Helseskadelig arbeidstid og hva vi kan gjøre med det

En undersøkelse foretatt av Transportøkonomisk institutt i 2012 viste at nesten halvparten av dødsulykkene i trafikken i en femårsperiode inkluderte en fører som enten var på vei til eller fra arbeid, eller kjørte i arbeid. Mange av disse var på vei hjem fra nattskift eller på vei til tidlig dagskift. Selv har jeg også kjørt hjem fra jobb i halvsvime etter nattevakt. Så selv om det er anekdotisk, kan jeg skrive under på at oppmerksomheten som bilfører er svekket etter en søvnløs natt.

Mange turnusarbeidende sykepleiere vil også kjenne seg igjen i det å ligge på sofaen som et slakt etter jobb, uten evne eller ork til å gjøre noe annet fornuftig. Ofte etter vakter med kort hviletid mellom, med det forskerne kaller «quick returns»: sent ferdig på jobb om kvelden, opp tidlig dagen etter og på jobb igjen etter noen timer dårlig søvn. Ikke bare sliter man seg ut ved å gå vakter som ens egen indre klokke protesterer mot, det er også en arbeidstidsordning som i stor grad påvirker kvaliteten på tiden man har fri. Dessuten, denne tilstanden oppstår ikke plutselig på vei hjem, vi kan også anta at man har vært uopplagt de siste timene på jobb. Med ansvar for alvorlig syke pasienter går det an å spørre seg hvor forsvarlig det egentlig er.

«Arbeidstider til å leve med», er tittelen på innledningen i Ebba Wergelands nye bok «Med fare for liv og helse – uforsvarlige arbeidstider og hvordan vi avskaffer dem». I innledningen legger hun vekt på at lovverket som setter grenser for arbeidstiden vår, er en viktig del av velferdsstaten. Det skal være mulig «å ha et fullverdig liv utenom jobben». Wergeland uttrykker bekymring for utviklingen. Bekymring for den såkalte «fleksibiliteten», og at reglene for arbeidstid tøyes i alle retninger – også av partene i arbeidslivet. Jobb-fritid-balansen er viktig å ivareta, og arbeidstidsordninger som truer helsa til arbeidstakerne, må avskaffes, mener hun. Det er lett å være enig. Ikke bare skal vi ha god arbeidshelse, men vi skal også ha god livshelse. Arbeid skal kunne kombineres med familieliv og det å være en aktiv deltaker i samfunnet ellers. I mange yrker er ikke dette en selvfølge.

For en tid tilbake frarådet jeg arbeidsgiver å la en ansatt kunne jobbe fem nattevakter på rad. De hørte på mine råd, men det var muligens lite populært. For som ledere av og til sier; «De vil det jo selv». Dette har vi som tillitsvalgte hørt mange ganger. Men betyr det at de vil det selv, at det dermed uten videre er bra? Hva med pasientsikkerhet, hva med helseeffekter på lang sikt. Og hva med evnen til å vurdere egen skikkethet?

Ifølge Ebba Wergeland reduseres evnen til selv å vurdere egen årvåkenhet omvendt proporsjonalt med antall våkne nattetimer. Jo flere våkne netter man har bak seg, jo mindre opplagt og ukonsentrert er man. Samtidig viser studier at forsøkspersoner har vurdert egen konsentrasjonsevne og våkenhet som bedre etter flere nattevakter på rad, selv om den i praksis var blitt dårligere. Det kan sammenliknes med å ha promille; troen på egne evner blir høyere jo mer man drikker, men i realiteten er det ikke slik.

Boken er liten og oversiktlig med innholdsfortegnelse foran og kildehenvisninger bak. Den er inndelt i fem deler: en som tar for seg helse og de biologiske aspektene ved døgnrytme og søvn, en som handler om problematiske arbeidstidsordninger og en som handler om forsvarlighetsvurdering av arbeidstid. De to siste delene tar for seg historiske årsaker til arbeidsmiljøloven og utviklingen for øvrig med tanke på arbeidstidsordninger og arbeidstidspolitikk. Wergeland skriver: «Det ble sagt at både vi og arbeidsmiljøloven må rette seg etter utviklingen. Men arbeidervernlovene ble tvert imot vedtatt for å styre utviklingen, så den ikke gikk ut over arbeidernes helse og velferd.» Det er ord verdt å merke seg i en tid der økonomi og effektivitet synes å ha forrang over arbeidstakeres helse og velferd.

Som mangeårig tillitsvalgt med stor interesse for feltet arbeidstid og helse er mye av innholdet i denne boken ikke nytt. Det som er nytt, er at mye informasjon som daglig brukes i arbeidet og hyppig letes frem fra ulike kilder, nå er samlet mellom to permer. Og for dem som ikke er like opphengt i arbeidstidsordninger som denne anmelderen, er boken uansett obligatorisk og viktig lesning. Alle tillitsvalgte og verneombud burde ha denne i bokhylla, men ikke minst burde alle ledere med ansvar for arbeidstiden til sine ansatte, ha den.

Mange tillitsvalgte har et forhold til Ebba Wergeland. Hun har gjennom mange år vært en populær og ønsket foredragsholder på konferanser og tillitsvalgtmøter. Som arbeidsmedisiner med mange års erfaring og som tidligere ansatt i Arbeidstilsynet vet Ebba Wergeland også hva hun snakker om når hun snakker om arbeidstid. Og det er derfor vi alle bør lytte til henne.