Solid og nyttig om lovverket

Samhandlingsreformen medførte lovendringer, og «omsorgsrett» har blitt etablert som et nytt fag. Dette er derfor en betimelig og interessant bok med viktige oppdateringer om lovendringer, en ny helse- og omsorgstjenestelov samt en ny lov om folkehelse. Boka omfatter beskrivelser av helse- og omsorgsretten med oversiktlig presentasjon av lovenes grunnlag og rekkevidde.

Det gis en oversikt over helselovene og litt historikk og etikk med betydning for jussen, før forfatteren redegjør for rettigheter i primær- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Selvbestemmelse for pasienter og brukere, tvang, forsvarlighetsprinsippet, habilitet, taushetsplikt og dokumentasjonsplikten er deretter tilegnet egne kapitler. De har en grundig gjennomgang med eksempler på rettspraksis og nyttige oppgaver på slutten av hvert kapittel.

Boka egner seg godt for studenter på grunnutdanningen, men også for ledere og ansatte i helse- og omsorgssektoren som ønsker en oppdatering på gjeldende lovverk og eksempler både fra rettssaker og dilemmaer i praksisfeltet. Her er det materiale for seminarer og workshops innenfor temaene etikk, helse- og omsorgsrett.

Boka er rett og slett helhetlig, grundig og omfattende. Den framstår ekstremt godt gjennomarbeidet både fra forlag, forfatter og jusstipendiat Anne Kjersti Befring. Dessverre blir den iherdige kapittelinndelingen et minus. Det er mulig dette er en vanlig struktur i jussen, men ta for eksempel kapittel 1, med sine 37 sider og 24 kapitteloverskrifter. Det blir i meste laget.

Alt relevant lovverk for helsepersonell kan ikke inkluderes i en bok om omsorgsretten. Likevel savner jeg arbeidsretten. I min studietid hadde vi aldri arbeidsmiljøloven på pensum. Det kan virke som om dette ikke har endret seg, og jeg forstår egentlig ikke helt hvorfor.

Det er oppsiktsvekkende når boka stadfester at forsvarlighetsprinsippet sjeldent er prøvet for retten. En kan undres om selv jussen er i ferd med å bli trumfet av økonomien. Det er også slik at samorganisering på tvers av kommunegrenser, eller eventuelt innenfor nye, geografisk større kommuner, vil gi skape nye problemer for øyeblikkelig hjelp. Er det virkelig slik at «minuttene teller» rundt omkring i det landstrakte landet vårt? Burde geografi eller avstander tas eksplisitt inn i loven om retten til øyeblikkelig hjelp og legevakt? Dette problematiseres heller ikke i denne omfattende boka.

Men likevel: Oppsummerende kan jeg ikke få lovprist denne konstruktive boka nok!