Gjør det uforståelige ved å eldes og dø litt mer forståelig

Bokanmeldelse

Runar Bakken legger an et kritisk blikk på ideer, holdninger og praksiser i eldreomsorgen. 

Bokfakta

  • Boktittel: Alle vil leve lenge (men ingen vil bli gamle)
  • Forfatter: Runar Bakken
  • Forlag: Fagbokforlaget, 2018
  • Sidetall: 230
  • ISBN: 978-82-450-2157-8
  • Anmeldelse:

    Alderdom forbindes med skrøpelighet og avhengighet, og at gamle mennesker skyves ut fra det levende, pulserende hverdagslivet. Historisk mer håndfast og bokstavelig, og i dag mer på et sosialt og psykologisk plan. Runar Bakken tar opp til debatt det evige menneskelige dilemmaet som tittelen uttrykker. Bakken er sykepleier og dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge og har skrevet en rekke bøker om alderdom, kultur, eldreomsorg, sykepleie og kjønn.   

    Bakken henvender seg særlig til studenter i de forskjellige helseprofesjonene, men boken er interessant også for sykepleieren som har vært lenge i faget. Han skriver fengende, og gjør emnet levende med en veksling mellom teoretiske resonnement og det konkrete, nære gjennom praktiske eksempler og utdrag fra skjønnlitteratur, film og myter. Forlaget kunne imidlertid gjort et grundigere arbeid med å luke ut skrivefeil. Forfatteren har en akademisk stil i språk og utforming, men synes noen steder å forlate den akademiske stilen ved å gå over i ironi. Dette er allikevel et akseptabelt grep av forfatteren; leseren vil ikke være i tvil om Runar Bakkens budskap.

    Forfatteren tar for seg et vidt spenn av emner hvor alderdom og aldring er en fellesnevner. I boken kommer han inn på blant annet det uforståelige ved å eldes og å dø, om integritet, skam, aktivitetsdogmet i den rådende helsepolitikken, kapasitets- og kompetansekrisen i eldreomsorgen og gamle mennesker og seksualitet.

    Boken har to hovedmomenter. For det første at det er en prinsipiell forskjell på alderdom og sykdom. Og for det andre gapet i forståelse mellom den unge helsearbeideren og den gamle, der den gamles erfaring med å eldes kan være en inngang til forståelse og danne en bro mellom den unge og den gamle.

    Boken er aktuell fordi forfatteren problematiserer pågående helsereformer og trender i tiden som for eksempel transhumanisme som vil forhindre aldringsprosessen blant annet ved hjelp av genmodifikasjon. Ønsker vi virkelig å leve evig? spør forfatteren. Bakken setter også søkelys på en endring i synet på eutanasi i samfunnet. Det er ikke usannsynlig at dagens unge, frigjorte kan ønske å bestemme over egen død når de blir gamle og skrøpelige, skriver han.

    Boken har vært tankevekkende lesning. Forfatteren har åpnet opp forståelsen av det jeg tror jeg kjenner og gitt meg nye forståelser ved å løfte fram i lyset ideologi, tro og tradisjon som ligger under rådende holdninger og praksiser. Forfatteren diskuterer både hvordan dagens politikk og praksis i eldreomsorgen er forankret i verdier og tradisjon, og hva som kan skje dersom vi frigjør oss fra verdiene og overlater alt til følelser og individualisme.

    Her kan du lese et intervju med forfatteren: Alle vet de skal dø. Men de glemmer at det først skal leve som gamle