er ingen lang bok, men de 150 sidene inneholder både politisk argumentasjon, historie og faglig kunnskap. For den interesserte leser er det også kildehenvisninger bakerst. «Barselbrølet» er et godt bidrag i den videre diskusjonen om fødselsomsorgen, og du får jo lyst til å brøle med.